Selena Sefany (28) fra Jæren er bifil. Mange tror dette er åpent for debatt.
28-åringen forteller at hun jevnlig får spørsmål om hvor mange prosent hun liker menn og hvor mange prosent hun liker kvinner. I tillegg får hun spørsmål som hva hun liker best av vagina og penis.
Uansett hva hun svarer, opplever hun ikke å bli trodd.
– Sier man femti-femti, er det ingen som tror deg. Sier du førti-seksti, er du homofil eller heterofil, eller så tror de du bare er «bicurious». Man kan ikke vinne!
Ifølge Selena er dette bare overflaten av hva bifile blir møtt med av stereotyper og fordommer. Slike holdninger kalles gjerne for bifobi.
I en fersk NRK-undersøkelse kommer det frem at 8 prosent mellom 20 til 29 år identifiserer seg selv som bifile. I aldersgruppen 30–39 er det 6 prosent.
Men det er i aldersgruppen 16–19 år det er flest, der hele 13 prosent svarte at de er bifile.
Overseksualisert bursdagsgave
Selena opplever at hun stadig blir overseksualisert.
– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt bedt om å ha trekant. Dette spør de meg utelukkende om fordi jeg er bifil, ikke fordi de kjenner meg eller kjemien tilsier at det greit å spørre om.
Hun forteller at heterofile kvinner flere ganger har kommet bort og spurt henne:
– «Du er jo bifil, kan ikke du være bursdagsgave til typen min?»
– Jeg er ikke noen bursdagsgave!
For Selena har det kommet til et bristepunkt. Hvis hun er invitert på fest, med alkohol og nye mennesker, må hun bestemme seg for om hun gidder å ta imot alle spørsmålene.
Hun sammenligner det å være bifil med å være en åpen informasjonskanal.
– Jeg blir stilt spørsmål om ting som ikke angår dem i det hele tatt. Og de klarer ikke fatte eller begripe at man kan være tiltrukket av flere kjønn.
Selena drar frem et eksempel på upassende spørsmål: «Hvem liker du best å ligge med?»
Denne rollen som informasjonskanal kjenner Christer Holmen Bakken (21) fra Kongsvinger seg også godt igjen i.
Upassende spørsmål
Når folk spør, vil Christer veldig gjerne svare på spørsmål om legningen sin.
– Jeg tror det er den beste måten folk kan lære på.
Samtidig skjønner han veldig godt at Selena blir lei av å få de samme spørsmålene igjen og igjen.
– Dessverre er det jo sånn. Folk er veldig opptatt av hvilket kjønn du ligger med når du er bifil, sier Christer.
Folk kan finne på å spørre Christer om hvordan han føler seg når han ligger med en kvinne, eller hvilket kjønn han liker best.
– Er du et litt annerledes menneske, tror folk at de kan spørre deg om hva de vil, påpeker Christer.
Dette sier Selena at hun har erfart mange ganger. Hun er fascinert av at det aldri går andre veien, hvorfor heterofile ikke får de samme spørsmålene.
– Ingen går bort til en heterofil dame og spør om hun ser på lesbisk porno – for i så fall er hun hvert fall litt skeiv, sier hun.
Blir ikke trodd
Spørsmålet om hvor mange prosent han liker menn og hvor mange prosent han liker kvinner, er heller ikke noe nytt for Christer.
I likhet med Selena blir han ikke trodd når han sier han er bifil. Forskjellen er at Christer blir stemplet som homofil.
– Jeg er en ganske feminin gutt, derfor tar folk ofte utgangspunkt i at jeg må være homo. De fleste antar ikke at jeg er hetero, for å si det sånn.
– Hva legger du i begrepet feminin?
– Jeg er veldig utadvendt, med et til tider feminint tonefall, og jeg er opptatt av hvordan jeg ser ut. For å si det enkelt er jeg ikke akkurat han du ser bygge en bil, ler Christer.
At Christer ikke kan være bifil, men må være homo, tror han kommer mye av kjønnsnormene.
Samfunnets forventninger til kjønnsnormer betyr at det å gå med sminke, ha langt hår eller å drive med dans ofte er tenkt på som «jentete». Det å spille fotball eller dataspill og å løfte vekter, er «guttete».
– Er du litt feminin som gutt, er du dømt til å være homo.
I likhet med Selena faller Christer mellom to stoler – ikke hetero nok, men heller ikke skeiv nok. Det er ikke godt nok å si at de bifile.
Og for Selena går det enda et skritt lenger når heterofile menn tror de kan «korrigere henne».
– Jeg vil ikke gjenta nøyaktig det de sier, men de antar at kvinner som er bifile, bare ikke har funnet seg … skal vi si en «mandig nok mann», sier hun.
Men finnes det flere som ikke blir trodd når de sier de er bifile?
Les også: Disse skal lede Norges første Pride-sending. Se feiringen på NRK1 fredag 25. juni!
Enten eller og ingenting imellom
Ingun Wik er avdelingsleder på Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo. I tillegg er hun utdannet sykepleier, helsesykepleier og sexolog.
Hun forklarer at mye av mistenkeliggjøringen av bifile kommer av at man utfordrer folks tankegang.
– Sier du at du er bifil, oppfatter mange det som et midlertidig stadium. Med bakgrunn fra kjønnsnormene våre har man et behov for å putte ting i binære båser, forklarer hun.
Med andre ord vil folk ofte at seksualitet og kjønn skal være sånn eller sånn, og ingenting imellom.
– Enten er man mann eller dame, hetero eller homo. Alt det som er utenfor den enten-eller-tankegangen, gjør at det blir vanskelig for oss å forstå identiteten, og derfor mister vi litt kontrollen.
Ifølge Ingun er det derfor mange som stiller spørsmål ved den seksuelle identiteten og tenker på bifili som et mellomsteg før man kommer ut som homofil eller lesbisk.
– Seksualiteten får veldig stor plass som en del av identiteten til bifile. Om man er hetero, er det bare sånn, ferdig snakka. Men for bifile blir det mye større, forklarer Ingun Wik.
Ingun mener bifile blir mer seksualisert jevnt over. Derfor spør også folk mye oftere om private ting.
– Man glemmer å skille mellom seksuell orientering og seksuell praksis. Som jeg kjenner til, er det ingen holdepunkter for at bifile har mer åpne forhold eller er mer fleksible for trekant på grunn av orientering.
Wik forklarer at seksuell orientering handler om hvem man tiltrekkes, og at seksuell praksis handler om hva man liker å gjøre med sin seksualitet.
Bifobi i det skeive miljøet
Denne overseksualiseringen har aktivitetsgruppen for Bifile og Panfile, Visible, også merket seg.
– Det er en av de stereotypiene som mange bifile og panfile blir møtt med i samfunnet, forteller lederen av aktivitetsgruppen i Oslo og Viken, Christine Gangstad Johansen.
Ifølge Visible er bifobi fremtredende i både skeive miljøer og majoritetsbefolkningen.
– Det er absolutt bifobi i det skeive miljøet. Det er det bare å innrømme. Mange opplever å ikke bli trodd og bli mistenkeliggjort. De opplever fordommer der de egentlig skulle blitt godtatt, og det tas nesten litt tyngre enn ikke å bli godtatt i samfunnet generelt, forklarer Johnsen.
Statistikk fra SSB viser at bifili er den vanligste seksuelle orienteringen i befolkningen etter heterofili.
– Allikevel blir de sett på som en minoritet i det skeive miljøet. Det er jo veldig interessant, sier Johnsen.
Den største parten av skeive som er mindre tilfreds med egen psykisk helse, er bifile, ifølge SSB.
Trenger du noen å snakke med? Ring Regnbuetelefonen: 940 03 629.
Bifile kan ikke bare melde seg ut
– Blir bifile bortglemt?
– Det vil jeg si, svarer Ingun Wik og fortsetter:
– Det er en identitet som ikke er blitt forsket nok på og som ikke er anerkjent nok. Frem til nå er det jo homo/hetero-dikotomi som har vært synlig for oss. Det er derfor tøft å være utenfor denne ramma.
Ifølge FRI var ikke bifile engang med i spørreundersøkelser før 2013.
Selena Sefany har en teori om hvorfor bifile blir bortglemt. Hun mener man sitter med en holdning om at «bifile bare kan bli sammen med noen av det motsatte kjønn, så vi slipper disse homoproblemene».
– Det er jo faktisk ikke sånn! Det er ikke et aktivt valg om jeg skal date en dame, en mann, en transperson eller en ikke-binær. Det er ikke kjønnet som bestemmer om jeg er tiltrukket av en person.
– For du er ikke skeiv nok, men du er heller ikke hetero nok.
Hun understreker at det å være bifil ikke er en impuls.
– Det er ingen som våkner en dag og tenker: «Hmm, i dag skal jeg være litt bifil.»
Håp for fremtiden
– Hva tenker du om fremtiden?
– Det som er veldig fint, er at linjene mellom alle disse merkelappene begynner å viskes ut. Det er mange flere som identifiserer seg som skeiv eller queer. Det bryter med normene for seksualitet.
Sefany forklarer at hun også er glad for å se større mangfold i mediabildet.
– Bisynlighet begynner å bli representert på film og TV, som er utrolig fint. Man får endelig forbilder. Vi er jo på vei i riktig retning!
I NRKs store sexguide kan man finne stillinger for ulike kjønn og preferanser!
LES MER:
