MDG for dummies

Talspersoner:Une Aina Bastholm og Rasmus Hansson

Oppslutning ved forrige stortingsvalg: 2,8 %

LES OGSÅ: KrF for dummies
LES OGSÅ: Venstre for dummies
LES OGSÅ: SV for dummies
LES OGSÅ: Høyre for dummies
LES OGSÅ: Rødt for dummies
 
 

Miljøpartiet de Grønne (MDG) er Norges eneste rene miljøparti. De er litt fine på det, og sier de ikke vil ha en partileder som alle de andre. De vil i stedet ha to talspersoner, en av hvert kjønn. Det er visst av hensyn til likestilling og maktspredning og greier.

Ideologi og sånn

Tradisjonelt sett har vi hatt en tydelig og klar politisk inndeling. Er du blå eller er du rød? Takk, men nei takk, melder Miljøpartiet de grønne (MDG). Vi driter i de fargene. Fra nå av skal det handle om grått & grønt. De vil ikke velge side i politikken, og mener miljøet er det eneste som betyr noe. Altså, de har visst litt tanker om andre ting også, men la oss være ærlige: Miljøpartiet bryr seg om miljø. Og om solidaritet. De baserer politikken sin på grønn ideologi og tre solidaritetsprinsipper: Solidaritet med andre mennesker, med fremtidige generasjoner, og med dyr og natur. I den grønne ideologien øsnker man seg et økologisk og bærekraftig samfunn. Vi skal ta vare på naturen rundt oss, og ikke ta ut mer ressurser enn den klarer å skape på samme tid. Dette er et svært viktig prinsipp for MDG. De sier de kommer til å samarbeide med de partiene som gir dem mest gjennomslag på miljøfronten, uansett hvem det er. Bortsett fra FrP da.
 

«MDG? Åja, du mener det derre nye partiet?»

Du trodde kanskje MDG var helt ferske i gamet? Neida, de ble stiftet i 1988. Vi bare har ikke hørt så mye om dem. De gjorde det nemlig ikke særlig bra i sine første stortingsvalg. Fra 1989 til 2009 hadde de bare mellom 0,1 og 0,4 prosent av stemmene. Men så skjedde det noe i 2013. En stadig grønnere trend i Europa, store overskrifter om en kommende klimakrise, og tydelige kampanjer kjørte MDG helt opp på 2,8 %. Wow! Men den grønne politikken deres er dessverre ikke det eneste de har fått oppmerksomhet for. MDGs Lan Marie Nguyen Berg har fått kjørt seg ganske hardt i mediene etter at hun tok taxi fra en debatt på NRK og inn til sentrum:

Meningsmålinger, sperregrenser, utjevningsmandater og andre fremmedord

I august fikk Miljøpartiet i snitt 4 % på meningsmålingene, og holder de det bryter de den myteomspunne «sperregrensen». Og her kommer vi inn på noe kompliserte greier. Hvordan fordeler vi mandater basert på stemmetall? Hva er et utjevningsmandat? Og hva er sperregrensa? Hopp gjerne over om du vil, kort oppsummering på slutten i fet skrift.

Altså: På Stortinget sitter det 169 personer. Hvert fylke i Norge har x antall mandater (personer) på Stortinget, ut ifra hvor stort det er og hvor mange personer som bor der. Partiene med flest stemmer i det fylket får mandatene. Problemet med denne fordelinga er at mange partier sitter igjen med stemmer de ikke får uttelling for.
 
Et eksempel for å illustrere: Finnmark har 5 mandater. I 2013 var Ap, Høyre, FrP og SV de største partiene i Finnmark, og fikk Finnmarks fem plasser på Stortinget. Men så var det jo mange andre som stemte på andre partier enn de fire, og ikke fikk noen mandater fordi de ikke ble store nok. Og for at deres stemmer ikke skal bli helt verdiløse har man altså utjevningsmandater. Når man skal dele ut de samler man alle stemmene i hele landet, og ser på hvor mange prosent hvert parti har fått på landsbasis. For eksempel fikk SV 4,1 % til sammen i Norge i 2013. 4,1 % av 169 plasser er 6,9 plasser. De minste partiene har ofte fått for få mandater sammenligna med sine stemmer. Disse 19 utjevningsmandatene fordeles da utover for å jevne ut forskjellene. Men for å få være med på denne utjevninga i det hele tatt, så må partiet ha 4 % eller mer. Hjelper ikke med 3,9 %, sånn er det bare. Og det er derfor det er så stor forskjell å havne over eller under sperregrensa. Hilsen Norge.
 

 
Les en skikkelig fin tegneserie som forklarer disse greiene her.
 
Puh. Okey. Kort oppsummert: På Stortinget sitter det 169 politikere. Hvilket parti, og hvor i landet de skal komme fra, bestemmes ut i fra hvor mange stemmer hvert parti får i hvert fylke. Problem: Fordelinga av mandater basert på distrikt blir av og til urettferdig. Løsning: Man ser på hva som var mest urettferdig, og fikser det med 19 utjevningsmandater.

Hva vil MDG endre?

Arbeidsliv

• Sekstimers dag
  • I dag er en vanlig arbeidsuke satt til 37,5 timer. Jobber du det, jobber du hundre prosent. Dette vil MDG endre. De vil gjøre det lettere for folk å velge kortere arbeidstid, og de vil gradvis innføre sekstimers-dag/30-timers uke. Det er jo dumt at noen stresser seg i hjel på jobb, og noen ikke får jobb? Bedre å fordele timene på flere folk, mener MDG. I tillegg mener de at det er bra for miljøet å prioritere kortere arbeidstid i stedet for mer penger til å kjøpe flere ting. De vil at denne endringen skal skje over tid, og at mer fritid skal erstatte lønnsveksten i fremtidig lønnsoppgjør.

• Borgerlønn
  • Alle mennesker, uavhengig av forskjeller i sosial og økonomisk status, skal ha samme minstelønn. Enten de har jobb eller ikke. Det blir i stedet for alle trygdeytelser fra NAV etc. Ingen mer arbeidsledighetstrygd, sykepenger eller lignende. Også kan man jobbe og tjene mer penger oppå det om man vil. Akkurat hvordan det skal funke er litt usikkert. MDG vil bare gjøre en såkalt «utredning». Det vil si å undersøke hvordan det kan løses, og hva det ville koste. MDG mener det er nødvendig i en tid der arbeidsmarkedet påvirkes av digitalisering og (snart) roboter, og at det blir mindre skam rundt det å motta støtte fra de offentlige. Og hvis alle uansett skal få like mye kan vi kutte masse i byråkratiet og saksbehandlinger og det der. Det vil spare inn en del penger.

Miljø

• Stanse alle nye olje og gassfelt i Norge, og gradvis fase ut all oljevirksomhet
  • MDG vil at store deler av den oljen og gassen vi allerede har funnet skal bli liggende, og vil derfor heller ikke lete etter nye felter. I følge FNs klimapanel kan bare 20 prosent av alle kjente kull- og olje og gassreserver i hele verden brukes dersom vi skal unngå klimakatastrofe. Og hvis man skal følge disse rådene er det å åpne nye felter kanskje ikke høyest på «to do»- lista? De mener også at vi i Norge må kutte all oljeproduksjon i løpet av de neste 15 årene. De vil heller satse stort på havvind.

• Redusere klimagassutslippene fra norsk territorium med 60 prosent innen 2030, og 95 % innen 2050.
  • MDG mener at de neste fem til ti årene er kritiske for om vi klarer å avverge klimakrisen eller ikke, og har derfor valgt å sette enda strammere klimamål enn den internasjonale klimaavtalen vi signerte i 2015. Gjennom Paris-avtalen har Norge satt seg som mål å redusere utslipp av klimagasser fra eget land med 40 prosent sammenlignet med 1990, innen 2030. Sverige og Danmark er godt på vei, og har klart å redusere egne utslipp med over 20 prosent. I samme periode har Norge gått motsatt vei, og økt sine utslipp med cirka 2,4 prosent. Et ganske enstemmig forskermiljø spår dystre konsekvenser for planeten vår om vi ikke klarer å endre denne trenden.

Dyr

• Mer vegetarmat
  • Det er bra å spise litt mindre kjøtt, både for klimaet og for dyrene. På globalt nivå forurenser kjøttindustrien mer enn all transport til sammen. MDG vil at staten skal gå frem som et godt eksempel og innføre en vegetar-dag i uka i alle offentlige kantiner, og at man alltid skal ha et fristende vegetartilbud. Hvordan de definerer «fristende» er litt usikkert. Smaken er jo som baken.

• Gjøre det bedre for kyllingene
  • MDG vil endre reglene i norsk kyllingproduksjon. De vil kreve at kyllingenrasene blir sunnere, at kyllingene får mer plass, bedre luft og at de får se dagslys. Dette mener de vil gi kyllingene et bedre liv i den korte tiden de har her på jorda.

 
 
For å få gjennomført noe som helst av dette her må de altså holde seg over sperregrense ved valget i år. Rasmus Hansson gjør så godt han kan, men han må kanskje øve litt mer…?

https://www.instagram.com/p/BXV2sIXhRuF/?taken-by=degronne