På mandag publiserte P3 en mening fra 24 år gamle Amondi, som vurderer å slutte som sykepleier etter bare to år. Dette er et svar på hennes innlegg.
Til dere sykepleiere: Tusen takk for jobben dere gjør! Jeg skjønner selvfølgelig at en takk fra meg ikke er nok. Men jeg vil likevel at dere skal vite hvor viktige dere er for sånne som meg.
I 2017 fant legene en svulst i hjernen min. Siden den gang har det vært mye inn og ut av sykehus. Jeg har hatt mye kontakt med sykepleiere. Jeg har rett og slett vært helt ekstremt avhengig av dem alle.
Jeg husker spesielt godt deg som tok deg tid til å gre og flette håret mitt. Slik at jeg ikke trengte å ha et fuglereir på hodet da jeg skulle reise hjem etter min første operasjon.
Det var en liten gest som jeg har tenkt mye på i årene etter at jeg først ble syk.
Det var en liten gest som jeg har tenkt mye på i årene etter at jeg først ble syk. Kanskje hoppet du over dobesøket, men du ga meg en skikkelig fin opplevelse.
Jeg har forholdt meg til mange sykepleiere før, under og etter operasjonen, og dere gjør virkelig en fantastisk jobb. Jeg ser at dere har det travelt, men dere har fått meg til å føle meg sett og ivaretatt.
Dere sørget for at jeg fikk kald saft, selv om dere selv droppet lunsjen. Dere tok en kaffe med meg, i stedet for å gå på do. Dere følte kanskje at dere ikke strakk til, men jeg følte dere brydde dere om meg. Dere fikk meg til å føle meg trygg og varm i en tid hvor alt stod på hodet.
Den dag i dag er jeg fortsatt mye innom sykehuset for jevnlig oppfølging og kontroll, særlig på grunn av en lammelse i ansiktet, som jeg fikk etter en operasjon. Her møter jeg fantastiske sykepleiere som ordner alt jeg trenger – hver eneste gang. Om det er overnattinger, flytting av timer eller rett og slett noen å prate med.
Men jeg har jo selvfølgelig også opplevd at dere ikke får mulighet til å gjøre jobben dere skal. Tro meg, vi pasienter ser at dere sliter. Vi skjønner at det ikke er deres feil. Og jeg håper dere skjønner hvor uvurderlige dere er. Takk for at dere ser meg. Takk for at dere er til.
Vær så snill: Ikke gi opp!
Vær så snill: Ikke gi opp! Dere gir meg mer omsorg enn dere føler. Som pasient føler jeg meg sett og hørt av dere sykepleiere, og så håper jeg at dere også snart blir sett og hørt.
Henriette Østholm (25) er styremedlem i Ung Kreft. Dette er hennes personlige mening.
Les også Jaynaba Amondi Mannehs mening: – Jeg må velge mellom å gå på do og gi medisiner
