Erik Sæter (26), tidligere beskrevet som folkehelsas selvutvalgte frontfigur og pærra-deltakeren som terger på seg verden, angrer ikke på at han startet en debatt om den såkalte kroppspositivistiske bevegelsen.
– Det har blitt sånn at vi hyller fedme, og det sunne kroppsidealet er på tur i revers, skrev han blant annet i en instastory over flere slides i 2021.
Da slang influenser Camilla Lorentzen seg på, med utsagn som: «Fy faen for en priviligert hvit gutt som sitter der og prøver å uttale seg på vegne av jenter som har det ræva».
– Har jeg ikke rett til å si noe fordi jeg er en hvit mann? Vi hvite menn sliter òg med overvekt og selvmord, vi har også en kropp, sier Erik til P3.no.
Han har derimot fått et nytt syn på #bodypositivity.
100 kilo
La oss først ta to steg tilbake. Da Erik i 2021 delte på instastory at han hadde sett seg lei på å bli fortalt at det er «greit å være som du er», var det hans eget kroppsbilde som som fremkalte irritasjonsmomentet. Det var derfor han gikk hardt ut mot kroppspositivisme, forteller han.
Han hadde for mange år siden brukket skulderen, skrinlagt drømmen om at Manchester United skulle ringe, og gått opp 20 kilo. Til slutt, en mørk februardag i 2021, regnet han seg selv for å være innenfor en BMI som kvalifiserer til uttalelse hos kroppspositivismebevegelsen.
– Jeg følte meg skikkelig dritt, og så så jeg på sosiale medier at noen dyttet i seg ostepop og vaniljesaus. Det handler ikke om at jeg skal predikere noe skjønnhetsideal, jeg bare vet hvor dritt det føles.
Erik påstår at NRK Sápmi på et tidspunkt fant ut at det florerer nærmere 60 barisbilder på instagrammen hans. Men, som han selv sier, var det en fryktelig dissonans mellom bildene på @eriksaeter og hans hundrekiloskropp.
Med andre ord: Det han følte på knyttet til sin egen kropp, var ikke noe han ønsket skulle idealiseres.
Dette har vi jo fått med oss. Men nå, nå ønsker Erik å understreke at debatten aldri var ment som en diskusjon om hvordan man går opp eller ned i vekt. For det synes han den ble.
In my fucking lane
I «#Bodypositivity»-episoden til «Norske beefer» i fjor sa Erik blant annet at det ikke er noen grunn til at barn og unge «skal få tredd nedover trynet sitt at det er greit å være overvektig».
Nå påpeker nordlendingen at han i stories, og episoden av «Norske beefer», burde ha tydeliggjort at det finnes årsaker, gener, som kan påvirke i hvilken grad du legger på deg, i hvilken grad du har lyst på mat og i hvilken grad du responderer på trening.
– Det hadde holdt debatten «in my fucking lane» om jeg sa det med en gang, mener han.
Er ikke disse de samme poengene som komiker Maria Stavang trakk frem idet hun, høsten 2022, slengte seg på rants i storys for å kjefte på Erik?
– Jeg kan godt være enig i mye av det Maria Stavang sa, forteller Erik nå.
Dette sa han også til Dagbladet i etterkant av Marias kritikk. Men noen saklig argumentasjon som endte i skjønn forening og enighet mellom de to, ble det ikke, konstaterer Erik.
Det er vel heller ikke særlig saklig å parodiere opposisjonen på TikTok, slik Erik gjorde med Maria?
– Jeg mener at hvis folk skal bruke ansiktet mitt til å diskutere noe, bør de i hvert fall adressere det jeg sier og ikke bare finne opp masse ting og gjøre meg til ansiktet utad for det. Maria brukte meg for å få oppmerksomhet, uten å faktisk diskutere med meg eller diskutere det jeg snakket om. Så da valgte jeg å vise hvor usaklig jeg syns det var ved å lage videoer om ting Maria aldri hadde sagt noe om.
I videoene Maria la ut, mente hun ProPud, logoen som Erik har på seg i «Norske beefer»-episoden, var ultraprosessert mat, som hun igjen mente var dårlig for blant annet tarmfunksjon.
Maria Stavang har fått anledning til å kommentere dette, men ønsket ikke å uttale seg.
Sette fingeren på …?
– Det er kanskje litt barnslig, men det var nå bare humor uten noen vonde intensjoner. Hadde jeg gjort det i all alvorlighet, hadde jeg vært Donald Trump, fortsetter han.
Erik forteller også at han hadde valgt ekte smør over Vita hjertego for å understreke at han ikke er en forkjemper for prossesert mat – og heller aldri har stått for dette, selv om den famøse Propud-genseren var på under forrige beef.
– Jeg skulle ønske vi heller kunne snakket om hva som er bra og hvordan vi kan hjelpe folk til å ha det bra, istedenfor å sitte og «peke fingrene».
Ser du selv at det kan oppfattes som at du «peker fingre» mot noen?
– Jeg peker fingre for å gjøre eksempler. Det interesserer meg ikke hvordan du skal gå opp eller ned i vekt.
Vekt er veldig individuelt, påpeker Erik. Det han ville diskutere, var hvilke typer innhold og influensere vi velger å idealisere.
– Jeg er like mye et offer for presset om kropp, men jeg kjenner meg ikke igjen i at vi ikke skal snakke om det. Enten er idealet Christian Brennhovd eller sykelig overvekt …? Finnes det ikke noe imellom?
Ikke fordi jeg er hvit mann
Selvfølgelig finnes det noen midt imellom. Isj. En TikTok-er med utdanning i det han uttaler seg om, Kasper Kvello (27) – bedre kjent som @styrketreneren.
Med to bachelorgrader fra Idrettshøyskolen lager Kasper innhold som skal gi tips uten fokus på kaloritelling og utseenderesultater – og ja, han streber faktisk etter å være noe imellom «Christian Brennhovd og sykelig overvekt».
Erik Sæter lurer på om det er sånn at hvite menn ikke har lov til å uttale seg i debatter lenger. Føler du på det samme?
– Jeg føler ikke det er et problem at man uttaler seg, men hvordan det uttales. Jeg som er en hvit, relativt godt trent mann, aner ikke hvordan det for eksempel er å være en overvektig kvinne – og bør naturligvis derfor ta hensyn til det i måten man prater om forskjellige temaer på. Det at man ønsker å gi tips og råd om trening, helse og kosthold er helt gull, men det må komme fra en vinkling der man genuint ønsker å hjelpe folk, ikke spre skam.
Styrketreneren holder seg til innhold om trening, kosthold og fotball på sin egen kanal – han har ikke noe behov for å mene eller si for mye om hva andre gjør. Og han forholder seg faglig i henhold til utdanningen sin, synes han.
Han synes også beefen mellom Erik Sæter og kroppspositivistene er vrien – han har forståelse for begge sider, men han synes ytterpunktene i debatten har blitt ekstreme.
– At jeg skal komme og uttale meg om det her, blir helt feil, for jeg kan aldri sette meg inn i situasjonen til noen som er overvektig, mener Kasper.
Grisetett kar
Styrketreneren tror det er viktig å være bevisst at tallene man ser på skjermen idet man deler noe på sosiale medier, faktisk er mennesker. Mennesker helt nede i 12–13-årsalderen.
– Jeg har sett 12-åringer som skroller hvor hver tredje video som dukker opp på TikTok er en «grisetett kar». Det fikk øya mine opp.
En typisk grunn til at folk ønsker å trene, er for å endre kroppen sin, forteller Kasper. Dette prøver han å gå bort ifra, han vil heller fremme en «sunnere tilgang til fremgang på trening», enn utseendefiksering.
Men på hjemmesiden din er det en brukervurdering som forteller om nedgang i midjemål og vektreduksjon etter treningsprogrammene dine ...?
– Denne brukervurderingen kommer fra en overvektig tobarnsfar i 30-årene, og den handler om rent objektive mål knytta til hvordan kroppen har forandra seg, men ikke hvordan den ser ut på utsiden. Kundene mine er alt fra tenåringer til folk som ham, og det er en vrien balansegang. For noen vil det være sunt å gå ned i vekt, og jeg vil ikke sette dette opp mot kroppspress. Jeg ønsker et bevisst og sunt forhold til kropp på min kanal og kommer for eksempel aldri til å flexe på en video for å vise meg frem. Det har jeg ikke noe behov for å gjøre.
Selv har han erfaring med å være nedi gropa, som han beskriver det som, når det kommer til kroppsfiksering. Mye av det som blir snakka om nå, snakka de om i garderoben da han var barn, men han tror det blir forsterka med sosiale medier – og at kroppspresset derfor er blitt verre.
– Flere tenåringer kontakter meg og ønsker å gå ned i fettprosent, forteller han.
Det er fantastisk at folk vil trene og spise sunt, fortsetter han, men han mener at mange har fått et forvridd og fælt bilde på trening og kosthold.
Mindre sint
Okei, i denne artikkelen er det jo faktisk kun to hvite menn med aktive sosiale medier-kontoer som har fått komme med sine synspunkter. Beefen, som har utviklet seg med en oppfølger-episode denne uken, handler om kropp, individ, TikTok og ønsket om å si sin mening.
Det er viktig å understreke at utgangspunktet for #bodypositivity handlet om like rettigheter for marginaliserte kropper. Flere har ytret sine meninger om dette.
Debatten er fortsatt betent, selv om Erik mener han ikke har slengt seg på alle de nye diskusjonene som har vokst frem i kjølvannet.
Det høres ut som du legger deg flat, eller?
– Man legger seg flat og nyanserer det litt, sier Erik. Men man irriterer seg over at man blir holdt til argumentasjon man ikke har ytret, ytrer han om seg selv.
Men, nå som han har formidlet noen andre perspektiver og i teorien lagt seg flat – ser han annerledes på kroppspositivisme?
– Jeg føler det har endra seg litt.
Hvordan da?
– Det er vanskelig. Jeg bare føler det … men jeg er jo på en bedre plass med meg selv. Alle bør være komfortable med seg selv. Jeg blir mindre eksponert for kroppspositivisme nå, men jeg blir også mindre sint av det.
SJEKK OGSÅ UT:
