Anna Serina Drangsholt åpner den gule porten til barnehagen like etter at klokka har bikka halv fire. Bygget er en villa med vakre utskjæringer i treverket. I sandkassa lenger borte skimter hun en liten krabat som er hennes egen.
– Hei, Matteus, sier 25-åringen med en myk, lys stemme.
Snørr, øyekatarr og ikke minst et stort glis kaster seg rundt halsen hennes idet hun setter seg på huk.
Anna Serina tar en master i barnevern og kommer rett fra en hektisk dag i praksis. Studenten synes selv hun har vært altfor lenge vekke fra sønnen.
Men Matteus har det fint. Litt motvillig vasker han hendene og sier farvel til vennene sine før han stabber ut porten.
Der møter han onkel. Det er ikke uvanlig: Her i den lille sørlandsbyen Lillesand bor hele storfamilien til ettåringen, noe som kom godt med da Anna Seina plutselig skulle kombinere studentlivet med morsrollen.
Nyheten om livet i magen skapte nemlig både skam og frykt for henne …
Mensen forsvant
Da Anna Serina var 22 år gammel, forlot hun studentbyen Trondheim og flytta til hjembyen Lillesand. Da la hun merke til en forskjell: Her fikk folk barn tidligere enn i storbyen.
Gjennomsnittsalderen til førstegangsfødende i Norge er 30,1 år. I storbyen Trondheim er snittet på 30,3 år for 1133 fødende, mens i Lillesand er snittet på 28,7 år for 39 fødende (2021).
Å få barn tidlig var ikke Anna Serina interessert i. 20-årene ville hun bruke på å studere, reise og være sammen med kjæresten sin.
Men sommeren Anna Serina var 23 år hadde hun ikke hatt menstruasjon på lenge.
Hun tok derfor en graviditetstest, men den viste bare én strek. Bekymringen vokste ettersom mensen uteble. Den kommende masterstudenten tok en tur til legen som sa det kan være mange grunner til at mensen er noe utsatt. En morgen litt etter legebesøket tok hun en test til.
Denne gangen viste pinnen dobbelt så mange streker som sist.
– Jeg fikk sjokk! Jeg hadde ikke merket noen ting, og jeg hadde vært på fest og greier, innrømmer Anna Serina.
Den samme kvelden skulle hun ned til sjøen for å bade med sin kjæreste Marcus Bertrand Marcussen (30), som hun møtte gjennom Tinder sommeren før. Omtrent rundt denne sommerkvelden i juli hadde de offisielt vært kjærester i åtte måneder.
– Han tok det mye bedre enn meg og syntes det passet med et barn nå, forteller Anna Serina.
Marcus var eldre, eide hus og var daglig leder for en klesbutikk i hjertet av Lillesand.
Hverdagsluksus
To små føtter beveger seg ustødig mot kassaapparatet i pappas klesbutikk. Farmor, som også jobber i butikken, løfter opp den lille kroppen og gir den en god klem. Det er hun som står for Matteus’ nye frisyre.
I dag skal de ha farmors fiskesuppe til middag, for den liker Matteus så godt.
Den lille familien på tre krysser gågata i Lillesand sentrum. Her er husene små og hvite, og sola titter sporadisk frem. Det er vår i lufta, og ytterjakka ble lagt igjen i bilen. Inne på matbutikken knekker Anna Serina en banan i to.
Matteus var begynt å bli sutrete, men litt mat i magen skulle vise seg å virke som magi på humøret.
Handlekurven fylles av gulrøtter, poteter, purreløk og torsk på tilbud.
På vei opp trappene til inngangsdøra på det lille, hvite hjemmet deres, viser Matteus frem nye kunster. Han har lært seg å komme opp trappene helt på egen hånd.
Før Matteus får rukket å få av seg skoene, kommer morfar syklende med et hjemmebakt brød. De to leker litt i hagen mens Anna Serina og Marcus kutter gulrøtter og koker poteter.
Som alle andre smårollinger, krever Matteus mye oppmerksomhet hele døgnet. For de to småbarnsforeldrene er det derfor luksus å få tid til å tilberede middagen sammen.
Skammen
– Vi hadde bare kjent hverandre i ett år. Jeg kjente på en skam, og jeg var redd, forteller Anna Serina om tiden da graviditetstesten akkurat hadde vist positivt.
Hun mente hun hadde vært sammen med kjæresten i for kort tid til å få et barn, men Marcus trøstet henne ved å si at livet ikke har en oppskrift.
I tillegg skulle Anna Serina begynne på en integrert master i barnevern på Universitet i Agder (UiA) den høsten. Hun ville så gjerne komme ordentlig i gang med studiene, men nå fryktet hun det voksende fosteret i magen ville komme i veien for den planen.
For Anna Serina føltes det skamfullt å vike fra den opprinnelige planen: Å fullføre utdanningen og få jobb før hun skulle bringe et barn til verden.
– Jeg la aldri ut ultralydbilde på Facebook som mange gjør. Jeg måtte jobbe med skammen.
Hun var redd folk ville snakke høyt om henne nettopp fordi hun ble gravid med et uhell.
– Jeg var også redd for at andre skulle tenke at jeg endte opp som hun som ga opp studiene og heller fikk barn.
Samtidig var abort aldri aktuelt for henne.
Hun bestemte seg for å ta ut engangsstønad fra NAV på 90.300 kroner og gi all permisjon til barnefaren.
Planen var å studere fulltid – også som nybakt mor.
For hva har slags økonomisk støtte har du egentlig krav på dersom du er student og skal bli forelder?
Mai Vo (38) jobber i NAV. Der er hun sjef i seksjonen for fag- og ytelsesutvikling med fagansvar for familie og pensjon.
Hun forklarer at det er veldig individuelt hva man har rett på fra NAV når man skal ha et barn. Vo sier det er mange muligheter, men disse må søkes om fordi det ikke går automatisk.
Du har vanligvis krav på foreldrepenger hvis du har hatt inntekt seks av de ti siste månedene, har tjent minst 53.200 kroner i året og bor i Norge. Hvis ikke du har krav på foreldrepenger, kan du få utbetalt en engangsstønad på 90.300 kroner slik Anna Serina fikk.
– Jeg vil anbefale å ta kontakt med NAV for å finne mer ut om egen situasjon. Uttaksmulighetene er både mange og fleksible, sier Vo.
Hjelp fra familien
Matteus har akkurat fått titte litt på barne-TV. Han har fått en boks med blåbær i, men vender den fort på holdet. Anna Serina legger seg på alle fire og plukker bærene opp fra stuegulvet før hun setter seg rundt middagsbordet.
– Vil du smake litt fisk, Matteus? spør hun.
Den lille munnen gaper.
– Han er ikke så vanskelig å ha med å gjøre. Vi har vært heldige med det, skryter hun.
Etter middagen ringer mormor på døra.
Pappa Marcus ler og forklarer at det er akkurat slik det er: Besteforeldrene til Matteus er en sentral del av hverdagen.
– Familien spiller en ekstremt stor rolle, og de bidrar så mye. De er interessert i Matteus, og de vil gjerne hjelpe oss, så det benytter vi oss av, sier Anna Serina.
Av og til kommer mormor for å ta kveldsstellet på Matteus, slik at Anna Serina får satt på en vask eller studert litt.
Studentmammaen opplever hektiske dager, våkenetter og at tålmodigheten ikke alltid strekker til. Men hun er også så heldig at hun er medeier i huset til Marcus, har en samboer i jobb og har en veldig hjelpsom familie.
Med dårligere forutsetninger kunne et liv som både student og forelder sett ganske annerledes ut.
Følte seg emosjonelt ustabil
Matteus kom til verden i februar i fjor. Studentenmammaen visste lenge at hun måtte ut i praksis i en barnehage, en skole og på en helsestasjon rett etter fødselen.
Det gruet hun seg veldig til.
Hun kontaktet veilederen sin, utdanningsdirektøren ved UiA og kommuneoverlegen i Lillesand for å få hjelp til å få en tilpasset praksis.
Hun ville utsette praksis eller få kortere arbeidsdager. Studentmammaen prøvde å få legeerklæring, men lyktes ikke. Hun forklarer at alle hun kontaktet, henviste til hverandre.
Anna Serina ble fortalt at det er samme krav til alle studenter om man er forelder eller ei. Den eneste tilpassingen de kunne tilby, var å ta permisjon fra studiene.
Det ville ikke den nybakte mammaen. Men å fortsette løpet kort tid etter fødselen hadde konsekvenser:
– Jeg klarte ikke sitte den første tiden i praksis, forteller Anna Serina.
Hun hadde hatt en tøff fødsel, og bare to uker senere startet praksisperioden. På grunn av pandemien fikk hun ikke lov til å få besøk av Matteus for å amme han i løpet av dagen. Anna Serina forteller at praksisveilederne hadde medfølelse for henne og derfor lot henne gå tidligere fra jobb.
– Jeg var borte fra han fire timer hver dag. Det var en tøff start, sukker Anna Serina.
Hun brukte lang tid på å komme seg etter fødselen, og mener hun var emosjonelt ustabil i starten.
– Praksisen tok knekken på meg! Jeg var i møte med familievernkontoret, og de diagnostiserte meg nesten med fødselsdepresjon.
Selv om Anna Serina ikke fikk diagnosen, var hun likevel nedstemt, overarbeidet og dermed overveldet.
Likevel valgte hun å gjennomføre praksisen og fikk den godkjent.
Krysser fingrene for bedre søvn
– Er det greit at jeg drar på fotballtrening i kveld? spør Marcus idet han kommer ut fra badet med en nyvasket unge på armen.
– Ja, jeg kan legge Matteus, svarer samboeren hans.
Sist natt var alle tre mye våkne på grunn av guttungens mageknipe. I natt krysser de fingrene for bedre søvn.
Matheus er et barn med godt sovehjerte. Likevel har foreldrene pleid å være innom han tre-fire ganger i løpet av natta – og enda flere i de periodene han er syk eller tennene vokser.
Anna Serina tar sønnen i armene og går opp den smale trappen. Hun dukker hodet for å gå inn den lille døra til rommet hans. Det er lavt under taket og dårlig isolert, ifølge Marcus. Huset er tross alt 150 år gammelt.
Hver kvadratmeter av huset er utnyttet. Veggene prydes av malerier Anna Serina har laget. I hjørnet av soverommet står sprinkelsenga med kosebamser som venter på den lille gutten.
Så avbrytes leggingen av en stram lukt fra barnets rumpe. Det er ikke første gang kveldsstellet må gjøres om igjen.
Mener studentlivet gir én stor fordel
Da praksisperioden til den nybakte mammaen var over og hun fikk innta skolebenken igjen, begynte ting å gå bedre.
Anna Serina følte en stund at hun prioriterte studiene fremfor sønnen sin.
Men å kombinere studentlivet med rollen som småbarnsforelder viste seg å gi én stor fordel: Fleksibilitet.
– Jeg har fått være mye hjemme på grunn av hjemmeundervisning, så jeg har fått vært mye sammen med Matteus samtidig som det har gått fint å følge opp studiet.
Dagene med fysisk undervisning er uansett kortere enn en vanlig arbeidsdag.
– Jeg synes det er helt ideelt å studere mens man får barn, for man får mer tid med barnet enn om man må ut i jobb.
Anna Serina kan av og til levere Matteus senere og hente han tidligere fra barnehagen. Hun har en fleksibel studiehverdag som gir henne mye familietid.
I tillegg fikk Marcus ti måneders foreldrepermisjon mens Anna Serina studerte.
– Vi satt ganske godt i det. Vi hadde jo også hus og et godt parforhold, sier Anna Serina.
Vil få flere barn som student
Leggetiden til ettåringen har blitt noe utsatt, men nå er han klar for å innta drømmeland.
Anna Serina skal hvile seg. Hun er inne i en ny praksisperiode. Det mener hun er mye tyngre enn å sitte på skolebenken.
Tross den hektiske hverdagen et barn bærer med seg, ønsker kjæresteparet seg et barn nummer to etter hvert.
Anna Serina trives godt i morsrollen og sier hun utvilsomt vil ha nestemann mens hun fremdeles er student, men da vil hun ta permisjon fra studiene.
Hun mener det er mye lettere å studere mens man har barn fremfor å jobbe mens man har små barn. Hun elsker den fleksible hverdagen et studentliv gir henne og den lille familien hennes.
Utdanningsdirektøren ved UiA, Greta Hilding, skriver i en e-post til P3.no at universitetet følger nasjonale regler om rettigheter for studenter som får barn under studiene og om tilrettelegging for studenter med særskilte behov.
– Studenter som får barn under studiene, har rett til permisjon. Studenten i dette tilfellet valgte å ikke ta permisjon. Vi vurderer i slike situasjoner konkret om studenter har behov for tilrettelegging av studiesituasjonen og prøver å finne løsninger i samarbeid med den enkelte student. Det ble også gjort i denne saken, skriver hun.
Journalist og fotograf: Linea C. Søgaard
LES MER OM ULIKE STUDENTLIV:
SISTE FRA P3.NO:
