Battle: AUF vs Unge Venstre
Temaet er utdanning. Hva skal vi gjøre for at flere yrkesfagelever fullfører utdanningen sin? Se videoen over for å se hele svaret fra AUF og Unge Venstre.
Eskil Pedersen
Leder i AuF
» Vi må sikre lærlingplass til alle, og derfor må vi øke tilskuddet så flere bedrifter har råd til å ta imot lærlinger.»
Sveinung Rotevatn
Leder i Unge Venstre
«Vi vil sørge for at vi får en skikkelig rådgiverutdanning slik at rådgiverne vet hva de snakker om og elevene ikke velger feil.»
Dette mener de andre ungdomspartiene:
Andreas C. Halse
Leder i Sosialistisk Ungdom
SU og SV har respekt for yrkesfag. Det er arbeidere innen helse og omsorg, bygg, industri, elektro og så videre som bygger Norge og gjør de tyngste og viktigste løftene hver eneste dag. Hvis Norge skal gå rundt i fremtiden er vi avhengige av at flere velger yrkesfag på videregående.
Vi vil øke stipendene sånn at alle linjer er helt gratis, vi vil sørge for at alle som ønsker det får en lærlingplass etter endt utdanning og vi vil fortsette å gjøre teorien på yrkesfag mer yrkesrettet.
«Vi vil øke stipendene sånn at alle linjer er helt gratis.»
Seher Aydar
Leder i Rød Ungdom
Alt for lenge har yrkesfag blitt sett på som alternativet for de som er skolelei, eller de som ikke er så flinke på skolen. Dette har ført til en nedprioritering av yrkesfag, noe som igjen gjør at ressursene er få og frafallet høyt. Skolen verdsetter teoretisk kunnskap mer enn praktisk kunnskap, og dette taper mange på. Status for praktisk kunnskap må økes, og skolen må åpne for mindre teori og mer relevant praksis.
Mange som går på yrkesfag får ikke fullføre utdanninga si. Vi vil lovfeste retten til lærlingplass, fjerne arbeidsgiveravgifta for lærlinger og øke lærlingtilskuddet. De som ikke tar inn lærlinger må betale en avgift proporsjonalt med antall ansatte. Når bedriftene tar inn lærlinger, returneres avgiften. I tillegg må det offentlige stille med lærlingeplasser. Vi må sikre yrkesfagelevene en framtid og at de kommer til et godt arbeidsliv. Norge trenger fagarbeidere. Det er på tide å gjenreise yrkesfag.
«Status for praktisk kunnskap må økes, og skolen må åpne for mindre teori.»
Ingrid Ophaug Dahl
Talsperson i Grønn Ungdom
En rørlegger er like viktig som en samfunnsviter. Derfor vil vi heve statusen til praktisk kunnskap i Norge, og vi vil at mer av yrkesfagutdanningene skal handle om yrket man utdanner seg til. Alle yrkesfagelever bør få komme ut i praksis allerede fra det første året på videregående. Når skolegangen er avslutta, må man ha lovfesta rett på lærlingplass som fører fram til fagprøve i yrket. For å sikre mange nok gode lærlingplasser bør offentlige virksomheter pålegges å ta inn lærlinger. Vi tror også større plass for praktiske fag i grunnskolen, blant annet gjennom flere valgfag, vil gjøre det lettere å velge riktig fag på videregående.
«Vi vil at mer av yrkesfagutdanningene skal handle om yrket man utdanner seg til.»
Sandra N. Borch
Leder i Senterungdommen
For å få flere til å fullføre utdanningen sin må vi for det første styrke rådgivningstjenesten i den norske skolen. Vi er opptatt av at ungdom er godt rustet for å takle både skolehverdagen og arbeidslivet, og det vil være forebyggende mot frafall. Rådgivningstjenesten skal sørge for både sosial og faglig oppfølging. Den skal være med på å bygge opp om læringsutbytte i skolen og hjelpe elevene med å ta de valgene som er viktige for den enkelte. Vi mener dette er et av de viktigste tiltakene.
Mange som går yrkesfag opplever også undervisningen som for teoritung, vi ønsker å få til en mer praktisk rettet utdanning.
I tillegg til det er det viktig at de som går yrkesfag har en lærlingplasser etter utdanningen. Vi ønsker blant annet å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger, til å opprette det nødvendige antallet lærlingplasser
Vi vil også innføre en minstenorm på 1 kommunal lærling per 1000 innbygger i hver kommune.
» Vi ønsker blant annet å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger.»
Elisabeth Løland
Leder i KrFU
Vi trenger mer praktiske fag på yrkesfag. Man må lære både engelsk og matte for å bli god i mange yrker, men det går an å lære teoretiske fag på en praktisk måte. Man må se at det er noe man kommer til å få bruk for i yrkeslivet.
Det er lett å velge feil. Alle ungdomsskoler må ha rådgivere som har gått på kurs om de forskjellige linjene og vet hva de snakker om. Ungdomsskolen og videregående må samarbeide bedre.
Mange får ikke læreplass. KrF vil sette krav til at bedrifter som staten skal kjøpe noe av må ha lærlingplasser.
For noen blir videregående for vanskelig. KrF vil at de skal få et kompetansebevis som viser hva de klarer, istedenfor et vitnemål med mange stryk som viser best hva de ikke klarer. For eksempel kan man bli frokostkokk hvis det er for vanskelig å bli kokk.
«KrF vil sette krav til at bedrifter som staten skal kjøpe noe av må ha lærlingplasser.»
Paul Joakim Sandøy
Leder i Unge Høyre
Høyre mener at yrkesfag i skolen har vært nedprioritert de siste årene. I dag dropper mange flere ut av yrkesfag enn studiespesialiserende, og over 1 av 3 aldri får fagbrev. Mye av grunnen er for mye irrelevant teori og for lite relevant praksis. Vi vil ha mer praksis i skolen, og resten av teorien må bli mer relevant for fagutdanningen. Det viktigste i yrkesfaget skal være at eleven lærer å utføre jobben sin!
For at yrkesfag skal bli mer attraktivt for elever, skal Høyre gjøre yrkesfagelever mer attraktive for arbeidsgivere. Derfor vil vi øke lærlingtilskuddet arbeidsgivere får for å ansette elever, sørge for at det offentlige tar et større ansvar for å ansette lærlinger og fjerne formueskatten for de fleste bedrifter slik at de får råd til å ansette flere lærlinger.
«Resten av teorien må bli mer relevant for fagutdanningen.»
Himanshu Gulati
Formann i Fremskrittspartiets ungdom
Norske fagarbeidere er blant de beste i verden. Yrkesfaglinjene er derimot truet ettersom 50% av de som går yrkesfag faller fra. Dette er noe man er nødt til å gjøre noe med.
En av de største grunnene til at mange faller fra er mangelen på lærlingplass. For å rydde opp i dette må vi først stille oss spørsmål om hvem det er som skaper lærlingplasser. Svaret er at det er bedrifter som ansetter lærlinger. FrP ønsker derfor å gjøre det enklere og billigere for bedrifter å ansette lærlinger ved å fjerne lærlingskatten (arbeidsgiveravgiften bedrifter betaler for å få ansette lærlinger).
Dette vil føre til at bedriftene i et fylke med 1000 lærlingplasser ville kunne ansette 114 lærlinger ekstra uten å bruke en krone mer.
FrP ønsker også å øke lærlingtilskuddet bedriftene mottar, samt få kommunene til å ta i mot flere lærlinger. Dette er ting den rødgrønne regjeringen ikke har tatt nok tak i.
«En av de største grunnene til at mange faller fra er mangelen på lærlingplass.»
