P3-Tamanna (24): – Følte at jeg ikke var smart nok til å snakke om politikk

– Da jeg var liten, sa alltid vennene mine at jeg burde bli politiker. Mamma mente jeg burde studere statsvitenskap, men jeg skjønte aldri helt hva de mente med det.

Tamanna er programleder i podkasten «Pålogga» og har tidligere ledet P3-programmet «Mensen». Denne høsten skal hun også få prøve seg som ekte politiker i NRK P3-serien «Latterlig politikk».

Hele oppveksten har hun vært glad i å heve stemmen, engasjere seg, og ta del i diskusjoner. Mange har derfor trodd at den politiske interessen har vært stor hos Oslo-jenta.

– På videregående trodde jeg vel egentlig at jeg var interessert i politikk jeg òg, sier hun til P3.no.

Men denne tankegangen endret seg raskt da hun begynte å studere medievitenskap på Universitetet i Oslo.

– På universitetet begynte folk rundt meg å diskutere politikk. Plutselig fikk jeg en følelse av at shitt, jeg vet ingenting om dette her!

Følelsen av ikke å ha noe fornuftig å komme med i samtalene vokste til en følelse av å være dum.

– Jeg følte at jeg ikke var smart nok til å snakke om politikk.

Synes du politikk er vanskelig?  Sjekk ut «Latterlig politikk» i NRK TV 1. september!

– Noen kan kritisere det du sier

Tamanna forteller at hun alltid klarte å forstå hva det var snakk om. Var det en diskusjon om flyktninger, så skjønte hun begge sider av saken.

En del av utfordringen var å ta del i samtalen med et klart standpunkt. Hun skjønte ikke hvordan så mange kunne engasjere seg på den ene siden av sakene.

– Sannheten er at jeg veldig ofte er nøytral. Og når man da skal finne ut av hva man skal stemme, så blir politikk vanskelig.

Men også i diskusjonene hvor Tamanna hadde gjort seg opp noen egne tanker og meninger, var det vanskelig å snakke høyt.

– Man er jo redd for å komme med egne meninger fordi noen kan kritisere det du sier. Hvis man da ikke har et godt svar, så virker man jo uviten og som noen som ikke kan noe om politikk. Og hvis man ikke kan noe om politikk, så er man jo plutselig ikke et oppegående menneske.

Vanskelig å forstå forskjellen på de politiske partiene? Sjekk ut NRKs partiguide!

– Kjempesårbart å skulle dele

Psykolog Ida Holo tror følelsen til Tamanna er veldig vanlig blant unge voksne. Hun tror tanken på å få beskjed om at man tar feil fører til at mange heller velger ikke å si noe i det hele tatt.

– Det er et vanlig fenomen for mange mennesker å tenke at vi bør kunne veldig mye om et tema før vi skal uttale oss. Den fine siden ved det er at man ikke er alt for påståelig om ting man ikke har peiling på. Ulempen ved det er at man legger lista for høyt, at man ikke tør å si sin mening, selv om man mener noe om temaet.

Holo frykter at denne følelsen kan føre til at unge velger ikke å stemme ved valg.

Hun viser til «bedragersyndromet», et syndrom som innebærer at vi ikke føler oss så kompetente eller smarte som vi føler vi burde være, og at vi er redde for å bli avslørt som inkompetente.

– I tillegg er det kjempesårbart å skulle dele noe av seg selv for andre, særlig i offentligheten. Hva man mener eller hvor man står politisk sett, er et typisk eksempel på dette. Da står man åpen for kritikk, for å bli vurdert negativt eller som ikke «god nok».

Psykologen har et konkret råd til unge som kvier seg for å ta del i samtaler om politikk.

– Hvis du sier hva du mener, kan egentlig ingen ta deg på det. Du har rett til å tenke, mene og føle akkurat det du gjør. Så hvis du legger til «jeg mener» eller «jeg tenker» foran det du uttrykker, så har du alt ditt på det tørre! 

Les også om da SP-politiker Emilie Enger Mehl følte på bedragersyndromet da hun ble valgt inn på Stortinget.

– Et helt annet språk

Selv om 24-åringen har stemt ved hvert valg siden hun ble gammel nok, er hun ærlig på at hun har stemt først og fremst fordi hun har følt at det var noe hun måtte gjøre.

Men Tamanna er i mindretall. Flesteparten av nordmenn på hennes alder stemmer nemlig ikke ved hvert eneste valg.

Tall fra SSB viser at 47 prosent av nordmenn i alderen 20–24 stemte ved kommunevalget i 2019. Ved forrige stortingsvalg var oppslutningen 64 prosent i samme aldersgruppe.

– Jeg forstår veldig godt at unge synes det er vanskelig å stemme. Mange debatter er som et helt annet språk som ikke er forståelig for dem som ikke er engasjert i politikk, sier Tamanna.

20–24-åringene er aldersgruppen med lavest valgdeltakelse. Selv 18- og 19-åringene har høyere valgdeltagelse.

Valgforsker Jonas Stein forteller at det er normalt at flere førstegangsvelgerne enn andregangsvelgerne stemmer.

– Politikk spiller ikke alltid så stor rolle i livet til andregangsvelgerne som det gjør for førstegangsvelgere. På videregående skole bestemmes mye av hverdagen av politiske valg, og man oppfordres sterkt av lærere og medelever til å stemme, men når man er ferdig der, er det lett at politikken blir mindre konkret og mer abstrakt.

Stein forteller at det ikke er en unaturlig følelse å kjenne på at det er vanskelig å velge parti. Han tror det er lurt å huske på at det er helt lov å bytte parti til neste valg.

– Å finne et parti er ikke som å finne en ektefelle. Ingen er hundre prosent enig med det man stemmer. For mange kan det like gjerne være greit å heller fokusere på partiet man er minst uenig med.

Finne sin politiske stemme

I P3-serien «Latterlig politikk» skal ni norske komikere trenes opp til å bli politikere for hvert sitt parti, før de møtes til en live debatt 9. september. Tamanna trenes opp av SV-politiker Freddy André Øvstegård.

– Før serien begynte, hadde jeg trua på at dette blir en gyllen mulighet til å lære masse. Men da vi begynte, så var det dritskummelt.

Mot slutten av serien holder Tamanna en appell for flere SV-velgere. Det viser seg å bringe fram gamle minner.

– Plutselig hadde jeg den samme følelsen som jeg hadde på universitetet. Jeg tenkte at nå kommer publikum til å se tvers gjennom meg. De kommer til å forstå at jeg ikke vet noen ting.

Men appellen viser seg å gå knirkefritt. Det gir Tamanna rådgiver Øvstegård kredden for.

– Freddy var veldig opptatt av at jeg ikke måtte kopiere andre politikere. Jeg måtte finne min egen politiske stemme.

Og nettopp det å finne sin egen politiske stemme er det som gjør at Tamanna ikke lenger føler seg for dum til å kunne ta del i politiske samtaler.

– Jeg innså at politikk ikke er verre enn at det er det du selv bryr deg om, som du må fokusere på. Så lenge du går etter det som er viktig for deg uten å høre på alt alle andre sier, så blir ikke politikk så jævlig skummelt.

Ikke bestemt deg for hva du skal stemme? Ta NRKs valgomat her!

LES MER: