– Tro du er best

- Jeg vet ikke hva jeg skal si. Den er jo ganske eksplisitt. Det er fristende å sensurere seg selv når man skriver ting som er litt på kanten, men jeg synes det er viktig å ikke gjøre det. Det er ikke så mange norske rappere bortsett fra A-laget som tør å være så rett frem i norske tekster. Da jeg var i studio oppfordret produsentene mine meg til å kjøre på. Heldigvis synes hun låta handler om at det bare var kult, sier han, smiler lurt som unnskyldning og kaster et blikk ut av de store glassvinduene på bakeriet.

Han ble overrasket da låta ble plukket opp av P3.

- Det var gøy at det var den låta jeg ble Ukas Urørt med - jeg hadde tenkt at "Svarte Roser" kanskje var den mest aktuelle fra EP-en min, sier han ettertenksomt og kikker på den svære gullklokka han har rundt håndleddet. Kaffen er fortært, og Arif skal møte livebandet sitt til øving på NISS.

- Jeg valgte å gå fra å spille med en DJ til å spille med band, rett og slett fordi konserter fort kan bli statiske og kjedelige når det bare er en rapper og en DJ på scenen. Jeg vil ha mer show, sier han engasjert.

Punk & rap

I et avlangt, sterilt rom med lysstoffrør i taket og et solid utvalg instrumenter stablet langs veggene venter fire gutter. Utsikten fra fjerde etasje over den islagte Akerselva er bedre enn de fleste øvingslokaler kan skryte på seg. De fire guttene med skjorter og converse oser ikke akkurat hiphop - men gitarist Audun Jakobsen, bassist Ivo Gutu, keyboardist Martin Bjerkheim og trommis Hans-Marius Imdahl sier de skal få Phil T. Rich til å skinne under Urørtfinalen.

- Vi prøver å få til et litt råere og hardere liveuttrykk, sier gitaristen.

- Vi liker å kalle det vi gjør for P&R. Punk og rap, supplerer Arif, før de gjør seg klare til å kjøre gjennom noen låter.

Og helt riktig; den sfæriske produksjonen og laidbacke rappingen som kjennetegner Kom Så Tok Færdiih, EP-en fra 2012, er byttet ut med gitartunge refreng og mer energi. Selv om de kun har spilt sammen siden november sitter låtene godt.

I ukene fremover venter mye øving. Etter Urørtfinalen skal Phil T. Rich spille to konserter under bransjefestivalen Bylarm. I tillegg skal BAWS, Oslo-kollektivet hvor Arif er en av hjørnesteinene, arrangere karneval på Blå om noen dager. Mobilen avbryter øvinga flere ganger.

- Jeg er ganske stressa, særlig siden jeg har ligget syk en stund. Det er mye som ordnes, og det er greit. Det mest irriterende er at det er så mange som maser om listeplass. Folk jeg ikke har snakket med på flere år ringer og sender meldinger om å få komme inn gratis. Det er skikkelig pes. Hvis de hadde brydd seg om det vi drev med, kunne de støttet oss og betalt den hundrelappen det koster å komme inn, sier han.

Kollektivet BAWS, Being Artful With Style, ble startet av Arif, Emilio (semifinalist i Urørt-finalen i fjor og Phil T. Rich sitt faste sidekick) og fotograf/designer Michael Angeles i 2009. Nå huser BAWS 11 gutter i tjueåra, og blir en stadig viktigere bidragsyter i Oslos kulturundergrunn. Både Aon, Emilio  og Phil T. Rich har vært Ukas Urørt de siste åra, og nå skal de altså lage karneval.

- Egentlig ble jeg spurt om å gjøre en konsert, men jeg ville ha med hele gjengen. Så nå skal vi lage fest med klovn, ballonger og konserter. Dessuten skal moren til Emilio lage tapas, så det blir garantert bra, sier Arif, før mobilen ringer. Igjen. Mer karnevalsplanlegging. Tida har gått fort. Den ene timen Arif og bandet hadde til disposisjon i øvingsrommet på den kreative skolen er over.

Ville bli Michael Jackson

Neste stopp er hos moren til Arif i Bærum. Siden Arif kom til verden på Tveita har de to bodd både på Bogerud og Skullerud, før de tilbrakte et år på Anker Hotell ved Akerselva. Stedet er kjent for å huse mange skjebner fra byens hardere sider.

- Jeg så mye der nede en tiåring ikke skulle sett, sier Arif. Han rapper åpent om oppveksten og faren som stakk i tekstene på Kom Så Tok Fæærdih.

Etter å ha bodd et år i Bergen mens moren studerte, havnet den lille familien igjen på Skullerud, før de til slutt endte opp i Bærum. Arif ville satse på fotball, og ville aller helst spille for Stabæk.

- Da flyttet mamma med meg til Rykkinn for at jeg skulle få følge drømmen. Dessverre gikk det ikke så bra, jeg er jo så tynn, slet mye med skader, og måtte legge opp da jeg var 17. Det var da jeg for alvor begynte å prøve meg fram med musikken, sier Arif.

Vi er på plass i sokkelleiligheten der mamma Aisha bor. Hun varter opp med kaffe og te. De to veksler mellom å snakke norsk og swahili seg i mellom. Aisha kom til Norge fra Zanzibar for å gå på skole som tenåring, og var bare 16 år da Arif ble født.

- Vi har vokst opp med Michael Jackson begge to. Jeg med Off The Wall, Arif med Bad. Han fikk faktisk LPen i gave til ettårsdagen sin, sier hun.

Gaven skulle prege sønnen mer enn hun ante den gang.

- En gang jeg var i et barneselskap begynte en av de voksne å spørre alle barna hva vi ville bli. De andre svarte lege og advokat. Jeg sa jeg ville bli Michael Jackson, ler Arif. Han sitter tilbakelent i den svære skinnsofaen som utgjør midtpunktet i morens stue og blar i gamle album.

- Musikk var en sentral del av oppveksten min. Mamma pleide å plassere barnestolen foran MTV når hun gjorde husarbeid, og vi pleide å danse til MJ og Prince, mimrer han.

Moren har vært skeptisk til at sønnen ville satse på musikken.

- Jeg så for meg at han skulle bli professor eller advokat, men skjønte tidlig at han var spesiell. Som baby hørtes han ut som Barry White når han gråt! Jeg har vel ikke hatt så veldig stor tro på at han skulle drive det langt med musikken. Men nå er jeg veldig stolt, og gleder meg til å se han på TV under Urørtfinalen. Det er fantastisk at han har klart seg så bra. Det har jo bare vært oss to hele veien, sier hun og stryker det Diana Ross-lignende håret bort fra ansiktet med fingre med pent lakkerte negler.

Arif dunker fingerspissene mot hverandre og renser halsen for forkjølelsesgrums.

- Å være rapper handler om mye mer enn musikken. Attitude er viktig. Jeg vil bli stor, jeg vil bli husket, og jeg vil ha det kult. På gravsteinen min skal det stå "han levde". For å komme dit må du tro på at du er best, sier Arif.

Veien mot en artistkarriere har kostet mye. I juni sluttet Arif i jobben på klesbutikk for å vie seg til musikken.

- Heldigvis har jeg BAWS i ryggen. Vi gjøre hverandre gode og støtter hverandre når det er tøft. Da jeg spilte inn EPen hadde jeg akkurat begynt å jobbe med å memorere tekster i stedet for å skrive dem ned - da høres man friere ut. Jeg var så fokusert at jeg glemte å spise, og gikk ned fra rundt 70 til 64 kilo, sier rapperen.

Han er sikker på at den harde jobbingen kommer til å gi resultater.

- Jeg gleder meg sykt til å få vist frem musikken min til hele Norge. Det blir fett å spille på TV. Dessuten kommer det nok en ny EP, om ikke et album, i løpet av 2013. Det er bare å kjøre på nå, gliser han.