Det er februar, og det betyr en sårt tiltrengt dose bensin på hjertene som brenner for den gode nye skandinaviske musikken.
Vi snakker selvsagt om by:Larm, det viktigste musikktreffet utenfor sommerhalvåret, der vinnere (og kanskje også noen tapere) skal utropes, nye artister oppdages og det beste fra våre naboland måles opp mot våre hjemlige stoltheter.
I tillegg til de ordinære by:Larm-konsertene vil Christine sende direkte fra Youngstorget onsdag, torsdag og fredag, med noen av landets beste artister på gjestelista – les mer om hva du kan forvente i radioapparatet ditt her.
Mulighetene for store musikkopplevelser er med andre ord høyst tilstede. Men hvilke godbiter skal man plukke fra denne soniske bufféten?
Under kan du lese anbefalingene fra ymse musikkfolk i P3. Sammen har de skissert opp en lydløype garantert verdt å kave seg gjennom snø, slaps og islagte gater for. Trykk på artistnavnet (i stor skrift over omtalen) for å se når og hvor de ulike artistene spiller, samt høre flere låter av dem.
Vi ses på konsert!
- Les også: Vinn by:Larm-pass!
Mari Garås Monsson, progamleder Urørt:
Hjerteslag
Skitten gitarbasert pop med smekre melodier, en underliggende følelse av uro og en vokal du aldri helt vet hvilken retning skal ta. Hjerteslag er bandet for deg som elsker Broder Daniel fremfor John Olav Nilsen & Gjengen. Med forkjærlighet for punken, er det ektefølt poppa musikk de nå pumper ut av hjertene sine. Akkurat sånn som jeg liker det! Sårt, uten å være kjedelig, røft i kantene og ekstremt fett.
Shy For Shore
Den spennende Amsterdam-baserte duoen Shy For Shore var en av finalistene i Urørtfinalen 2014. De inviterer til et musikalsk landskap midt mellom Depeche Mode, gammel Madonna og Kavinsky. Det beste fra 80-tallets synther og nåtidas elektropop møtes og forenes på lekkert vis. På by:Larm spiller de blant annet i P3 Annex fredag – der alle finalistene for øvrig spiller konserter på rekke og rad. Med Shy For Shore på scenen blir det garantert både eufori, musikalsk fyrverkeri og nostalgi!
Oh!
At noe så varmt og lekkert kommer ut fra kalde, mørke nord er fantastisk. Kanskje skal vi prise mørketida litt ekstra, for den var faktisk var grunnen til at Tromsøbaserte Oh! måtte lage låta «Let U Lift Me» for å tenke på lysere tider. Det er altfor lite av denne sjangeren her til lands i dag – la oss heie frem Oh! og deres neo-soul. Et solid band med en dyktig vokalist som jeg ser ekstra frem til å se på Bylarm.
Lovelovelove
Lovelovelove er prosjektet til den drivende dyktige 20-åringen Simon Dolmen Bergseth. Han lagde sitt første black metal-album som 14-åring og gjorde suksess med Aristillus da han så vidt var 16. Nå komponeres musikk som er perfekt for deg som elsker band i gata til f.eks. Serena Maneesh og Dråpe. I det ene øyeblikket fjærlett drømmende popmusikk, som glir over i shoegaze krydret med fuzz, strykere og postrock. Dessuten er trommis Axel Skalstad ene og alene verdt å se LoveLoveLove for, der han sitter og danser seg elegant gjennom tromminga si.
Iampsyencefiction
Iampsyencefiction imponerte som Ukas Urørt i 2012 med sin messende mørketidsmelankoli. Nylig fikk jeg se Aleksander Johansen og hans fantastiske stjernelag av et band, med medlemmer fra Lama/Dråpe/Einar Stray, i Trondheim. Den mørke, karakteriske stemmen legger seg rundt som et lunt teppe på de lekre melodiene som ofte tar uventa vendinger. Det er mystisk, fengslende og med en urovekkende sjarmerende nerve. Fantastisk alternativ rock med innslag av psykedelisk folk. Et absolutt må-se på årets Bylarm.
Iampsyencefiction var Ukas Urørt i 2012 med denne låta:
Línt
Línt lager postrock med islandske vibber. Lovende og svært fascinerende smakebiter på Urørt gjør at jeg ser ekstra frem til denne konserten på by:Larm. Hvis det klaffer bra for denne Bergensgjengen på scenen, kan det bli både tilløp til rørende magi og tårer i øyekroken. Lover.
Ruben Gran, programleder i Ruben:
Girl Army
Sondre Haug har for lengst vist seg som en av landets råeste vokalister med hardcore-bandet Social Suicide (hvor han sluttet etter debutalbumet). Der, som med Girl Army, er han ikke bare en fryktelig fryd for øret i konsert, men er av den typen vokalister som gir ekstra mye av seg selv, om han så er på, foran eller over scenen. Bergenserne – som også teller folk fra Fjorden Baby! Og Blood Command – har allerede vist tendenser til at de er et forrykende liveband, og ikke minst herjet med ørene med det lille knippet brutale, skitne og kjappe låter de har utgitt. There will be blood.
Daniel Kvammen
Han har vokst opp på Geilo og skal være fostra opp på Bob Hund, Stein Torleif Bjella og Neil Young. Om man vil, så kan man kanskje høre det, men først og fremst er dette en Oslo-basert kar som med sin kledelig duft av gamlisungdom har en helt egen identitet. Både på tross og grunn av at han synger på sin nydelige dialekt, men først og fremst fordi han med de to sangene han har utgitt gjør at jeg får alle sansene på stilk og suger til meg hver strofe og elegante instrumentering. Jeg blir både glad og trist, blir både varm og kald, og setter min lit til at han kan sørge for samme effekten under by:Larm også.
Könsförrädare
Jeg er svak for unge unge svensker. Har alltid vært det. Spesielt hvis de omgir seg med trendy sveiser og pastellfarger. Så, jeg er delvis solgt bare av noen av pressebildene deres. Valget av bandnavn har gjort meg enda mer nysgjerrig. Når musikken ikke kunne vært laget av noen andre enn unge svensker som lefler med pasteller, og med en tilstedeværelse og tilbakelenthet med like deler arroganse og selvtillitt blir jeg fan. Den snurrete popmusikken deres får blodet til å bruse, og vokalen i seg selv gjør at jeg vil høre de på hyppig repeat. Og så mener de ting. De bryr seg om mer enn bare å lage denne flotte musikken. Jeg klapper i hendene.
Amund Grepperud, produsent Ruben:
Jaakko Eino Kalevi
Den finske trikkesjåføren Jaakko Eino Kalevi har over 30 utgivelser på samvittigheten, men oppmerksomhet utenfor de dype skogene får han først i år med albumutgivelse på Domino (som den første nordiske artisten). I fjor kom forsmaken Dreamzone EP, på labelen Weird World, fire låter som krysser dunkle dub-beats med psykedelisk elektropop, jazz og shoegaze. Det lille jeg har hørt av konsertene hans tyder på at det kan bli vel så bra live på Bylarm.
Tete Lidbom, musikkprodusent P3:
Diskord
De siste årene har norsk death metal vært i knallform, og Diskord er sammen med Obliteration av ypperste klasse i sjangeren – uansett nasjonalitet. Oslo-bandets tekniske tilnærming til sjangeren står aldri i veien for et grumsete og urovekkende uttrykk. Bandet er meget solid live og har med sine to siste utgivelser Doomscapes (2007) og Dystopics (2012) et dynamisk materiale å plukke fra. Også er det jo ekstra spennende å se en death metal-trommis som har hovedansvaret for vokalen. Diskord er intet mindre enn et imponerende og fascinerende band.
Ondt Blod
Ondt Blod er et ungt hardcore-band fra nord som var Ukas Urørt i fjor høst, og det med god grunn. De lager kjappe og kompromissløse låter med nok melodisk sjarm for dagtidradio («Frykt & avsky» ble spillelistet på P3). De fem ungguttene ga i høst ut Kuler til kvelds som ble produsert av Ariel fra Cazadores. Helgen før by:Larm drar de i studio for å spille inn sin andre EP med Yngve Andersen (Blood Comand og Frk. Fryd) som produsent, så det er duket for en nynnbar hardcoreopplevelse.
Sigurd Julius
Mye er allerede sagt og skrevet om årets Urørtvinner Sigurd Julius og hans eminente band, og det er god grunn til å tro at han kommer til å være en av snakkisene på året by:Larm. Melhusingens nære og lett gjenkjennbare tekster får et nytt liv fra scenekanten med Sigurds lavmælte, men like fullt sjarmerende vesen.
- Les også: Sigurd Julius er Årets Urørt!
http://www.youtube.com/watch?v=ZcrIi8HVJmI
Carnival Kids
Har vi med Carnival Kids fått Norges Biffy Clyro? Det vil tiden vise, men Carnival Kids er utvilsomt på god vei mot noe enestående. Kort oppsummert: Finalist i årets Urørtfinale, studioplaner med selveste Bill Stevenson (Black Flag), spillelistet på P3 og en publishingavtale med Warner/Chappell Music. Imponerende start, men den hadde ikke vært noe uten gode låter og evne til å formidle disse låtene live – heldigvis har norsk-britiske Carnival Kids allerede vist seg som eminente låtskrivere og et forrykende liveband.
Trine Aandahl, journalist og anmelder P3.no/musikk:
Team Me
Tre år er gått siden de tidligere urørtfinalistene i Team Me slo ned som en bombe med debutalbumet To The Treetops!. Siden den gang har de gjort suksess i blant annet Japan, og gang på gang vist at de er et strålende liveband. Nylig slapp de den sterke singelen «F is for Faker», som på nytt viser hvilke talent som bor i dette storslagne poporkesteret. Det vil overraske meg dersom konserten deres på Mono torsdag ikke blir både strålende og stappfull.
Hør «F is for Faker» her! (SoundCloud)
Kill J
Danmark har via blant andre Rhye vist seg som habile leverandører av sval elektro-r&b også tidligere, og Kill J lover minst like godt. Duoens eneste singel, «Phoenix», er en hypnotisk og minimalistisk sak som vokser for hvert lytt. Det er lite info å oppdrive om danskene, men jeg håper resten av låtene de har på lager er like sterke, og er nysgjerrig på å se hvordan de mestrer liveformatet.
http://youtu.be/HUF_N8OtSdI
Jenny Wilson
Jenny Wilson har en av skandinavias beste stemmer – særegen, varm og autoritær på samme tid. Svensken har jobbet med blant andre Robyn og The Knife, og referanser fra r&b, elektronika og folkemusikk føles alle naturlige i musikken hennes. Hardships! fra 2009 står igjen som en klassiker, og fjorårets Demand The Impossible!, som blant annet skildrer Wilsons kamp mot kreft, er et dyptpløyende og mektig album som lover svært godt for hva by:Larm-publikum kan vente seg av den politisk bevisste musikeren.
Adiele Arukwe, journalist P3.no:
André Bratten
I fjor slapp han debutalbumet Be a Man, You Ant. Jeg tolker det hit hen: Ikke følg massene, følg hjertet. Men bare gi unge Bratten noen måneder til, og vi kommer alle til å danse i saueflokk. Ifølge jungeltelegrafen var Øya-gigen hans i fjor sommer svært lovende, og ordet på gata sier at han danser i Todd Terje og Lindstrøms fotspor – det gjør for så vidt låtene hans også.
Proviant Audio
Nok en Øya-gjenger, men i sommer hadde han ikke sluppet albumet Drift Days & Disco enda. Det gir deg som by:Larm-publikumer en helt eksklusiv mulighet til å oppleve en av de beste elektroniske utgivelsene fra i fjor, live. Proviant Audio, også kjent som Mathias Stubø, musikk svinger så enormt at jeg ikke kan se for meg at dette blir noe annet enn en fantastisk konsertopplevelse.
Axel Boman & Petter
Deilig, myk, groovy discohouse. Denne musikken passer kanskje best med en cosmopolitan mellom fingrene, men fortvil ikke: Under Oslos mørke, kalde og forhåpentligvis stjerneklare himmel kommer stockholmsgutta til å gi deg følelsen av å sitte i en skyskraper i New York mens du nyter utsikten. Og en cosmo. Slik er Axel Boman og Petters musikk best forklart, med forbehold om svært spennende overraskelser.
Drippin
Bare navnet gir deg hundre grunner til å sjekke ut denne norske ungfolen av en produsent, for denne kvelden er det mye som kan komme til å dryppe. Bergenseren både remikser og lager hard jersey club og trap, og kan trygt plasseres i samme bås som Cashmere Cat og Trippy Turtle. Drippin er så forferdelig tidsriktig at det nesten er utrolig at han er norsk, men bare nesten, for såpass har vi lært at vi kan forvente fra den norske musikksscenen i disse dager.
CEO
Svenske Eric Berglund, som han egentlig heter, slapp nettopp andreskiva Wonderland som høstet god kritikk hos blant annet Pitchfork. CEOs musikk befinner seg et sted mellom drømmende elektronika og yndig synthpreget indiepop. Morsomt, spennende og nytt – og så får vi for all del håpe at han gir plass til remiksene av Beyoncés «Halo» og Kanye Wests «Hold my Liquor» som han har i katalogen sin.
Jørgen Hegstad, prosjektleder Urørt og anmelder P3.no/musikk:
Ice Cream Cathedral
Danmark begynner å bli ordentlig gode på postpunk, men de er sannelig ikke ille på vakker, seigtflytende musikk heller. Ta denne københavnstrioen, for eksempel, som høres ut som de kommer fra verdensrommet og storbyen samtidig, i et lydbilde som kanskje blir vanskelig å gjenskape fra scenen. Men jeg tror de klarer det.
Tiger Bell
Sahara Hotnights er et av mine favorittband fra Sverige, og Tiger Bell forvalter denne arven på best mulig vis. Klassisk rock med søte hooks, punkholdninger og roping i refrengene. Perfekt.
Beastmilk
Da Beastmilk slapp det fantastiske albumet Climax i fjor, fikk folk for alvor øynene opp for dette finske postpunkbandet. Det er blekt, mørkt, energisk og uhyre velspilt, og danner grunnlaget for det jeg vil påstå
er et absolutt must blant årets internasjonale artister. Internasjonalt gjennombrudd står for døren – først skal de erobre by:Larm.
Hør hele Climax her! (SoundCloud)
Marie Komissar, musikkprodusent P3 og programleder i Marie Komissar på P3:
Arshad Maimouni
Hele Norges r&b-håp imponerte meg ekstremt med «Definere meg», som i mine ører er en av fjorårets viktigste norske låter. Og så er det på høy tid at norsk r&b får fokus. Arshad Maimouni har en av de aller beste stemmene i landet akkurat nå og jeg er ekstremt spent på hva mer han har på lager enn de to låtene jeg allerede har hørt.
Linkoban
Danske Linkoban kan plasseres i kategorien «den kuleste dama på festen». Om du som meg liker artister som Santigold, M.I.A., Elliphant og Gnucci, bør du sørge for å få med deg Linkoban. Det skal falle temmelig mye gjennom live om ikke denne konserten tilsvarer dansegaranti.
Emilie Nicolas
Om du skal være helt sikker på å få en fantastisk konsertopplevelse under by:Larm må du komme deg på Emilie Nicolas. Hun synger utenomjordisk bra live, bandet er alltid tight og låtene hennes er vakre, såre og kraftfulle. Det er mye mer ved denne artisten enn P3-låten «Pstereo» og det kommer til å bli en konsert du husker i lang tid etterpå. Det kan jeg garantere.
Mats Borch Bugge, musikksjef P3:
Farao
Hun markerte seg i årets Urørtfinale, og beveger forsiktig også grunnen utenfor Norge. Med gripende melodilinjer og en avhengighetsskapende stemme er Kari Jahnsen på vei til å bli noe av det Susanne Sundfør er så flink til – å gjøre kunst til pop.
http://www.youtube.com/watch?v=wfYgRHRJf4g
Abidaz
Noen som husker følelsen av å høre Petter første gang? Sveriges nye rapstjerne gir den samme følelsen. Vi snakker Stockholm City. Abidaz har mye å fortelle oss – og han gjør det med en snert og troverdighet få matcher for tiden.
The Wolves
Disse unge gutta er noe av det bedre jeg har sett på og hørt fra en scene den siste tiden. Distinkt punk med en sinnsykt god, karismatisk og kul vokalist. De spurter fra solo til solo og låt til låt, med autentiske og morsomme rants mellom etappene.
Ali Soufi, journalist og anmelder P3.no/musikk:
Trippy Turtle
Mannen, som gjemmer seg bak skilpaddeskallet gir oss alt annet enn komplisert dansemusikk. Med en sjarmerende sammensmeltning av bakpå r&b, røff rap og trap og badstuvarme elektroniske vibber, har «identitetsløse» Trippy Turtle levert appetittlige remiksspor av blant annet r&b-boblere som August Alsina og etablerte kåtskalker som Robin Thicke. Ungdommelig og freskt.
Shitrich
Han smidde ikke mens jernet var varmt da hardhausprosjektet og rapduoen Bromstad Billionaires traff bloggosfæren i 2008. Men seks år senere står trønderrapperen på egne ben – med produsent Kai Helvette og Rudebwoay som produsenter, vel å merke. Shitrichs univers er fortsatt skittent, og fortsatt interessant.
http://youtu.be/zFYedFaMeUE
Trine Sollie, vaktsjef Ruben på P3:
Atlanter
Et av Norges aller beste liveband nå for tida. Et formidabelt flinkisband med sjel som byr på kvalitetsrock med referanser fra flere verdenshjørner. Lydbildet er enormt og massivt, detaljrikt og ektefølt. Det blir en fest å se Atlanter spille seg inn i hjertene til by:Larms internasjonale delegater.
Hanne Kolstø
Live evner Hanne Kolstø å forene det personlige og ekte med noe iscenesatt og drømmende. Låtene er sjangeroverskridende, melodiøse og lettere eksperimentelle. Som frontfigur er Kolstø bunnsolid og tøff, sår og ekte. I tillegg til å ha karma og karisma ut av en annen verden, er det alle disse motsetningene som gjør Kolstøs konserter spesielt interessante.
Kaja Gunnufsen
Ingen andre norske musikere har så samtidige tekster, tettpakka med nyord og popkulturelle referanser, som Kaja Gunnufsen. Det skjer på norsk, selvfølgelig. Hun er som en kamelon, naiv og uskyldig i det ene øyeblikket, beinhard og brutalt ærlig i det neste. Synger som en engel, med et ordbruk tidvis likt en bryggesjauers.
Hvem gleder du deg mest til å se under årets by:Larm? Si din mening her og bli med i konkurransen om dagspass!
