Dokumentarfilmen The Act of Killing er et bevis på at virkeligheten virkelig kan overgå fantasien. En del av virkeligheten her er riktignok iscenesatt, men de absurde resultatene dette skaper forsterker realitetene.

Regissør Joshua Oppenheimer tegner et tragikomisk portrett av mordere som er ansvarlige for uhyrligheter vi nesten ikke kan forestille oss.

Gamle menn på sightseeing etter sine gamle åsteder i The Act of Killing (Foto: Tour de Force).
Gamle menn på sightseeing etter sine gamle åsteder i The Act of Killing (Foto: Tour de Force).

Filmen beskriver hvor enkelt vi mennesker kan ty til ekstreme handlinger, og hvor vanskelig det kan være å konfrontere oss med det etterpå.

Dette er en av filmene jeg aldri kommer til å glemme!

Les også: «The Act of Killing» var nominert, men vant ikke Oscar

Skryter av massedrap

Bakgrunnen er opprenskingen av mistenkte kommunister i Indonesia i 1965 og 1966. Dødsskvadroner kidnappet, torturerte og drepte rundt en million mennesker med myndighetenes velsignelse.

Regissør Oppenheimer har filmet flere av de som utførte disse drapene, med et spesielt fokus på den spesielle figuren Anwar Congo.

Han ikke bare skryter av sine ugjerninger, han virker rett og slett godt fornøyd med det han har utrettet, og er høyt respektert i sine omgivelser.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

En drømmende scene fra The Act of Killing (Foto: Tour de Force).
En drømmende scene fra The Act of Killing (Foto: Tour de Force).

Oppenheimer filmer Congo og noen av hans gamle drapsvenner mens de åpent legger ut om metodene de benyttet seg av for å drepe mest mulig effektivt.

Han får dem også til å gjenskape noen av drapene i regisserte sekvenser som etter sigende skal brukes i en film. Det virker ikke som om Anwar Congo og co forstår hvordan disse merkverdige sekvensene får dem til fremstå.

Anwar Congo avslører inspirasjon fra amerikanske filmer i The Act of Killing (Foto: Tour de Force).
Anwar Congo avslører inspirasjon fra amerikanske filmer i The Act of Killing (Foto: Tour de Force).

De går inn i opptakene med et stort engasjement, og later til å tro at de skal fremstå som helter. Men Oppenheimers slu plan om konfrontasjon har som mål å få dem til å innse at handlingene ikke er spesielt ærerike.

Absurde kontraster

Filmen starter med pyntede kvinner som kommer dansende ut av en diger fiskemunn. Det er det første av flere slående bilder som er med på å understreke de absurde kontrastene mellom fortidens handlinger og de involvertes manglende refleksjoner over dem i nåtiden.

I noen skumle scener kan vi også ane at morderinstinktet fremdeles ligger latent, som når Congo spiller seg selv mens han avhører en kvinne med et spedbarn.

Ett av flere absurde bilder i The Act of Killing (Foto: Tour de Force).
Ett av flere absurde bilder i The Act of Killing (Foto: Tour de Force).

Jeg får grøsninger, selv om det ikke fremgår om denne og andre gjenskapninger er bare fri fantasi eller speiler en faktisk hendelse.

LES: Anmeldelsen av Stories We Tell

The Act of Killing er en uhyre sterk dokumentarfilm der Joshua Oppenheimer gjør noen modige regigrep som raskt kunne ha slått grusomt feil.

Men ved hjelp av kløktig diplomati og varsomme fremstøt, greier han å dreie mordernes tankegang rundt ugjerningene fra å oppfattes som en herlig drapsfest til den kullsorte tragedien det jo faktisk var.

The Act of Killing er en svært modig film som fremstår som en uforglemmelig triumf! And the Oscar goes to…?

Om FILMEN

The Act of Killing
  • The Act of Killing
  • Slippdato: 15.11.2013
  • Regi: Joshua Oppenheimer
  • Utgiver: Tour de Force
  • Sjanger: Dokumentar

  • Ola Olsen

    Uten tvil en av de beste filmene jeg har sett! Jeg gledet meg sykt mye til denne og Gravity. Etter å ha sett begge (på BIFF) kan jeg si at Gravity ikke levde opp til forventningene, mens denne overgikk forventningene med 1000%! Jeg gir filmen absolutt en terningkast 6.

    Faktum er at menneskeheten er så syk og vi gjør grusomme ting. Disse mennene er jo ansett som store stjerner og ‘krigsherrer’ i hjemlandet sitt.

    Du burde i din anmeldelse også ha skrevet at ‘hovedpersonen’ får søvnproblemer og mareritt og begynner allerede før dokumentaren å få noe som kan minne om samvittighetstrøbbel. Du røper ingenting da. For det morsomme/absurde er jo at han ikke forstår selv hvorfor. Han ser ikke den sammenhengen. For han er jo ‘seiersherren og det er de som er vinnere og skal skrive historien og komme best ut’..!

    Regissøren er forøvrig en danske hvis jeg ikke tar helt feil. Han ble intervjuet av John Stewart i The Daily Show for flere måneder tilbake. Det var der jeg ble obs på filmen. Gjerne Google frem det intervjuet, den er absolutt verdt en kikk!

    • circulargument

      Joshua Lincoln Oppenheimer (born 23 September 1974 in Austin, Texas, USA) is an American-British film director based in Copenhagen, Denmark.

  • Blaa Strek

    Meget bra…og skremmende.
    Den ble sendt på SVT1 i går. Kommer kanskje i reprise eller ligger på SVT-Play.
    Anbefales!

  • Espen_Goffeng

    Man kan håpe at en film med denne nedslagskraften kanskje kan sette litt lys på den pågående situasjonen på West Papua, som har ligget under Indonesisk okkupasjon siden 1969. Tallene på drepte der varierer fra 100.000 til 400.000, og undertrykkingen er voldsom. Vest-Papuanerne er etterhvert kommet godt igang med sin aktivisme, og får mer og mer fokus på situasjonen som av noen er kalt Asia`s Palestina.
    https://www.facebook.com/pages/Free-West-Papua-Campaign-Norway/1424610591088639

  • Mercutio

    interessant å se en god dokumentar igjen. vil anbefale den fantastiske dokumentarern «the emperor’s naked army marches on», som ligner litt på denne.

  • Nikolai L.

    Dette er en vanvittig film! Jeg har vel sett mer engasjerende og mer underholdende dokumentarer i år, i The Imposter og Stories We Tell for eksempel, men denne slår deg i magen når den er ferdig. Allikevel er dette er en respektløs og en dårlig anmeldelse. Heldigvis er vi enig når det gjelder terningkastet, men det er jo ikke så viktig.

    Jeg skjønner ikke hva som får deg til å si at filmen er et bevis på at virkeligheten kan overgå fantasien. Noe av det som gjør at filmen skiller seg sånn fra andre dokumentarer med tilsvarende tematikk, er vel at de involvertes fantasi åpner en port inn til det som Indoneserne ikke kan snakke om? Du nevner at Oppenheimer gjør modige regigrep, uten at du spesifiserer akkurat hva, men dette er vel et av de?

    Jeg forstår heller ikke hva som er tragikomisk ved bildet som tegnes av Angwar og hendelsene, foruten at man kanskje trekker litt på smilebåndet når side-kicket hans Herman ler med hele magen.

    Jeg synes heller ikke filmen tar for seg hvor enkelt mennesker kan ty til ekstreme handlinger. Dette handler vel først og fremst om konsekvenser, som du jo nevner. Det handler om hvordan nåtiden hjemsøkes av fortiden.

    At Angwar skryter av det han har gjort, er heller ikke unikt i denne sammenhengen, og Oppenheimer har sagt at Angwar var den 44. mannen han møtte som åpenlyst skrøt av drapene.

    Filmscenene de iscenesetter skal ikke «etter sigende brukes i en film»! Det er jo filmen du sitter å ser på! Og det er jo noe av de som gir filmen den unike narrativen den har. Det er ingen slu plan her! Angwar sitter jo selv å ser igjennom scenene.

    Angwar har også senere sagt at denne filmen var dette resultatet han hadde håpet på, og han holder visstnok fremdeles kontakt med Oppenheimer ukentlig. Også Herman skal ha likt filmen. Kan jo forsåvidt nevne at de visstnok ikke viste hva en dokumentar film var før de begynte innspillingen. På den annen side, så kan jo selvsagt ikke Oppenheimer dra tilbake til Indonesia, pga. av filmens innhold, men han ikke lurt hovedpersonene!

    Jeg er også uenig i at det virker som om Angwar ikke skjønner hvordan sekvensene får de til å fremstå. Kanskje får han dette sammenbruddet på slutten fordi scenene han ser hjemme i stuen fordi det får han til å forstå nøyaktig hvordan han fremstår? En av de andre høytstående Pancasila-medlemmene sier jo også under en av scenene at han ikke likte den blodtørstige «modusen» de gikk inn i, og at om de fortsatte sånn så ville det gikk et feilbilde av Pancasila.

    Ja, han er drapsmann, men at noe «morderinstinkt» ligger latent er en drøy påstand. Ved å komme så tett på morderne, i motsetning til andre filmer som tar for seg folkemord hvor man helst bare møter ofre, ligger vel denne filmens suksess i at den nekter å avfeie morderne som rene monstre.

  • shinganzer

    hmmm. flyr til Indonesia i morgen. Ble litt skeptisk nå.

  • MarcoDiCaprio

    Og hvor man sett denne filmen? Går den på kino?

  • Lise Sand Mellem

    Målløs. Dette er det beste jeg har sett. Etter å ha sett dette anbefaler jeg å lese boka «Fredsnasjonens grenseløse våpenhandel» Den handler om norsk våpenindustri. Noen som lever i dental der kanskje?