I et leserinnlegg forteller Erlend Gade (24) om hvordan det er å leve med schizofreni. En psykotisk opplevelse er mest sannsynlig ikke som du tror, skriver han.
Men hva utløser en psykose? Og hva kan man gjøre for å hjelpe noen som opplever det? Det er blant spørsmålene P3 fikk tilsendt etter at Erlends mening ble publisert. Vi tok en prat med psykologspesialist Åshild Huiberts. Hun jobber på klinikken Tidlig oppdaging av psykose (TOPS) i Bergen. Her er svarene hennes:
Hva er det som utløser en psykose?
Det er mange ulike veier inn i en psykose, og det ulike kombinasjoner av risiko- og stressfaktorer. Arv og biologiske faktorer kan virke inn, men også flere miljøfaktorer som svangerskaps- og fødselskomplikasjoner, barndomstraumer, rusmisbruk, migrasjon, samt å vokse opp i en storby. Utløsende stressfaktorer kan være livsbelastninger, søvnmangel, rusmiddelpåvirkning med mer.
Hvordan merker man selv at man er i psykose?
Det varierer fra person til person. Det er heller ikke alltid at man merker selv at man glir inn en psykose. Det kan skje gradvis, og det er gjerne andre plager man merker selv, slik som søvnvansker, grubling, depresjonsplager, uro og angst.
Mange får problemer med å fungere i hverdagen og strever med konsentrasjon og oppmerksomhet. Hvis man har en psykose, kan man for eksempel høre stemmer eller se ting andre ikke kan se. Noen kjenner seg veldig mistenksom, andre kan få tanker om at de er overvåket.
Man kan også oppleve at det kaos i tankene eller tankene har endret seg. Det kan også være slik at man føler at andre kan lese eller høre tankene man har eller omvendt. Hvilke av disse plagene man har varierer, men fellesnevneren er at man strever med å skille egne opplevelser fra virkeligheten.
Hvor lenge kan en psykose vare?
Mennesker som får en psykoselidelse, er veldig forskjellige, og varigheten av psykosen er også veldig ulik. En psykose kan vare i timer, dager eller over lang tid. Mange opplever også at plagene kan gå i bølger slik at man kan gå litt inn og ut av det, også i løpet av en dag. Dette gjelder spesielt de unge.
Kan man bli helt frisk? I så fall, blir de fleste friske?
Ja, man kan bli helt frisk fra en psykose 😄 Det er jo litt ulikt hva man mener med å bli frisk: Er det å være uten symptomer eller få til det man ønsker i hverdagen? Når det kommer til symptomer, vet vi at de fleste som får psykose, blir bedre. Noen blir helt friske.
Noen opplever en episode med psykose uten at symptomene kommer tilbake, og fungerer godt i hverdagen. Andre blir bedre i form av å ha perioder der de er friske, avløst av perioder der de har symptomer.
Andre klarer å fungere i hverdagen selv om symptomene er til stede. Det er bare en liten gruppe som ikke blir bedre. Vi vet også at sjansen er større for at det går bedre på lang sikt, om man får hjelp tidlig.
Husker de noe fra psykosen?
Ja, det er en myte at man glemmer alt man har opplevd i en psykotisk tilstand. Man har ofte vansker med oppmerksomhet og konsentrasjon, men man husker ofte mange av opplevelsene man har hatt under en psykotisk episode, nettopp fordi de har vært så skremmende og føltes så ekte.
Kan en psykose gjøre at man ikke kjenner igjen mennesker som man egentlig kjenner?
Mange som har en psykose, eller holder på å utvikle en psykose, kan oppleve at kjente mennesker virker fremmed, men man kjenner de likevel igjen. Som en del av psykosen kan enkelte også få tanker som påvirker hvordan man ser på venner eller familie, for eksempel at de er byttet ut med noen andre eller at de ikke er til å stole på, men det gjelder ikke alle med psykose.
Er det ønskelig med realitetsorientering? Funker det? Eller er det skummelt?
Mennesker som utvikler en psykoselidelse, sliter med å skille mellom sine egne opplevelser og virkeligheten. Ofte har venner eller familie rundt forsøkt å overbevise personen om at det de tenker eller opplever, ikke stemmer. Dersom man er overbevist om det motsatte, fører det ofte bare til at man ikke føler seg forstått.
Det kan også føre til at personen lar være å fortelle om hva de opplever, og dermed blir sittende mer alene med sine tanker og opplevelser. Du bør unngå å realitetsorientere om dette er tilfelle, men heller lytte og gi uttrykk for forståelse for at slike tanker eller opplevelser er skremmende for den det gjelder. Om personen er usikker og ønsker innspill om andre tenker og opplever det samme, kan man gjerne tilby sitt perspektiv på dette.
Hva kan andre rundt gjøre dersom man er bekymret for at noen er i psykose?
Det kommer litt an på om personen er i behandling eller ikke. Dersom personen ikke mottar behandling, er det viktig at du oppfordrer personen til å oppsøke hjelp, som fastlege eller legevakt.
Flere steder i landet er det også lavterskeltilbud man kan ringe for råd og hjelp ved mistanke om psykose, for eksempel TOPS i bergensområdet, TIPS i stavangerområdet og TIPS i Vestfold. Jo tidligere personen kommer i behandling, jo bedre går det på lengre sikt.
Det er også fint å tenke gjennom hvordan og hvem som skal snakke med den man er bekymret for. Det er lurt at den som er i best posisjon til det, tar praten, og ikke mange samtidig fra ulike hold. Møt personen med respekt og omsorg.
Si ifra konkret om hva du har lagt merke til av endringer som bekymrer deg. Hør med personen selv om de kjenner seg igjen. Hvis ikke, er det gjerne andre tegn enn hallusinasjoner og mistenksomhet de kjenner seg igjen i, for eksempel vansker med å sove eller konsentrere seg på jobb eller skole. Da kan man ta utgangspunkt i det som et vindu til å søke hjelp.
Vær tydelig på at du ønsker å hjelpe, og at det finnes god hjelp å få. Dersom personen allerede er i behandling, har de gjerne en kriseplan eller mestringsplan man kan følge.
Hvis personen er for syk til å oppsøke hjelp selv, eller er i ferd med å utsette seg selv eller andre for fare, bør du selv ta kontakt med fastlege eller legevakt på vegne av den det gjelder.
Les Erlend Gades opplevelse av psykose her.
