Du kjenner henne kanskje best fra «Skal vi danse», men Helene Spilling (26) sitter på 17 NM-gull, samt 4 sølv og 2 bronse. Hun har vært nordeuropeisk mester i standarddans og har representert Norge i EM, VM og Grand Slam. Men veien til topps har ikke bare vært enkel.
– Jeg har hatt et par ganger hvor jeg har gått rundt med meg selv og tenkt: «Hvorfor gidder jeg det her?»
Kunsten å si nei
På Sandaker i Oslo lyser «The Zone dance studio» i neongule bokstaver. Her er det dansegrupper for folk i alle aldre, gjerne sammen. Det spiller ingen rolle om du er i starten av 20-årene eller midten av 40-årene: Det viktigste er at du tør å ha det gøy og slipper deg løs, forteller Helene.
Bak de energiske dansetimene står 26-åringen fra Gjerdrum. Konkurransedansen har hun lagt på hylla, enn så lenge, selv om hun i fjor var på nippet til å delta i NM og neste år vurderer å melde seg på kategorien show. Men det er en annen sak.
Når konkurranse ikke er en del av hverdagen, har Helene mye på gang. Hun må rett og slett øve seg på å si nei.
Dansestudioet sitt tok hun over i slutten av 2021. Der står hun litt i resepsjonen, er litt instruktør, litt daglig leder og har ansvaret for 24 andre instruktører og resepsjonister. Og så må vi ikke glemme at hun har lagt enda en sesong med «Skal vi danse» bak seg før jul. I tillegg var hun med i «24-stjernes julekalender» som gikk på NRK i desember.
I løpet av året som eier av dansestudio har hun lært seg mye nytt. Hun forteller at det er veldig lite hun til syvende og sist ikke kan, men logistikken i studio har hun fått hjelp av foreldrene sine til.
– Jeg er egentlig veldig ustrukturert, så når det blir litt mye, er det fordi jeg ikke har planlagt dagen min ordentlig.
Fordi hun må øve seg på å si nei, så det ikke skal renne over, er det fort det sosiale hun må gi avkall på.
Ungdomstid på hylla
Å gi avkall på det sosiale er ikke uvant for idrettsstjernen. I ungdomsårene kan det være vanskelig å satse på idrett. Mange gir seg når det går ut over det sosiale, det påpeker Helene selv også. Men hun ga seg ikke. Nei, hun kunne ikke dra i 18-årsdagene til venner. Nei, hun kunne ikke rulle i russetida.
Hun skulle trene. Igjen. Allerede hadde hun ofret så mye at det ikke var noe vits i å gi seg, tenkte hun. Dessuten er hun sta og full av lidenskap for dansinga. Det var dette hun ville.
Til slutt bestemte hun seg for å dra ut av Norge. Hun hadde nemlig funnet seg en passende partner fra Litauen, en partner med bredt nok armspenn, med de samme treningsambisjonene og med samme dansestil i standarddans. I tillegg bodde han et sted Helene ikke var helt ukjent med.
– Tidligere hadde jeg faktisk vært på ganske mange konkurranser i Vilnius og treningscamp i Litauen.
Helene reiste fra Norge i 2017. I utgangspunktet ville hun ikke dette, men hun skjønte fort at det var det som skulle til hvis hun ville satse. Hun inngikk et kompromiss hvor de skulle representere Norge i konkurranser og mesterskap dersom hun flyttet.
«Hvor mye vil du dette her, og er du klar for det?» spurte hun seg selv. Så dro hun.
Først frihet, så tomrom
I Litauen bodde Helene alene for første gang. Det var litt som å komme til en ny planet, forteller hun. I starten var hun nysgjerrig på alt. Det var overveldende, men gøy og spennende på samme tid. Språket var «dritvanskelig», men etter hvert lærte hun seg noen gloser, og hun lærte om en helt annen kultur. Hjemme i leiligheten var det bare henne.
– Det var noe å bli vant til hele tiden å være alene når jeg var hjemme.
Først syntes Helene det var gøy å flytte for seg selv – hun kjente på frihet. Etter hvert ble frihetsfølelsen om til tomhet, det var tomt idet hun kom hjem.
For hjemme var det ikke lenger mamma som lagde mat, og heller ingen å dele middagen med. Det gikk fint en periode, men etter hvert merket Helene at hun ikke hadde venner og familie rundt seg. Trenere og dansepartnere møtte hun på trening, men ikke noe særlig ellers.
Innelukka
Etter hvert ble Helene og dansepartneren uenige om hva et partnerskap skulle være. Plutselig måtte hun være grei og spille skuespill på dansegulvet, men bak sceneteppet ble det småkrangling hele tiden.
Gradvis gikk det dårligere med Helene. Hun skjønte ikke hvorfor hun syntes det var vanskelig å stå opp til trening klokka 13 når hun la seg 21. Hun som ellers var oppe så sent, var sliten hele tiden. Hun spiste mindre. Hun tenkte at det kanskje kunne fikses med vitamintilskudd, men blodprøvene hennes var fine.
Likevel tok det lang tid før Helene fortalte noen hvordan hun hadde det. Hun lukket seg inne i seg selv. Hun ble i Litauen i rundt to år. I små drypp åpnet hun seg. Så, i 2019, knakk hun sammen på juleferie hjemme i Norge.
– Jeg skjønte nok ikke helt selv at jeg ble deprimert og begynte å få en mild form for spiseforstyrrelser, som jeg også tror kom av at jeg ble deprimert.
Negletekniker med skitt under neglene
Helene prøvde å pushe det så langt som mulig, hun ble i Litauen en god stund. Så skjønte hun at det ikke gikk lenger. På vei hjem sendte hun melding til Trine Dehli Cleve i «Skal vi danse» – og to dager senere ble hun tilbudt jobb.
I mellomtiden, før «Skal vi danse»-sesongen, gikk Helene på negletekniker-utdanning. Hun orket ikke danse, men hun kom inn i det hun beskriver som et miljø med skikkelig «girl-power», et miljø der de løftet hverandre opp og heiet på hverandre.
Etter å ha vunnet «Skal vi danse» i 2021 med Simon Nitsche, åpnet eget studio og utdannet seg som negletekniker blir hun altså spurt om å delta i «Mesternes mester». I siste liten. Hvordan er det å se seg selv på TV, uten all gimmicken som dans ofte har? Nærmest å ta av seg maska?
– Jeg er veldig glad i å dolle meg opp og gå i fine sko og fine kjoler og sminke og alt mulig rart, men jeg er absolutt en person som ikke er redd for å få skitt under neglene. Jeg er ikke fisefin!
Nettopp. Dermed er deltakelsen i årets sesong av «Mesternes mester» ekstra gøy, tror Helene.
Uten armmuskler
At folk kan få bli bedre kjent med Helene som person og proffdanser i «Mesternes mester», synes hun er kult. Noe særlig forberedelser fikk hun ikke tid til før innspillingen.
Hun trekker frem at hun ikke er i samme form som da hun konkurrerte, og at det i standarddans ikke er lov å trene armer – de skal være slanke og ikke tilføre ekstra muskelvekt.
Programleder, tidligere alpinist og ikke minst tidligere vinner av «Mesternes mester», Aksel Lund Svindal, poengterer i en e-post til P3.no at det er en fordel med armstyrke i en del av øvelsene.
– Og så er det mange øvelser der det er viktigere med balanse og koordinasjon, og der har Helene gode muligheter, fortsetter han.
Programlederen synes det er viktig med forskjellige personligheter i gruppa og forteller at Helene klarte seg veldig bra som yngste deltaker. Han trekker også frem at deltakerne i årets sesong virkelig byr på seg selv, med godt humør og mye humor.
– Men som samtidig har noen intense dueller i konkurransene. Jeg liker denne dynamikken veldig godt, skriver Svindal.
I de første øvelsene på «Mesternes mester» tror Helene at hun stresset så mye at hun presterte dårligere. Nå har hun innsett:
– Det går fint å ikke være god på ting som det kanskje ikke er forutsatt at du skal være god på!
Fremover er planen å være i studio, håpet er at det kan være aktivitet der døgnet rundt. Danseren har alltid småprosjekter på gang, og det virker ikke som om hun har lagt konkurranse dødt helt enda.
– Jeg holder meg selv opptatt, jeg liker å ha mye å gjøre!
MER SOM DETTE:
