– Skikkelig kult at Spellemann-vinneren har med 19-åringen på denne

Skaar + Hillari – «Follow Your Heart»

Skaar (25) fortsetter å slippe låter fra sin kommende EP «Mad Women». Prosjektet inneholder nye varianter av låtene fra fjorårets album, med unike samarbeid på hvert spor.

I påsken kom det dritfete samarbeidet «Follow Your Heart». Vi har for vane å høre Hillari sin vakre stemme i store gospellignende produksjoner. Derfor er det skikkelig kult at (den helt ferske) Spellemann-vinneren Skaar har med 19-åringen på denne: Her er det isteden litt glitch og litt disco, og resultatet er en røff poplåt.

Hillari sitt nye vers gjør låta mer dynamisk og dette er et bevis på at stemmen hennes passer til mye mer enn svære ballader. Begge artistene var nominert til to priser under gårsdagens spellemann, og Skaar stakk av med seieren i kategorien «Årets låtskriver».

Espen Roness
Journalist, NRK P3

Girl in red + Sabrina Carpenter – «You Need Me Now?»

Tenk at artist og skuespiller Sabrina Carpenter har fått lov til å være med på den nyeste låta til Girl in red! Hun vant kanskje ikke Spellemann-prisen hun var nominert til i går, men er uansett en nasjonalskatt.

De to møttes da de varmet opp for Taylor Swift, og har nå (muligens inspirert av superstjernens ikoniske breakup-musikk?) gått sammen og gitt oss en låt som kan riste bort enhver slitsom eks.

«You Need Me Now?» er den perfekte fuck you-låta, og gir deg akkurat den dosen selvtillit du trenger for å droppe gamle flammer. Her får du up-tempo poprock som kunne vært dratt rett ut av en tidlig 2000-talls musikkvideo og er som skapt for skamløse luftgitar-soloer.

Ane Linea Solberg
Journalist, NRK P3

Han Gaiden – «Talk of the Town»

For to år siden slapp trioen Han Gaiden debutalbumet «you called me your erika», som sikret dem både gode anmeldelser, Øya-booking og en nominasjon til Spellemann i kategorien elektronika.

Siden den gang har de gått fra artsy electropop til litt mer rett-frem klubbmusikk. Det merkes på den dagsferske oppfølgerskiva, EP-en «00:00». Bassen er tyngre nå, men de mystiske og tilbakelente vokalene, og ikke minst vokalharmoniene, er fortsatt på plass.

Gruppa turnerer for tiden som en duo, bestående av Ragnhild Moan og Kristin Myhrvold. Gruppas tredje vokalist (og saksofonist) Ingrid Skåland Lia har nemlig flytta til Peru (!) for å studere. Men alle tre har vært med på denne nye EP-ens fire spor, inkludert min personlige favoritt «Talk of the Town».

Det er noe herlig breialt over tittelen på dette dystre, atmosfæriske sporet, men jeg holder en knapp på at gruppa herved kan bli noe mer enn «bare» en (town-)snakkis blant bytrynene i Oslo-gryta.

Eskil Olaf Vestre
Journalist, NRK P3

Fig Tape – «Holy Ponies»

Den norske artisten og produsenten Fig Tape har tilbrakt tre år i Berlin, byen som er kjent for et yrende musikk- og uteliv. Jeg tror ikke jeg er alene om å få opp bilder i hodet av stappfulle dansegulv med både techno og trance når den tyske hovedstaden nevnes.

Og det virker som Fig Tape har tatt med seg en akkurat passe stor dose av nettopp dette hjem til Oslo. Låtmaterialet hans er klubbmusikk som når bredere enn bare mørke kjellere og nattklubber med strobelys.

«Holy Ponies» er nemlig en låt jeg gjerne hører på en vanlig mandag. Kanskje spesielt når jeg føler for å være litt effektiv, for tempoet er høyt og stemningen smitter! Fig Tape har også bygd opp låten godt: de mer rolige partiene er med på å bygge forventningene til når energien slippes løs igjen med synthmelodier og dunkende bass, balansert perfekt mot artistens uanstrengte vokal.

Og selv om jeg aldri har vært en hestejente selv, får jeg også lyst til å ha noen «Holy ponies in the backyard». Uten at jeg vet om det er faktisk det artisten synger om, eller om det er et bilde på noe.
Jeg gleder meg til å høre hva som er rundt neste sving for artisten fra Oslo, for det lover godt!

Fig Tape er «Månedens Urørt» i april med låta «Holy Ponies»!

Nina Gjertsen
Programleder, «Urørt» og «Best akkurat nå»

Oscar Blesson + Lille Caesar – «TOMROM»

«TOMROM» kunne vært en beskrivelse av rap-Norge uten Oscar Blesson, men det er altså tittelen på Oslo-guttens nye låt, et samarbeid med fremadstormende Adam Gryting alias Lille Caesar.

På samarbeidet viser Blesson at han har mer enn bars å by på. Sangstemmen hans har aldri hørtes bedre ut, og i harmoni med unge Adam blir det følsom og fløyelsmjuk magi. «TOMROM» er det perfekte soundtracket til bussturen når du ser ut av vinduet og føler deg som hovedpersonen i en serie. Denne kommer til å få kjørt seg på repeat.

Oscar Blesson + Lille Caesar med «TOMROM» er ukas låt på NRK P3.

Janne Monsen Tveit
Vikarierende musikksjef i NRK P3

Cezinando – «Joker (Neet)»

Denne omtalen er fra anmeldelsen av Cezinandos album «Sprengkulde», som ble publisert i fjor. Vi henter den frem på nytt i anledning at Cezinando vant både «Årets tekstforfatter» og «Årets pop» på Spellemann i går kveld.

Tre år siden forrige fullengder er melodiføringen til Cezinando fortsatt seg selv lik, men musikken er mer innviklet på «Sprengkulde».

Nå er musikken uten hemninger. Det er kontrastene som gjelder. Både når det kommer til Cezinandos musikk, men også det idolet han har blitt og kulturen som har dyrket ham frem.

Det er en plate der bassen ikke er begravet i miksen, men et bærende element. Aller villest er «Joker (NEET)». Det er som britisk ravekultur har vært på norgesferie.

Les hele albumanmeldelsen her!

Ellisiv Sunde Myrva
Anmelder

Emma Steinbakken – «Floden»

Denne låtanbefalingen ble først publisert i fjor. Vi har hentet den frem igjen i forbindelse med at Emma Steinbakkens «Floden» vant «Årets låt» på Spellemannprisen i går kveld.

Eg var berre 11 år gammal då Bjørn Eidsvåg og Elvira Nikolaisen slapp duetten «Floden», men eg hugsar godt snakkisen som følgde. Kombinasjonen av ein tekst som fort kan tolkast i den seksuelle retninga, ein prest og aldersforskjell på 26 år, førte til at songen vart Eidsvåg si «mest misforståtte låt».

Men så kom «Hver gang vi møtes»-redninga.

Emma Steinbakken si tolking er ein fersk bekk som klarnar vatnet i den grumsete søledammen. Den dramatiske undertonen fangar lyttaren si merksemd frå fyrste sekund, og held på den gjennom heile.

Eg må innrømma at eg lo høgt då eg høyrte den velkjente tekstlinja «når eg vassar i sivet ditt», men den sterke vokalen til Emma greier å bryta med den gamle versjonen. Litt meir tempo, ungdommelegheit og Emma Steinbakken var altså det som skulle til for å lage ny magi av gammalt gull.

Eg hadde aldri i min villaste fantasi trudd at eg ville starta det nye året med å legga «Floden» til i spelelista mi. Dette tyder vel på at i 2023 kan alt skje!

Marit Eide
Journalist

Undergrunn – «2x Spektrum freestyle»

Undergrunn hadde en maktdemonstrasjon av et år i 2023, og fylte blant annet Spektrum to ganger. Det sikret dem prisen «Årets Spellemann» i går kveld. Derfor re-publiserer vi denne omtalen av låta de slapp i forbindelse med Spektrum-konsertene.

Mai 2022 så jeg Undergrunn live på Sentrum Scene. Deres selvtitulerte album, som ble sluppet noen uker i forkant, er fremdeles et av mine favorittalbum noensinne, og konserten jeg så den kvelden står igjen som en av mine beste konsertopplevelser.

2023-skiva «Egoland» er jeg ikke like frelst av, selv om det naturligvis inneholder mye gull. Men jeg har blitt fortalt at de live-messig bare har blitt enda bedre i år. Derfor kjenner jeg på en barnslig glede over å skulle få se dem i Spektrum i kveld.

To ganger fyller gjengen Oslos storstue, og nå har de sluppet en freestyle i dens ærend. «2x Spektrum freestyle» hadde sin premiere på P3s «National Rap Show», og låta lar alle gutta skinne, og får det unike ut av alle. Med like mange beatswitch som vers.

Marstein starter med desperat skrikerapping om blant annet Odd Nerdrum. Pus viser sin litt skitne og frekke side, og endelig tar han av seg capsen. Så går det litt raskere, bassen dunker og Loverboy koser seg.

Så kommer det jeg ser på som høydepunktet her: Fretty legger et deilig jazzy vers. Han er den av gutta vi har sett minst fra, og jeg vil høre mer! Plaza avslutter, og understreker at denne suksessen har de klart helt på egen hånd, og gir oss den gøyeste linjen på låta: «Vi Sindre Finneser dette spillet».

Espen Roness
Journalist

Fay Wildhagen – «ohmygod»

Denne låtanbefalingen ble først publisert i februar. Vi henter den opp igjen i forbindelse med at Fay Wildhagen vant prisen «Årets produsent» på Spellemann i går kveld.

ALL ABOARD THE FAY TRAIN!

Fay Wildhagen er tilbake, og det er virkelig på den beste måten hun gjør det. Det har nemlig gått hele seks år siden bæringen slapp album. Glem selvfølgelig ikke den fortryllende synkplaten «AKSEL» med Kristoffer Lo, men det er lenge siden vi har fått så mye fra bare artisten Fay. Det er heldigvis alltid verdt ventetiden.

Ikke bare har hun produsert, arrangert, skrevet, sunget og spilt på alle låtene selv, men med på hele platen hører vi alt fra besteforeldre, lillesøster og Øystein Greni, til fotograf Johanna Siring og bestekompis Sondre Justad.

På albumets desidert raskeste og mest oppløftende låt «ohmygod», finner du begge sistnevnte i det ekstremt fengende ropekoret. I vaskeekte The war on drugs-stil, er låta et episk lokomotiv som røsker deg fra vintermørket, og kaster deg inn i sommeren. Et perfekt soundtrack til en noe uforventet forelskelse, i øyeblikket du slutter å ha kontroll på de utallige sommerfuglene i magen.

Apropos forelskelse: jeg er så himla svak for det kontrastfulle, lekne og samtidig behagelige lydbildet Fay skaper i «ohmygod», mellom hennes forsiktige stemme og den rastløse gitaren. Det er rock, men det er også SÅRT.

Jon Vu-Yen Nguyen
Prosjektleder i «Urørt»

Arif + Siyabång – «Venner & fiender»

Denne omtalen ble først publisert i fjor. Vi henter den opp igjen i forbindelse med at Arifs «Å Drukne En Fisk» vant i kategorien «Hiphop» på Spellemannprisen i går kveld.

Double O Rif og Unge Pablito har gått sammen for å gi oss en banger av en låt, «Venner & fiender». Låta følger et raskt tempo, veltenkte one-liners og vittige elementer i både ad-libs og outro. Gutta leverer solide vers med god flow i synkronisert stil.

Instrumentalen er grov, og produsentene har gjort en ekstremt god jobb med å lage en beat som matcher Arif og Siyabångs energi.

Låta er en del av EP-en «Å Drukne En Fisk», som er hans første prosjekt etter «Arif i Waanderland» fra 2019. EP-en er produsert av Askjell, Filip Kollsete, Marcel Basima, Kapteinen og Benjie.

Som et gullkorn for oss født på 90-tallet, så hives det helt på slutten inn et litt nostalgisk lydklipp. Vi får høre kjenningsmelodien til såpeserien på TV Norge med samme navn, «Venner og fiender», før det fades ut.

Shokor Hashi
Programleder «P3kveld»

Delara – «Didn’t you know»

Denne låtanbefalingen ble først publisert i fjor. Vi publiserer den på nytt i forbindelse med at albumet den er hentet fra, «Shahrazad», vant i kategorien «Årets utgivelse» på Spellemann i går kveld.

Amanda Delara er tilbake! Med en låt der hun tar avstand fra det snille, koselige og søtladne uttrykket som folket kjenner fra hennes største egne hit, nydelige «Nå er det oss» (2020), og ikke minst cover-braksuksessen «Josefin» (2023).

«Didn’t you know» åpner isteden med lyden av en horde marsjerende føtter og replikken «line up the troops, yeah, first one to shoot». Imellom brutale trommer og innslag av trap blir vi bombardert med uhyggelige, spøkelsesaktige lydbilder og Delara som forteller oss utrivelige ting som at «you’re dying alone».

Dette er en låt som fillerister deg litt, rett og slett. Delara er ferdig med å være snill – igjen.

Eskil Olaf Vestre
Journalist

Isah – «Silhuett»

Denne låtanbefalingen er fra anmeldelsen av Isahs album «Instrument», som ble publisert i fjor. Vi har hentet den frem igjen i anledning at albumet vant i kategorien «R&B / Soul» på Spellemannprisen i går kveld.

Debutalbumet «Instrument» er en kort men effektiv bassdrevet sammensetning av den unge artistens opplevelser og følelser rundt stjernelivet, kjærlighet, usikkerhet, og den plutselige suksessen, i god r&b-stil.

«Silhuett» er det åpenbare høydepunktet på albumet. Låten er tydelig inspirert av drum and bass og Isahs eksperimentelle vokal får utfolde seg, samtidig som han beviser at strupen ikke har blitt noe svakere med årene.

Mot slutten av låten tas tempoet ned og den basstunge instrumentalen gjør ikke annet enn å få hodet til å nikke i takt. «Silhuett» er toppen av kransekaken, prikken over i-en, rosinen i pølsa og så videre.

Les hele albumanmeldelsen her!

Even Samir Kaushik
Anmelder