nrk.no

Turab er «sushimuslim». Det provoserer mange

Artisten Turab Awan (23) har funnet sin egen retning i Islam.

Turab Awan har vært en del av det norske musikkbildet siden han deltok i musikkprosjektet «Gatekunst» i 2007.

Sangeren, rapperen og sosionomen fra Manglerud i Oslo har siden den tid markert seg gjentatte ganger og var senest i januar ute med den nye singelen «Halvveis nedi graven», sammen med Ha$9.

I musikkvideoen ruser Turab seg på piller og løper rundt i Oslos gater – ikke akkurat det man tenker om en troende muslim.

Men dette er akkurat slik han vil ha det.

Egne valg

Turab vet godt at han utfordrer samfunnsbildet og forventningene til muslimer.

– At jeg kan påvirke mennesker ved å stå frem og leve litt utenfor det folk forventer av meg, gir meg en evig rus.

Dette betyr at han kan provosere en del muslimer med konservative holdninger til religionen.

Han beskriver seg selv som religiøs ved at han tror på Gud, deltar under fasten og feirer id – men retningen som muslim velger han selv.

– Det er min «rule to live by». Jeg prøve å finne mine egne svar, så kan jeg heller følge dem, fremfor det andre sier til meg.

Bildet er tatt i halvprofil. Det første man ser er Turab som viser fing til kamerat. På fingen har han en stort ring og han går også med svart neglelakk. Bak fingen kan vi se halve ansiktet til Turab – han smiler bredt. Bildet er tatt på fortauskanten i en av Oslos gater.
UTFORDRER: Turab digger det at han kan stå frem og leve litt utenfor det folk forventer av ham. Foto: Privat

Med en mor som er sunni og en far som er sjia, faller Turab mellom to stoler. Han er nemlig «sushimuslim».

Sunni + shia/sjia = sushi

Dette vil si at han gir og tar fra begge retningene. Både sjia- og sunnimuslimer har fem daglige bønner. Men Turab ber som sjiamuslimer gjør – han slår sammen kvelds- og morgenbønnene og ber heller tre ganger daglig enn fem.

Men de gangene han ber i moské, ber han i sunni-moské.

– Det er samme Koranen og de samme skriftene. Jeg føler jeg bare gjør det som gir mening, det som er fornuftig for meg.

Derfor skiller han seg også ut.

Urenheter eller tatoveringer?

Når Turab ber i moskéene, stikker han seg ut i mengden. For sunnier er han full av urenheter, eller tatoveringer.

I sunniislam er tatoveringer helt forbudt, eller haram. Dette er ikke like strengt for sjiaer.

– Her hørte jeg med pappa, som er sjia, som tok spørsmålet videre til noen lærde. De sa det var greit med tatoveringer og piercinger.

Han begynte å tatovere seg som 15-åring og endte med å tatovere store deler av kroppen.

En tatovert arm strekker seg ut i luften mot venstre. Det første man legger merke til er Pikachu som skiller seg ut. Men vi ser også flere datoer og en boomboks som er tatovert.Ene armen strekker seg ut i luften. Den er tett tatovert med roser, vinger, et ur, en ugle, og et kompass.
HARAM: For sunni er tatoveringer forbudt, mens for sjia er det tillat. Foto: Tom Øverlie/NRK P3

– Det er flest sunnimuslimer i familien og på jorden. De spør meg stadig hvorfor jeg har tatt tatovering, «nå kan du aldri bli ren», sier de. Men det er deres tolkning og mening.

Turab har på sin side en egen avtale med Gud.

– Vi tror alle på Gud, og det er han som skal dømme oss. Det blir mellom meg og Gud, ingen andre.

Så du har funnet din egen retning eller tolkning av Islam, som stemmer mer overens med deg?

– Ja, jeg vil si det! Jeg tar det beste av begge verdener. Det er jo samme religion, sier han og legger til:

– Det meste er veldig likt, bortsett fra at det er uenigheter om hvem som skulle lede religionen etter profetens død. Det er blant de største forskjellene.

Turab står i bar overkropp og poserer for speilet. Han har en tatovering av en høyblokk på magen, som markerer seg veldig i bildet.
KUNST: Tatoveringer handler om å forevige kunst på kroppen for Turab. Foto: Turab Awan

«Sushi»-retningen

Turab snakker om en liten, norsk gruppe innenfor islam når han prater om «sushimuslimer».

– Jeg tror vi er veldig få. Jeg møter alltid folk som har valgt én følgesetning. Selv tror jeg at jeg kjenner én annen som er både sjia og sunni.

P3.no erfarer at begrepet «sushi» er flersidig, og at det derfor finnes få definisjoner. Ifølge unge, norske muslimer vi har snakket med oppleves det likevel som et velkjent begrep.

For enkelte kan det å være «sushi» også være tabubelagt.

Da P3.no snakket med en annen «sushimuslim», ba hun om anonymitet i frykt for at familien vil misforstå.

I artikkelen blir hun derfor referert til som «Hannah».

På lik linje med Turab er hun vokst opp i et hjem med både sjia og sunni.

– Da jeg fikk vite at mamma var én type muslim og pappa en annen, valgte jeg heller å gjøre min egen research – jeg endte med å velge noe imellom, forklarer Hannah.

Nøytral til ulikheter

Når noen spør Hannah hvilken muslim hun er, svarer hun alltid «sushi». Men som «sushi» føler hun seg ikke hundre prosent akseptert av noen retninger.

– Det er jo veldig mange teologiske og historiske uenigheter blant retningene. Meningene jeg har om hva som skjedde, er mer nøytrale og tar ikke én side.

– Er det betent å kalle seg selv sushi?

– Ja, det er ikke uvanlig å bli møtt med en «er ikke sunni godt nok for deg»-holdning.

Grunnen til at Hannah stilte til intervju, er å få slutt på tabu og stereotyper på tvers av retningene. Som «sushi» henter hun fra både sjia og sunni og blir ofte møtt med stereotyper.

Hannah oppfordrer folk som er usikre på egen religionssetting og de som er dømmende mot «sushier», til å gjøre egen research og å finne frem til egne konklusjoner, som hun gjorde.

– Når jeg får forklare valgene mine, uten alle anklagene om at jeg er sånn og sånn, blir jeg møtt med forståelse. Jeg tror nøkkelen handler om å snakke om det.

Hvem, hvorfor og hvor mange?

Hvor utbredt er det egentlig å være «sushi»?

I kontakt med noen av de fremste religionsviterne med fokus på islam i Norge, fremstår begrepet som ganske nytt og lite utbredt.

I halvprofil ser vi Marius Linge. Han stirrer rett inn i kameraet, har kort svart hår og står foran en nøytral grå bakgrunn.
TRANSPARARENT: Marius Linge forklarer at det ikke er uvanlig at unge muslimer toner ned forskjellene mellom sunni og sjia. Foto: Privat

Marius Linge, stipendiat i religionsvitenskap ved OsloMet og gjesteforsker ved EHESS i Paris, utførte et prosjekt med fokus på blant annet sunni/sjia-spørsmålet i 2018.

I intervju med 90 praktiserende muslimer var det ingen av deltakerne som nevnte «sushi»-begrepet.

– Jeg hørte om begrepet i nettforumer der hensikten var å imøtegå sunni/sjia-polemikk, forklarer Linge.

Det at Turab og Hannah referer til seg selv som «sushi», mener han er svært interessant.

Det at unge muslimer toner ned forskjellene mellom sunni og sjia er derimot vanligere.

– Mange vet ikke om forskjellene eller visker dem ut for å unngå konflikt. De fremhever at det finnes én Gud, én profet, felles skrifter.

Linge forklarer at det er tilstrekkelig for mange å omtale seg som muslim.

Ifølge Marius Linge velger unge, norske muslimer i stor grad sin egen religiøsitet i Islam, og denne religiøsiteten er i stor grad inkluderende.

Med armene i kryss, sitter den unge mannen på en stol i en park. Han har armene i kryss og holder seg fast. Han ser kald og trøtt ut.
MELLOM TO STOLER: Turab valgte sin egen retning. Han falt mellom to stoler i en familie med både sjia- og sunnimuslimer. Foto: Tom Øverlie/NRK P3

Livet er for kort

Å ta egne valg har vært svært viktig for Turab Awan.

Han mener livet er for kort til å tråkke på eggeskall.

– «Gjør dette, ellers havner du i helvete.» Det er mye som handler om blind lydighet og frykt. Til syvende og sist er det jo opp til Gud, sier Turab.

Han forklarer at om han skulle forholdt seg til all kultur, alle regler, alle skikker og alle tradisjoner i begge retningene i familien, hadde det blitt overveldende.

For Turab ble svaret derfor enkelt:

– Jeg må finne min egen retning.

Turab Awan gjester «Festen etter fasten», der han skal opptre sammen med Ane Brun. Se markeringen av høytiden id al-fitr kl. 20.05 på NRK1 og NRK TV fredag 14.mai. 

Endring onsdag 26. mai kl. 10.25: Vi har lagt inn mer informasjon om antallet bønner sjia- og sunnimuslimer ber daglig.

Les mer: