Black Swan er en svimlende film om et forstyrret sinn. Regissør Darren Aronofsky gir oss en distinkt følelse av paranoia i denne marerittaktige historien, som oppleves som en berusende strøm av mørke sinnsstemninger.

Natalie Portman gjør en av sine aller beste roller som ballettdanser nær sammenbruddets rand.

Black Swan er et visuelt kraftsenter som river meg med! Jeg lar meg villig forføre.

Prima ballerina

Nina Sayers (Natalie Portman) drømmer om å bli prima ballerina i ballettkompaniets nye oppsetning av Svanesjøen.

Men ei ny jente truer hennes posisjon. Lily (Mila Kunis) er Ninas rake motsetning. Hun er frigjort og utadvent, mens Nina er tilknappet og innesluttet.

Og har Lily noe på gang med ballettsjefen Thomas (Vincent Cassel), eller foregår alt i Ninas eget hode?

LES OGSÅ: – Min mest ekstreme film, sier Natalie Portman om Black Swan!

Ren visuell energi

Samtidig er forholdet mellom Nina og moren (Barbara Hershey) en viktig del av historien. Moren er overbeskyttende og det finnes antydninger til seksuelt misbruk.

Det forklarer hvordan Nina fremdeles er som et barn på en rekke områder. Det kan også forklare hennes psykiske problemer. Jeg liker hvordan Aronofsky antyder dem, i stedet for å fortelle i klartekst.

Og så synes jeg det er deilig når filmen etter hvert eksploderer i ren visuell og destruktiv energi når historien nærmer seg sitt klimaks. Også jeg dras inn i forstyrrelsen, og jeg elsker det!

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Natalie Portman og Vincent Cassel i Black Swan. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)
Natalie Portman og Vincent Cassel i Black Swan. (Foto: Twentieth Century Fox Norway)
Psykologisk forfall

Jeg har noen få, små innvendinger. Nina er altså en voksen jente som bor på et rosa rom dekorert med teddybjørner. Moren behandler henne som et lite barn.

Hvordan kan en slik kuet person være i stand til å bli prima ballerina? Tror vi helt på dette? Kanskje ikke.

Men realismen er ikke det viktigste i Black Swan. Aronofsky skildrer psykologisk forfall, og gjør DET overbevisende!

LES OGSÅ: Anmeldelsen av Aronofskys The Wrestler!

Virtuost filmet og klippet

De fantastiske ballettsekvensene er virtuost filmet og klippet, selvfølgelig ledsaget av Tsjajkovskijs komposisjoner.

Eksperter kan kanskje plukke Natalie Portmans ballettegenskaper fra hverandre, men hun lurer i alle fall meg, både som danser og plaget sjel!

Aronofsky er en mester i å skildre mennesker med manglende virkelighetsforståelse, og gjør det nesten like sterkt her som i hans aller beste film, Rekviem for en drøm.

Black Swan er en imponerende prestasjon!

Om FILMEN

Black Swan
  • Black Swan
  • Slippdato: 04.02.2011
  • Regi: Darren Aronofsky
  • Utgiver: Twentieth Century Fox Norway
  • Sjanger: Drama, Thriller

  • Torun Kirby Torbo

    [spoiler]Fin anmeldelse! Har nå lest en god del ulike anmeldelser av denne filmen, etter selv å ha sett den to ganger. Jeg synes de fleste bommer litt og tar den for mye på «face value». Fint at du legger så mye vekt på skildringen av det psykologiske forfallet, som jo faktisk gjør at en stor del av det vi ved første øyekast tror vi ser i denne filmen faktisk foregår i Ninas hode. Etter å ha sett filmen andre gang innser jeg at hvis vi trekker fra Ninas syke fantasier er verken moren spesielt ond (muligens litt hønemor men ikke noe sykelig), Lily er ikke «ute etter henne», og Thomas prøver ikke å få henne i seng. De prøver alle å få frem det beste i Nina, men hun vrir på alt.

    Ellers mener jeg at Tsjaikovskis musikk i sammensmeltning med Clint Mansells tonespråk er veldig lekkert men for mye brukt i filmen. Det er ett eneste ubrutt klangteppe under handlingen, så man blir rett og slett sliten. Jeg skulle ønske han kunne lagt litt mer stillhet under i steden for å pøse på på den måten.
    [/spoiler]

    • Takk for kommentaren! Men vær så snill og ikke avslør avgjørende detaljer som du har gjort her. Det er ikke bra for alle som ikke har sett filmen.

      • Sånn, nå går det an å flagge deler av teksten som «Spoiler», slik at den ikke vises før man klikker. Vi legger ut instruksjon på hvordan man gjør det nede ved kommentarskriveskjemaet. Har gjort det med kommentaren til Torun 🙂

        Mvh Morten Skogly aka admin

  • Marie

    Thanks….

  • Pelle

    Takk skal du fan meg ha Torun!

    • Torun Kirby Torbo

      Beklager hvis det ble oppfattet som spolier! Jeg mente bare å legge til min egen tolkning og syntes faktisk ikke jeg oppga mer detaljer enn de aller fleste anmeldelsene jeg har funnet på nettet. Men ok, beklager i alle fall! Bra dere har en varsel-knapp….

      😉

  • Jeg er en proff ballettdanser, og foeler meg nesten snurt av filmen. Genialt laget, flott kamerafoering, til tider straalende skuespill – men den framstiller dansere ekstremt stereotypisk. Dette kunne jeg ha levd med om det hadde gagnet filmen, men som psykologisk thriller synes jeg ikke den er skummel eller gripende nok..
    er foroevrig HELT enig med Torun, som skriver at musikken er for mye brukt i filmen. Knapt et minutt er uten musikk, og med saa dramatisk og «prangende» bakteppe som Tsjaikovski er, blir det rett og slett for mye for en stakkar…

    Les min reaksjon paa Black Swan paa linken under – der kan du ogsaa lese mye om hvordan det EGENTLIG er å leve som ballettdanser – ganske fjernt fra Nina’s virkelighet i filmen..

    http://www.tightsandtiaras.com/2011/01/another-dancer-watches-the-black-swan/

  • Janne

    «Jeg har noen få, små innvendinger. Nina er altså en voksen jente som bor på et rosa rom dekorert med teddybjørner. Moren behandler henne som et lite barn.

    Hvordan kan en slik kuet person være i stand til å bli prima ballerina? Tror vi helt på dette? Kanskje ikke.»

    Det er jo akkurat det som er poenget til koreografen, og grunnen til at han ikke vil gi henne rollen uten videre. Det at en danser må gi av hele seg for å virkelig danse en rolle er klisjéen som ligger til grunn for hele filmen, og en god anledning til å vise hvordan en person psykisk kan spore av helt i prosessen. Det er jo ikke nødvendigvis virkelighetsnært, men en god film ble det jo.

    • Neida, jeg ser også at det virkelighetsnære kanskje ikke er så viktig i denne filmen. Jeg påpekte bare at det er litt rart at en person som fremstår så svak likevel har den indre styrken som må til for å kunne hevde seg i en så krevende kunstart som ballett er. Men for all del, det fungerer jo strålende i historiens interne logikk!

  • Er enig i kritikken med at Nina (Portman) virker litt for skjør til at hun kan fungere som ballerina, på samme måte som Lily (Kunis) virker litt for vill til at hun gjøre det samme. Likevel mener jeg at dette ikke er nok til å trekke filmen ned fra toppkarakter. Det fungerer jo i filmens ramme, og hva mer skal man egentlig forvente?

    Les min anmeldelse her: http://bit.ly/dGt8c2

  • Nate

    Ligger an til å bli årets film for min del til tross for at jeg synes ballett er gørr. Bra jobba av Aronofsky. Løp å se på kino!!!

  • pedro

    Jeg så filmen sammen med en venninne forleden, og i våre øyne er dette en kitsch-film, spekket som den er med oppblåste og forserte effekter som ligger i tykke lag over en i utgangspunktet interessant historie om en hysteriform og umoden personlighet som fyller livet sitt med «den store ambisjonen». Hele filmen er en bratt nedoverbakke i troverdighet, og den sviktende fortellingen kamufleres med mengder av lydeffekter, geberder, skrekkslagne ansikter og knust glass. Det hjelper ikke at Portman og musikken er fantastisk, begge ingrediensene er perler for svin i en slik maltraktert fortelling. Graden av manierthet i filmen gjenspeiler en vestlig (amerikansk) dekadent underholdningskultur som ikke lenger kan forholde seg til mellommenneskelige anliggender på en forståelig måte, men må skape en kommersiell hyperbol for å tekkes et stadig mer bedøvet publikum (Ken Loach sin ørkesløse sosialpornografi i den motsatte grøfta er ikke mye bedre, dessverre). Vi måtte til slutt bare le av filmens «klimaks», og omdøpte filmen kjapt til «the black turkey», subsidiært «fatal pjotratcion».