p3.no » Hardt fra Kamelen: – På tide å danse som en sommerfugl

Drongo – «Padde»

Ikke la deg lure av tittelen. Det er ingenting som minner om giftige kjertler eller bjeffende kvekking her.

Eller kanskje litt det siste, men først og fremst er dette forrykende fusion med fremdrift som ti ville hester. Eventuelt åtte, i Drongos tilfelle – som har hørt på kraut, vært på disco og trakterer instrumentene til lytterens ekstatiske fryd.

Det smitter. Jeg danser. Jeg legger meg paddeflat.

Ruben Gran
Musikkansvarlig i NRK P3

Ary – «Stargazing»

Arys debutskive «For evig» er på ingen måte sær eller utilgjengelig, men den har et helt unikt preg av egenproduksjon. Hun har funnet sin bane, og føyer seg ikke etter radiokanaler eller store labels sine idéer om hva som er salgbare grønnsaker på torvet.

Aller best er plata når vi får oppleve de lovende, minimalistiske techno-tendensene som blant annet vises på «Stargazing» og den ambiente tittellåta «For evig».

Ary anno 2022 er en langt mer spennende artist enn Ary anno 2016.

Les hele albumanmeldelsen: Ary – «for evig».

Espen Borge
Anmelder

Michelle Ullestad – «Sol»

Det går treigt, men ein eller annan gong der framme, ser vi endeleg utgangen på vinteren. Slutt på alt dette mørket, glatte vegar, iskaldt regn og tunge sinn.

Då skal det bli sol, vi får energi, og vi kan svinse, svanse og ikkje minst danse i glede over at våren er her atter ein gong.

«Månedens Urørt» frå januar, Michelle Ullestad, held fram sporet der ho kombinerer personlege tekstar med fengande pop-produksjonar, og med «Sol» leverer ho ein låt skapt for å danse bort alle vinterdepresjonar. Om så berre i nokre minutt.

Eg er heilt med deg, Michelle. Det skal bli så deilig å trekke inn litt vårleg luft i dagslys igjen.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Daniel Obede – «Bandoleros»

Jeg har dessverre ikke lappen, men jeg får likevel veldig lyst til å kjøre inn i helga med «Bandoleros» dunkende ut av bimmer’n.

Daniel Obede serverer energi og selvsikkerhet akkompagnert av sexy gitarklimpring over en varm og dansbar beat. Den tar meg tilbake til det tidlige 2000-tallet og kjøreturene ned til hytta med pappas Santana-favoritter på anlegget.

Jeg er usikker på om jeg ville latt meg inspirere til å kjøre 145 km/t i 80-sonen, men jeg setter mer enn gjerne denne på repeat mens jeg kjører sparkesykkel i 20 km/t fra Oslo S og hjem til Grønland fredag ettermiddag.

Taran Cesilie Hofvind
Musikkansvarlig i NRK P3

Kamelen – «Ali»

Mangler du motivasjon i hverdagen? Kjenner du deg treig og sofavant? Da har jeg to tips til deg, selv om det første rådet er å parkere deg foran skjermen i cirka åtte timer. Dokumentaren om Muhammad Ali, den sjarmerende tungvektmesteren som ble et internasjonalt ikon, er et must for å riste av siste rest av pandemislapphet.

Etter å ha pløyd gjennom dokumentaren synes jeg du skal sette på hardtsmellende «Ali» fra kvalitetsgarantist Kamelen.

Passelig nok klokker sporet inn på 2:45, noen sekunder unna en bokserunde. Den trillende bassen og det høye tempoet gjør seg godt med det fengende hooket og sitatvennlige linjer som «joggedressen dyr, så jeg sender den til rens» (flamme-emoji!).

Våren er rett rundt hjørnet, folkens. Det er på tide å danse som en sommerfugl.

Kamelen ble nominert til Spellemannsprisen i kategorien hiphop i dag. «Ali» er «Ukas låt» på NRK P3.

Ali Soufi-Grimsrud
Musikkansvarlig i NRK P3

The Good, The Bad & The Zugly – «One-Dimensional Man»

Er det éin ting som alltid gir grunn til begeistring når det gjeld norsk musikk, er det nytt materiale frå The Good, The Bad & The Zugly. Det er fint å bli overraska, men lite kan måle seg med garantien om minst tre minutt med trøkk, glitrande gitarlinjer og umåteleg catchy refreng.

Turbonegro-klonen har som vanleg lada børsa med bekmørk humor og kritikk mot verda utanfor puben Last Train i Oslo. Denne gongen er det alle desse lystige folka som har funne meining og retning i livet. Folk som drikk te og finn glede i oppløftande sitat.

Ja, for kvifor vere positiv når du kan forville deg ned i eit dragsug av negativitet? Vel, det er det mange svært gode grunnar til, men det blir i det minste bra musikk av at enkelte tenker slik.

Deira sjette album kjem i april, og om «One-Dimensional Man» er noko å gå etter, blir det absolutt alt ein ønsker seg frå GBZ.

Sjur Systad Tyssen
Anmelder

Bendik HK + Gabifuego – «Noresponde»

Bendik HK og Gabifuego slår seg sammen for en gavepakke som det er stas å åpne, lag for lag.

Først av alt: Albumcoveret minner meg om trance-samleskivene jeg forgudet som fjortenåring. Så kommer låta, som er spranskspråklig norsk pop-electronica for klubben.

Bendik HK er opprinnelig trommis, men han er også et unikt produsenttalent, og ble i dag nominert til Spellemannsprisen innen kategorien elektronika. Karrieren innen elektronisk musikk startet med produksjoner som minnet om mørk, tysk kunsttechno (tenk Pantha du Prince), men dette er noe annet. Hører jeg innslag av britisk 2-step garage her? Sist gang sjangeren for alvor dukka opp i electropopen vår, var vel da Emir slapp et av forrige tiårs beste bergenske radiohits, «Faller».

Litt uti «Noresponde» dukker plutselig også en familiært klingende «na-na-na-na» opp. Er det et direkte nikk til «Faller», eller bare innbilning?

Én ting er i hvert fall sikkert: det er mange lag i Gabriel Muñoz sin lek med referanser og uttrykk — idéen om det spanskspråklige, bergenske reggaeton-prosjektet Gabifuego var noe han opprinnelig bare gjorde på tull. Men ironisk eller ei: Putt Bendik og Gabriel sammen, så hadde de ikke klart å lage noe dårlig selv hvis de kødda. Dette er den sære, gode lyden av gutter som koser seg i studio.