Under NES-konsollens storhetstid ble mange helter vekket til live, og mange av disse har overlevd helt til nå. Mario, Zelda, Kirby og Mega Man er noen eksempler. Figuren Pit var en gang også med i denne eksklusive klubben, og hadde en fast rolle i tvprogrammet  Captain N: The Game Master.

I likhet med Hollywoods barne- og ungdomsstjerner var dette en kortvarig suksess for Pit, og etter noen år i rampelyset, ble han sakte men sikkert oversett og bortglemt av både Nintendo og oss andre.

LES: Filmer som gir deg gnisten tilbake!

Bortsett fra en rekke cameo-opptredener i diverse spill som Super Smash Bros. Brawl, har han ikke hatt sitt eget spill siden den marginaliserte Gameboy-oppfølgeren Kid Icarus: of Myths and Monsters fra 1992. Etter avsløringer i 2010 ser dette nå ut til å forandre seg, og eiere av Nintendo 3DS venter i spenning på at Kid Icarus: Uprising

Gresk mytologi på japansk

Veien opp fra hades er lang og mørk. (Foto: Nintendo)
Veien opp fra hades er lang og mørk. (Foto: Nintendo)

Kid Icarus ble lansert av Nintendo i  europa tidlig i 1987. Spillet tar for seg Pits kamp om å gjenopprette orden i det gresk inspirerte ‘Angel Land’.

RETROSPILL: Løvenes Konge

Medusa har beseiret den snille gudinnen Palutena og forvandlet alle hennes soldater til stein. Men før Palutena falt, sendte hun på magisk vis en pil og en bue til en liten engel som satt fanget i hades. Pit bryter seg ut av fangenskapen, og eventyret er i gang.

Oppdraget er å beseire Medusa, men for å få til dette må han først finne tre magiske gjenstander; et speilskjold, en lyspil og Pegasus’ vinger.

Mørkt og  vanskelig

Kanskje det var Kid Icarus som førte til min forkjærlighet for svarte skrivebordsbakgrunner? (Foto: Nintendo)
Kanskje det var Kid Icarus som førte til min forkjærlighet for svarte skrivebordsbakgrunner? (Foto: Nintendo)

Reisen gjennom spillet er mørk, ensom og ekstremt vanskelig. Omtrent alle brett har svart bakgrunn, og det visuelle uttrykket kan dermed ligne noe på det første Metroid-spillet.

Paradoksalt nok er musikken veldig munter, så den samlede følelsen er dramatisk forskjellig.

LES: Husker du ditt første spill?

Spillbarheten kombinerer tradisjonelle plattformsprinsipper med rollespillelementer som inventar og oppgraderinger.

Spillet er vanskelig, men hovedsakelig på grunn av totalt manglende læringskurve. Spillet går rett på sak uten å ta hensyn til nye spillere, og som barn husker jeg at det tok evigheter før jeg i det hele tatt kom meg forbi andrebrettet.

Det finnes både vertikale og horisonalte brett, og helt mot slutten utarter spillet seg som et tradisjonelt flyspill.

De ni muser

Døden tilkaller sine underståtte. (Foto: Nintendo)
Døden tilkaller sine underståtte. (Foto: Nintendo)

Selv om Kid Icarus var for mørkt og vanskelig for den virkelig store kommersielle suksessen, hadde spillet utrolig mange sjarmerende elementer, og flere mulige slutter.

Mange NES-spill forholdt seg til kun en skjerm, og det var derfor ofte sånn at du kunne bevege deg fra side til side ved å gå ut av skjermen. I Kid Icarus var ikke dette bare sant, men det var også en grunnleggende del av designet, og enkelte plasser var brettende designet etter dette prinsippet.

RETROSPILL: Prince of Persia

Selv om jeg knapt har rørt spillet siden barndommen husker jeg veldig godt musikken og ikke minst lydene. Hver gang «døden» fikk øye på deg, kom en hånende melodi som signaliserte at underståtte hadde blitt tilkalt. Dette var både skummelt og irriterende, men fremdeles sjarmerende.

Et annet fascinerende aspekt var at man fikk ulike avslutninger avhengig av hvor bra man gjorde det gjennom eventyret. Spillet kunne blant annet ende med at Pit ble transformert til en voksen mann, eller at han fikk et av flere magiske hodeplagg som belønning.
(Artikkelen fortsetter under traileren for Kid Icarus: Uprising).

Tilbake fra obskuriteten

Tidlig i 2012 har Nintendo bestemt at Pit, Palutena og Medusa skal få lov å vende tilbake fra sitt lange opphold i forglemmelsens domene. Med utgangspunkt i japanske utgivelsesdatoer vil det ha gått hele 26 år mellom det første og tredje spillet.

I likhet med mange andre Nintendo-spill er fortellingen i Kid Icarus: Uprising  en fornyet gjenfortelling. Medusa har blitt gjenfødt, og vesleengelen Pit må bekjempe de onde troppene på ny.

Musikken er selvfølgelig moderne versjoner av de klassiske melodiene, men spillbarhet ser ut til å ha forandret seg helt.  Det hele foregår i et tredjepersonsperspektiv, og Pit har denne gangen et noe større arsenal, som også gjør det mulig med nærkamp. Spillet har også introdusert en flerspillerfunksjon, som jeg personlig oppfatter som noe forvirrende per dags dato.

Hva er ditt forhold til Kid Icarus?