nrk.no
Ary - «For evig»

Modning på egne premisser

Musikkbransjens forhenværende kjæledegge er tilbake i manesjen som uavhengig artist. På godt og vondt.

Ariadne Loinsworth Jenssen (28), alias Ary, har gått i en uortodoks bane på den norske stjernehimmelen.

I en treårsperiode mellom 2014 og 2017 var hun en av de mest omtalte artistene i norsk musikkpresse, og ble spådd en lysende fremtid.

Etter å ha sett henne levere et hardt, men glattpolert sett på Øya i 2016 tenkte jeg at dette var en kommende superstjerne.

Lang pause

I ettertid har Ary selv uttalt at hun startet for fort, og bet over for mye. Sammen med produsenten Carl Louis laget hun hitene «Human Again» og «Telescope». Nå vil trønderen produsere selv, og dermed ha full kontroll over sluttresultatet.

All ære til henne for det – det er få stjerneskudd som våger å stå imot den internasjonale platebransjens grådige allestedsnærværende. 

Ary valgte å ta en pause fra musikken. Under pausen lærte hun å produsere musikk på egenhånd, og tok et brutalt oppgjør med både seg selv og den kommersielle strømlinjeformingen hun opplevde som ung artist.

En reflekterende pause som gir rom for refleksjon og tålmodig modning på egne premisser er det enkelt å respektere. 

Sett med 2014-briller var Ary en artist det gikk tretten av på dusinet. I 2022 er Ary på sitt beste en unik nedfallsfrukt fra kontinental klubbmusikk, og på sitt verste et generisk pop-oppkok.

Kreativt på offensiven

«For Evig» er en særdeles sprikende plate, som veksler mellom det genuint imponerende og helt ordinær samtidspop.

Det er ingen tvil om at Arys brudd med den kommersielle generaliseringen av popmusikken er motivert av noe ekte, og at det ligger en inspirert og kreativt offensiv sjel bak denne plata. 

Ary ikledd sorte klær ligger på et gulv og ser inn i kamera.
STORT STEG: Ary anno 2022 er en langt mer spennende artist enn tidligere, mener vår anmelder. Foto: Ida Bjorvik, promo

Plata har nemlig blitt til i kjølvannet av tapet av tvillingbroren Andreas, og all ære til Ary for å blottlegge sorgprosessen på denne måten.

Les også: Ary gjør comeback etter stillheten – derfor ble hun borte fra rampelyset

Hver eneste låt på «For Evig» handler om sorg og bearbeiding av blytunge følelser, og det ligger en mørkegrå sky over hele uttrykket.

Gradvis mer uavhengig

Rent musikalsk handler dette om minimalistisk og velprodusert elektropop som av og til skjærer over i det aller letteste landskapet rundt techno og rave.

Der 2010-tallets Ary sverget til lyse netter og optimistiske vokalhooks er 2022-utgaven mer passende for dystre og syndefulle klubbkjellere.

Debutskiva er på ingen måte sær eller utilgjengelig, men den har et helt unikt preg av egenproduksjon. Ary har funnet sin bane, og føyer seg ikke etter radiokanaler eller store labels sine idéer om hva som er salgbare grønnsaker på torvet.

Et bilde av Ary ini et radiostudio. Hun har på seg en fargerik genser i blått, rødt og grønt. Hun smiler mens hun står foran en mikrofon, med hodetelefoner på. Bak henne ser vi to medlemmer av bandet, med hodet vendt vekk fra kamera.
DEN GANG DA: Ary på besøk på «Christines radiofestival» hos P3 i 2016. Foto: Tom Øverlie, NRK P3.

Plata er en klar beskjed fra en artist som har begge henda godt planta i kvelertak rundt sin egen karriere, og som gir blanke i hva som skal til for å bli invitert på Lindmo.

Samtidig ligger det igjen enkelte arr fra fortiden som masseprodusert popartist, og ikke alt er like gjennomtenkt. På enkelte låter er det fremdeles kun den sterke vokalen som er det bærende elementet – et grep lyse og lettdrikkelige poplåter ofte lider under.

Det gjør at de lovende, minimalistiske techno-tendensene som blant annet vises på «Stargazing» og den ambiente tittellåta «For evig» i stor grad står igjen som nettopp det: tendenser.

Mer spennende

Gode forsøk på å introdusere en mer nysgjerrig og uavhengig artist blir delvis tilsidesatt av den mer tacky og daterte framferden på for eksempel «New Low» og «Angels».

Kommers-spøkelset ligger fortsatt og veiver med sin nifse, gjennomsiktige hånd i bakgrunnen, men Ary anno 2022 er uansett en langt mer spennende artist enn Ary anno 2016. 

«For evig» er et lavmælt, gjennomført og ærlig stykke musikk som løfter Ary fra «en i mengden» til en å regne med i utviklingen av norsk elektronika de neste årene. Men som en labrador på vei opp av elva trenger Ary en solid risting av pelsen før hun omsider kan spise kirsebær med de store.

Plata er et stort steg i riktig retning, og for den ambient-orienterte som ser etter et soundtrack til spaserturen hjem fra The Villa er dette midt i blinken. For flisespikkete musikkritikere er det ennå et stykke igjen til eggeplomma.

Arys debutalbum «For evig» utgis torsdag 10. februar.

LES FLERE ALBUMANMELDELSER:

LES MER OM MUSIKK: