I fjor dukket Emilie Nicolas opp fra intet. Soundcloud-profilen hennes ga oss et utydelig bilde og sparsommelige mengder informasjon – og låter som fremkalte tårer, gåsehud og lovprising på samme tid.
Da låtene forsvant fra internett fant hun veien til høy radiorotasjon med «Pstereo» – en Dumdum Boys-cover versjonert til det ugjenkjennelige. Den sikret henne nominasjon som årets nykommer under P3 Gull i november. På andre siden av årsskiftet har konsertene på by:Larm og slippet av singelen «Grown Up» nok en gang gitt oss forsikringer om at dette er en av landets mest spennende, nye artister.
Les: Anmeldelse fra by:Larm (6/6)
Men hva har preget Nicolas’ musikalske utvikling? Rubens ti kjappe spørsmål gir deg svaret under videoen til «Grown Up», som er laget av opptak fra artistens oppvekst.
Hva er ditt første musikalske minne?
– Joao Gilberto med en sang som heter «Desafinado». Pappa spilte den ofte, og før jeg kunne lese så lette jeg etter hvordan coveret så ut med farger. Så fant jeg den til slutt, og syntes det var den fineste sangen i hele verden.
Ti kjappe: Kvelertak | Oslo Ess | Store P | Ida Maria | Stein Torleif Bjella | Bernhoft
Hvordan oppdaget du at du kunne synge?
– Pianolæreren min spurte om jeg kunne synge litt mens jeg spilte, og så var det veldig skummelt, men så gjorde jeg det, og så sa han «kanskje du skal gå på sang i stedet for piano?» – og så ble jeg med på en sånn musikal, da. Og så ballet det på seg!
Da jeg var tre sa jeg til mamma at jeg skulle bli syngedame
Hva er den aller første sangen du kan huske at du digget?
– Sade. Lovers Rock-albumet. Jeg husker at det var første gang jeg kjøpte en CD. jeg husker at jeg syntes «Lovers Rock» var veldig kul.
Hvordan skjønte du at du skulle bli musiker?
– Da jeg var tre år sa jeg til mamma at jeg skulle bli syngedame, så jeg tror det bare har vært hele veien. Jeg har ikke tenkt «jeg tror jeg satser på det her». Det har bare vært det jeg gjør.
Hvorfor begynte du å lage nettopp den musikken du driver med?
– Fordi jeg spilte jazz, på en måte – og så savnet jeg det elektroniske i jazzformatet. Så da ble det sånn. Jeg hadde en idé om hvordan jeg ville at det skulle være, men det er veldig mange år siden.
Hvilken låt har vært viktigst for din egen musikk?
– Det er det vanskeligste spørsmålet av alle. Jeg må si «jeg vet ikke». Alt jeg har hørt på har jeg liksom blitt vant til å høre på. Det har vært noen ganger at det har vært sånn «hva er dette?» – men det tar lang tid før jeg elsker det. Så jeg må si «jeg vet ikke».
Jeg hører nesten aldri på musikk.
Når danser du?
– Du vet den sangen.. «Love is wicked». Jeg kan si at jeg danser til afrikansk musikk.
Når hører du ikke på musikk?
– Alltid! Jeg hører nesten aldri på musikk.
Hvilken sjanger hører du på i dag som du ikke hørte på for ti år siden?
– Ingenting har forandret seg, egentlig.
Hva er tidenes beste låt?
– Det må være sangen «Lady» av Modjo. For det første har den litt fransk aksent på engelsken, og så blir jeg alltid glad av den. Jeg får lyst til å danse!
Du kan selvsagt også høre intervjuet med Emilie Nicolas i NRKs nettradio.
Ti kjappe: Kvelertak | Oslo Ess | Store P | Ida Maria | Stein Torleif Bjella | Bernhoft
