– Jeg var i en slags rus

Da «Glenn» valgte bort venner, jobb og studier for å sitte inne alene og sexchatte og onanere skjønte han at noe var galt. Han var blitt avhengig av sex.

«Glenn» husker det godt. Hans første “møte” med noe seksuelt. Han var 15 år, satt hjemme og tittet i Dagbladet. Nyheter, reklame, nyheter og mer reklame. Han bladde videre og kom til annonsesidene. En dobbelside med mye og bitteliten tekst, i små bokser, tett i tett. Nedenfor loppemarked og salg av biler og innbo var det små og uklare bilder av nakne kvinner og menn, side om side med telefonnumre og tellerskritt.

– Jeg husker det trigget meg veldig. Jeg hadde veldig lyst til å ringe telefonnumrene. Jeg hadde et behov for å vite, gjøre noe rundt det.

 

Les også:

Om aseksuelle Kai: – Jeg hadde veldig lyst til å ha lyst på sex
Om “Lasse” som sender sexvideoer på Snapchat: – Alle menn sender sexvideoer
Om “Maria”(22) som selger sex: Flink eskortepike

 

20 år med avhengighet

Det var slik det startet. Det «Glenn» i dag vil karakterisere som sexavhengigheten han skulle slite med i de 20 neste åra. Den første telefonsamtalen. Sex-telefonsamtalen.

– Det begynte i det små, men etterhvert ble det kjedelig. Jeg ville ha mer, utvide horisonten. Det var ikke nok å bare sitte å prate i telefonen i et par minutter. Plutselig kunne en sexsamtale vare i en time eller to, forteller «Glenn».

sexavhengighet

Etterhvert ble også Internett og porno en del av hverdagen. Deretter en enda større del av hverdagen som også tok over for andre ting. Det ballet på seg. «Glenn» var over gjennomsnittet opptatt av sex. Avhengig.

– Selve sexen ga meg veldig lite

– Jeg skjønte jo hele tiden at noe var galt. Jeg visste at når jeg valgte bort venner, studietid og jobb for å sitte inne alene i flere timer og drive med dette, da var noe galt. Likevel klarte jeg ikke å la være.

Livet til «Glenn» var snudd på hodet. Nesten alt i hverdagen handlet om avhengigheten hans. «Glenn» ønsket seg et liv og en kjæreste, men sexavhengigheten hans ville heller være på nettet og oppsøke “skitne” samtaler.

– For å holde en samtale gående måtte jeg ofte ha fysisk sex med personen jeg chattet med. Jeg hadde ikke verdens største selvtillit og for meg var sex kun en fem minutters-greie – kun en ting jeg gjorde for å kunne fortsette å chatte. Selve sexen ga meg veldig lite, forteller «Glenn».

– Ingen fortjente en som meg

Da den tilfeldige sexen var over kom den vonde følelsen. «Glenn» følte seg råtten og skamfull.

– Jeg følte meg så feil og så stygg. På et punkt hadde jeg også kjæreste, og da jeg møtte han etterpå oppførte jeg meg overlegen og kald for skjule den dårlige følelsen jeg bar på. Jeg var ikke en bra person på den tiden. Ingen fortjente en som meg da.

– Jeg kunne føle meg bakfull etterpå

«Glenn» kan ikke huske hvor mange ganger han har vært utro mens han hadde en partner, og forklarer at han i enkelte perioder var i en slags rus, og at han dagen derpå kunne være usikker på om han hadde hatt sex med en, to eller tre personer.

– Jeg var i en slags rus. Det var veldig rart. I hektiske perioder kunne jeg føle meg bakfull etterpå, selv om jeg ikke hadde rørt alkohol.

Ikke en diagnose

Sexavhengighet kan enklest forklares som når seksuelle tanker tar styringen over livet til en person. De må ha sex, eller gjøre seksuelle ting hver dag, for å klare å gjennomføre hverdagen sin. Det forteller sexolog og tidligere sykepleier, Siv Gamnes.

Sexolog og sykepleier Siv Gamnes. (Foto: Presse)
Sexolog og sykepleier Siv Gamnes. (Foto: Presse)

– Når man har kommet til et punkt der sex styrer hverdagen er man rett og slett avhengig. Sammenlignet med andre avhengigheter som spille- og rusavhengighet så er det nok litt av de samme mekanismene som ligger bak. Det å bli avhengig er knyttet til personlighet, og noen har større evner til å bli avhengig av noe. Man har derimot ikke funnet samme mekanisme i hjernen når det kommer til sexavhengighet. Det er ikke påvist at det er noe ved disse personenes reaksjonsmønster i hjernen som skiller seg ut fra ikke-sexavhengige, som man har med for eksempel rus, som virker på hjernen på en direkte og målbar måte, sier Siv.

Derfor er heller ikke sexavhengighet en diagnose i Norge. Det er rett og slett ikke blitt funnet forklaringer på fenomenet som kan “kvalifisere” denne avhengigheten til en diagnose.

 

– Det er personen selv som må definere når en innser at man har et problem og at det for eksempel går utover arbeidsliv, familieliv eller forhold generelt. Mange har jo veldig mye og ofte sex, uten at de er sexavhengige.

Siv Gamnes tror ikke ikke folk nødvendigvis er så opptatt av om de får en diagnose eller ei, og at det for mange kan oppleves som å bli satt i en bås med en lidelse. Hun tror det kan være lettere å jobbe seg ut av et problem, enn en diagnose.

 

Typiske tegn på sexavhengighet:

  • Ekstremt opptatt av sex
  • Ekstremt opptatt av å få tilfredsstillelse
  • Ekstremt opptatt av å få bekreftelse via sex
  • Hverdagen styres av jakten på sex
(Foto: Colorbox)

 

Hvorfor blir man avhengige av ulike ting, som for eksempel sex?

– Det er jo gjort en del kartlegging av sexavhengighet og det man ofte ser er at dette er personer som har et enormt behov for bekreftelse, og som får det ved å ha sex med andre, tilfredsstille seg selv seksuelt eller se på porno. Man ser veldig ofte at dette er personer med veldig lavt selvbilde.

Har man som sexavhengig større sjanse for å bli avhengig av andre ting, som alkohol og rus?

– Avhengighet er en “egenskap” hos noen personer. Hvis man har en evne til å bli avhengig av noe, så tenker jeg at du lett kan bytte over til en annen ting å være avhengig av, at man bare bytter fokus, på en måte. Samtidig må man jo prøve å se på årsaken til at personen er avhengig av sex. Er det noe spesielt med sex som de får noe ekstra igjen for? Da er det ikke slik at man nødvendigvis blir avhengig av noe annet. Det er ikke noe automatikk i det.

Har noen større evne til å bli avhengig enn andre?

– Ja, noen har av ulike årsaker en større evne til å bli avhengig fordi de har en personlighet, et savn eller en usikkerhet på seg selv som gjør at de skaper seg en ro av det de bli avhengige av. Det kan hjelpe dem til å takle hverdagen.

– Jeg gjorde det ikke på grunn av kåtskap

For «Glenn» var sex nettopp en måte å flykte fra en indre uro på. Han var ikke nødvendigvis kåt hele tiden – likevel kunne han runke med slapp tiss, bare for å gjøre det.

– Jeg gjorde jo ikke dette på grunn av kåtskap, men fordi jeg ville få vekk noen følelser som jeg ikke ville kjenne på. For meg så var det å se porno, ta en runk, være utro eller skape fantasier og illusjoner inni hodet en måte å gjøre det på. Følelsesmessig ville jeg ikke kjenne på mine ekte følelser, så jeg prøvde heller på å bli kåt hele tiden og prøvde å ha fokuset på min avhengighet, forteller han.

Siv Gamnes har jobbet med flere sexavhengige, men ser ingen klare grupperinger for hvem som blir avhengige av sex. Hun mener vi i utgangspunktet er like utsatt for å bli avhengige uansett alder, kjønn eller legning. Likevel er det enkelte personlighetstrekk hun ser går igjen.

– Jeg er livredd for å få tilbakefall

– En fellesnevner er dårlig selvbilde, altså en negativ oppfatning av seg selv som person. Mange ser på seg selv som et menneske som ikke er godt nok. Det kan komme av en rekke ting som tidligere opplevelser, oppdragelse, mobbing, overgrep og så videre.

For ti år siden oppsøkte «Glenn» hjelp, den gangen hos en sexolog. Noen år senere gikk han til psykolog uten hell. Senere har han gått i gruppeterapi og har jobbet mye med å holde kontroll på sitt eget liv. Det har forandret livet til «Glenn». Den store utfordringen er fortsatt å tørre å være intim på en helt annen måte enn han har vært tidligere. Å tørre å være ærlig, og å tørre å satse på den personen han har lyst til å være sammen med. I dag, 38 gammel, er han ikke lenger avhengig av sex, og deler sine tanker rundt avhengigheten på bloggen sin.

Er du redd for å få tilbakefall?

– Veldig. Livredd faktisk. Men jeg ser jo at jo mer jeg har avstått jo mer friere og innholdsrikt blir livet mitt. Jeg får bedre fantasi, jeg har fått bedre kreativitet – det har jeg ikke lyst til å miste. Jo lenger tiden går nå, jo mindre har jeg lyst til å gå tilbake, fordi jeg nå har så mye å miste.