Hva er det med norske kritikere og denne aversjonen mot tragedier? Ser både dere og vg utbroderer om hvor jævlig denne filmen er som om det automatisk er noe negativt i seg selv. Skal alle filmer ha den samme malen; mørke deler må ikke dveles med for lenge. Jeg synes jeg hører det: “Få litt comical relief her da!”. Filmen reduseres da til et kommersielt produkt som aldri tester publikums grenser. Ikke er Biutiful SÅ depressiv heller.

Filmkritikk mister nesten sin hensikt om man aldri skal stille spørsmålstegn ved sin egen opplevelse annet enn at: jeg følte meg jævlig der og da. Da er kunsten redusert til en øyeblikksopplevelse og lite annet. Kinofilm skal smake av popkorn og hygge sier dere.

I denne anmeldelsen er filmen redusert til ett veldig kort handlingsreferat (og ikke en presis en heller, sådan) og så en beretning om hvordan opplevelsen til anmelder var i kinosetet. Jeg synes kanskje denne filmen fortjener litt mer enn dette.

Må si meg enig med dette innlegget. Har vansker med anmeldere som tar et subjektivt standpunkt som “kjedsomhet” eller “for mye tristesse” for å være utgangspunkt i noe som skal være et konstruktivt kritikk av et verk.
Denne karakter-drevne-filmen viser forskjellige stadier av kjærlighet på godt og vondt, i sammenheng med møtet med døden. Filmen tar i tillegg for seg menneskehandel i Barcelona, uten å i det hele tatt portrettere byen som en turistby. Den følelsen er igjen subjektiv og uheldig for en anmelder å uttrykke da den ikke har grunnlag i anmeldelsen. At en velskredd film varer i 2 1/2 timer er kun en fryd for folk som setter pris for grundig arbeid i filmskaping

Litt krasst innlegg, kanskje, men jeg ble litt skuffet over at denne filmen får et så ensporet fokus. Ja, den er vond, men hva mer er den?

Man skulle vel kunne forlange en filmkritikk som strekker seg lenger enn synsing? Hvem som helst kan vel mene noe, men det er jo ikke filmkritikerns oppgave å formidle en mer objektiv anmeldelse av filmen som sådan, og ikke en humørrapport. MEN- jeg syns det var godt skrevet og morsomt formulert. Allikeve- jeg syns norske anmeldelser preges veldig av synsing og ikke av profesjonalitet.

Jeg føler at det er viktig å uttrykke hvordan jeg opplever filmer. Kanskje var ikke dette min beste anmeldelse, men når jeg følte kjedsomhet i salen, måtte jeg være ærlig på det.

Jeg går ikke fryktelig analytisk til verks i mine anmeldelser. Det er med vilje. Det passer ikke så godt inn i det kjappe P3-formatet jeg anmelder i, både på radio og nett. Jeg må være bred og kortfattet.

Heldigvis finnes det anmeldere som har større plass å breie seg på, og som kan tillate seg å føre et språk som tiltaler cineaster. Sjekk f.eks. Montages.no.

For å være ærlig, så er jeg inn på filmpolitet/spiller KUN pga. et par personer som driver et godt språk på sine anmeldeser (deg iblant). Men når du påstår at det “kjappe P3-formatet” tar i fra deg friheten til å utfolde deg, så spør jeg hva du driver med utenom å anmelde utrolig kjapt på P3??
p3.no/filmpolitiet blir oppdatert utrolig sjeldent sett opp imot andre sider. Sett bortifra radiovirksomheten, burde du jo ha ekstremt god tid til å perfeksjonere din anmeldelse på nettsiden??

Jeg tror nok du misforstår. Han argumenterer for at filmpolitiet har en profil som baserer seg på kjappe, små anmeldelser som skal appellere til alle.

Og jeg ser den. Jeg forlanger ingen lang analytisk tekst full av faguttrykk osv. Men jeg føler at enkelte ganger blir det såpass lettvint (både her og i vg) at man rett og slett misrepresenterer filmen man anmelder. Men jeg forstår også at man ikke alltid er like fornøyd med en anmeldelse.

Dette skulle ihvertfall ikke utvikle seg til å bli en sinne-tirader mot anmelder (det kan man eventuelt ta på epost til filmpolititet om man er såpass misfornøyd), og det var i et øyeblikks oppgitthet jeg skrev det første innlegget.

Med det sagt, så oppfordrer jeg folk til å se Biutiful for den er vel verdt å se.

Filmpolitiet drives av en liten redaksjon, som har mange jern i ilden, også innen annen produksjon i NRK. Vi har som mål å publisere minst tre saker hver dag, men i spesielt travle perioder kan det bli mindre. Ting tar tid!

For min egen del må ca to arbeidsdager tilbringes i en kinosal for å faktisk kunne se filmene. Deretter skal jeg gjerne skrive manus til tre-fire anmeldelser, så må de tilrettelegges for publikasjon på internett, snakkes inn og redigeres for radio.

Men Filmpolitiet på radio hver fredag kl 10-12 trenger mer stoff enn filmanmeldelser. Jeg må også forberede andre reportasjer, intervjuer, filmnyheter, etc.

Tiden er knapp, og dessverre hender det at noe publiseres, selv om det kanskje burde bearbeides ytterligere.

Birger Vestmo: Se filmen igjen.
Du har ikke forstått noen ting.
Denne er blant de beste filmene jeg har sett.

Birger…Jeg tror at Captain America er noe for deg.

At du føler kjedsomhet betyr ikke at filmen er dårlig av den grunn.

Noe kult å se for deg kunne være Harry Potter.

Lykke til.