Årets beste norske album

Etablerte favoritter og friske pust: Dette er årets beste norske album.

Nå er vi igjen kommet til den tiden av året da vi ser tilbake på det som har skjedd på musikkfronten, og det er på tide å stille de viktige spørsmålene. Hvilken låt er det som har brent seg fast? Hvilken artist er det umulig å se bort ifra? Hvilket album fikk oss til å glemme alt annet?

Vi i P3 Musikk skal de neste dagene oppsummere musikkåret 2013, og sammen har vi kommet frem til det vi mener er årets norske låt, årets internasjonale låt, årets norske album og årets internasjonale album (publiseres torsdag). Er din favoritt med på lista?

1. Lars Vaular – 1001 Hjem 1001hjem

Ikke bare er han teknisk sterk og med på å utvide hiphop-begrepet: Få norske artister forteller historier på like sterkt vis som Lars Vaular. 1001 Hjem skildrer et knippe mer eller mindre tragiske skjebner med stor treffsikkerhet og upolert ærlighet. Den allerede prisbelønte låtskriveren har modnet ytterligere siden Du betyr meg (2011), men selv om tekstene ofte behandler store tema, blir det aldri melodramatisk. Derimot er Vaulars fortellergrep nøkterne og effektive.

Både de produksjonsmessige og tematiske sprangene på 1001 Hjem er store. Vaular leker med både visesang, sfæriske lydlandskap og harde klubbrytmer, som på “Koking” og “Nøklene”; to spor som beviser at også partyrapperen Vaular fremdeles er nærværende.

Trine Aandahl

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

2. Kvelertak – Meir KvelertakMeircover

Det har vært mye fokus på at oppfølgeren til et av tidenes beste norske debutalbum «bare» kjørte på med Meir av alt – og at det holdt i massevis. Men vi kan melde om at fokusområdet har vært for smalt.

For med Meir har Kvelertak tatt et steg til siden og framstår langt mer bredbent enn på den blendene debuten. De krummet nakkene og begav seg ut på langt mer krevende tokter («Nekrokosmos», «Undertro» og «Tordenbrak»). Og de dro opp nye livefavoritter fra en tilsynelatende utømmelig hatt («Evig Vandrar» og «Spring Fra Livet»). Fra den euforiske og bokstavelige åpningen «Åpenbaring» via helgehymnen «Bruan Brenn» til sistespor og den alt-annet-enn-alminnelige allmenn-rockeren «Kvelertak» er Meir et brautende seierstog. Veien er deres nye hjem og de trenger aldri å dra på jobb igjen.

Tete Lidbom

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

3. Atlanter – Vidde Atlanter_vidde

Kvartetten Atlanter, med Jens Carelius og Arild Hammerø i front, har utvilsomt laget årets mest interessante, norske debutalbum. Vidde er et eksperimentelt uten å bikke over i det pretensiøse, og selv om albumet er fylt av referanser til både kraut, prog og afrikansk blues, føles det også fremoverlent og nyskapende.

Bandet lyder skjerpet og strukturert. Kun ni låter har fått plass på albumet – og de utvalgte vitner om et perfeksjonistisk band med stor kreativ kapasitet. “Aye”, “Tree Song” og “Pike” kan trekkes frem som høydepunkter, men Vidde er allikevel en utgivelse som viser nødvendigheten og fordelene ved albumformatet. Naturreferansene hos bandet er mange uten at det føles påtatt, og albumet er en stor og forfriskende opplevelse – som jo en tur på vidda skal være.

Trine Aandahl

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

4. Mona & Maria  – My Sun

mysun

Folk er ikke nødvendigvis folk – i det minste ikke i musikalsk forstand. I en tid der tannløse retrofetisjister selger ut arenaer med jovial, men gørrkjedelig kassegitarklimpring (heisann, Mumford & Sons!) er Mona Andersen og Maria Knudsen noe av en åpenbaring. Duoen makter nemlig å fusjonere de saftigste bitene fra britisk og amerikansk folkpop, samtidig som de tilfører sjangeren noe helt eget.

Hør for deg mørke skyer som seiler innover den kaliforniske himmelen, legg til knallsterke låter og ditto bidrag fra strengemagikere som Knut Schreiner og Emil Nikolaisen, og vips! har du en vaskeekte norsk sommerklassiker. Og nevnte jeg at vokalharmoniene er til å dø for?

Marius Asp

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

5. Arif – Aldri & Alltidarif_aldri

Det eksperimentelle minialbumet Aldri & Alltid leker seg med lydlandskaper. Selv om Arif alltid kommer til til å være “samme, gamle Rifla”, så er det et mer modent uttrykk på A&A enn den nå gravlagte figuren Phil T. Rich tidligere har servert lytterne.

Albumet stikker syv spor dypt og sømløst sys lydlandskapene inn i hverandre: en dæsj dronete fibre rørt sammen til en sakral, mørk sak. Rapperen hadde ingenting å tape da han og produsent Axxe slapp denne, og de kommer ut seirende. Mørket senker seg på A&A, men lyset i enden av tunnelen har aldri skint tydeligere.

Ali Soufi

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

6. Proviant Audio – Drift Days &  Disco Nights drift days

Han er nesten irriterende talentfull, Mathias Stubø. Allerede som 14-åring var han Ukas Urørt og som 17-åring stod han i Urørtfinalen. Han har gitt ut fire album på tre år og Drift Days & Disco Days gjør overhodet ingen skam på gullrekken.

Proviant Audio har vokst seg til et discospillende nimannsorkester, som først har spilt inn låtene live før Mathias Stubø har lagt sin signaturstil på dem: Opphakket produksjon hvor livematerialet er kastet rundt og samplet på nytt med en god dose stjernestøv fra fransk house. Resultatet er et svært spennende album, som spenner mellom lekenhet, modenhet, det trygge og det utfordrende.

Marie Komissar

Hør albumet i Spotify | Wimp.

7. Årabrot – Årabrot

årabrotalbumliten2

Gjennom over ti år har Årabrot vist seg som et av våre minst kompromissinteresserte rockband, og et nødvendig til/utskudd i denne floraen. Når Kjetil Nernes nå gjenføder bandet med et selvtitulert album, er det også med en forsiktig flørt med et større publikum: Årabrot er deres mest fokuserte og kontante så langt i karrieren. Det er derfor bare å krone «Ha-Satan Deôfol» til årets beste albumåpningslåt – en slibrig, skummel åpenbaring som er en klar favoritt når det gjelder å skremme vekk uønskede nachspielgjester.

Til stede på albumet er også Nernes’ appellerende hybrid av det vulgære og det intellektuelle, blandet med en del liter blod, død og innmat, overvåket med skarp presisjon av Emil Nikolaisen. Min favoritt er den seigtflytende «Blood On The Poet», som høres ut som en blanding av Tom Waits og «Dovregubbens Hall». Et av mange eksempler på Årabrots egenart; troll kan heldigvis ikke temmes.

Jørgen Hegstad

Hør albumet i Spotify.

Les anmeldelsen av albumet her.

8. Stein Torleif Bjella – Heim For Å Døy heim

Man skulle kanskje tro at bærekraftig, norsk distriktspolitikk forlengst skulle maktet å sette en dødelig kule i Bygdedyret. Men neida. I hvert fall hvis man skal tro Stein Torleif Bjellas nedslående beretninger på Heim for å dø, hallingdølens tredje (og kjapt beste) fullengder.

For når ikke lokalsamfunnet holder på å rase ned i avgrunnen, står de sørgelige menneskeskjebnene som utgjør skraprestene av bygda for tur. Gamle ektepar hvor kjærligheten i beste fall går én vei og middelaldrende menn syke av lengsel er selvsagte karakterer i Bjellas univers, men skuffelsen, tvilen og forakten strekker seg også til både Gud og sønn. Men alle later de som ingenting er galt: “Å halde maska e å døy,” messer visesangeren på en av bestenoteringene.

Kim Klev

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

9. Truls – TRVLS truls-trvls

Mange var spente på Truls Heggeros første soloalbum. Den store hypen rundt solokarrieren, sjangerbyttet og den knallgode førstesingelen «Out Of Yourself». TRVLS var derfor et svært spennende album å se frem til, og resultatet ble et nyskapende og annerledes popalbum, tungt inspirert av den urbane sjangeren.

Den velkjente falsetten preger hele utgivelsen og Truls markerte seg med det seg som en artist vi gleder oss til å høre mye fra i årene som kommer.

Adiele Arukwe

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

10. Rumble in Rhodos – Grace & Nuance rumble_grace

Rumble In Rhodos har aldri vært blant de mest dogmatiske hardcore-bandene. Follo-kvintetten har like fullt gjennomgått en rivende utvikling fra debuten Own Me Like The City (2006) til denne fjerdeplaten – ikke minst som låtskrivere.

Vel har produsentduoen Erlend Mokkelbost og Anders Tjore ryddet opp i lydbildet, for så å grise det til med synthesizere. Men det er bandets melodiske mot og umiskjennelige energi som gjør Grace & Nuance til en av årets mest endorfindrivende poputgivelser – som perfeksjonert på soniske karameller som «Mannequins of Memory» og «Entirely Loveless».

Marius Asp

Hør albumet i Spotify | Wimp.

Les anmeldelsen av albumet her.

Listen er stemt fram av P3s musikkjournalister på nett og radio. 

  • Trym

    Men hvor er «Musikk Ække Viktig»? Av Mr. Tee?

  • crtcrt

    Wow.. ingen King Midas, ingen Fjorden Baby!? På en liste som inneholder Truls så burde de være med for å si det mildt.. Lars Vaulars siste er bra, men kun en tredjebeste-notering fra hans side, og langt ifra årets beste.

    Bra med Atlanter, Proviant og Rumble!

    Ellers er det mange andre jeg kunne nevnt, men vi er alle uenige osv.

  • Guest

    Monica Heldal?

  • Kristine

    Monica Heldal burde være på denne listen her!

  • Urbeka

    Lars Vaular foran Kvelertak. Dere er f… meg ikke sanne. Det er ikke mange år siden en eller annen ubetydelig Ane Brun skive ble kåret til årets norske fremfor spacediskoklassikeren til Lindstrøm. Å utelukke Monica Heldal men ta med den halveis mislykkede Truls-skiva er også et høydepunkt her…

  • Daggers1

    Kindred Fever med albumet Tabula Rasa.

  • Ingrid

    Dere glemte Honningbarna!

  • WantYou

    Savner HAUST, SPECTRAL HAZE og OBLITERATION. Bra med ÅRABROT da!

  • FraOven

    The Good, The Bad and The Zugly – Anti World Music savner jeg. Men merker at jeg har fulgt lite med på norsk musikk i år

  • Pingback: P3.no Musikk » Årets beste internasjonale album()

  • Kjell

    Hvor er Fjorden Baby! ? De vant VGs kåring, og er ikke på topp-10 her engang? Jaja.. Det viktigste er jo tross alt bare at Bergen troner øverst.
    (Savner for øvrig Kurt Nilsen, Sissel Kyrkjebø, Tor Endresen og Edvard Grieg også)

  • Pingback: P3.no Musikk » Christines jul: Proviant Audio og Eva & The Heartmaker()

  • bodøungdom

    Velfortjent til fantastiske Vaular! For et album! Anbefales også til alle som IKKE er tilhengere av rap, Vaular er en klasse for seg, et eget talent og jeg ble selv overbevist om hvor bra dette var for bare noen få år siden. Men jeg syns det er veldig skuffende at Fjorden Baby! ikke er listet engang. Er det en gruppe som virkelig har bemerket seg og slått til på beste Fjorden Baby! vis med deilige, kaotiske og psykodeliske tekster og rytmer så er det de – og jeg mener det absolutt skulle være på sin plass at de ble listet! Også med tanke på hvor god kritikk de har fått for Fjordkloden så syns jeg heller det er merkelig at ikke de skulle være blant de ti beste her. Ellers forstår jeg at man alltid vil få ulike rekasjoner når det rangeres og
    listes musikk som tross alt både er individuelt og personlig. Jeg er likevel litt skuffa der altså!

  • Dag Erik Kristiansen

    Kvelertak. Tøft som tusan – gitarriff som høres ut som Kiss anno Love Gun og deromkring. Og ja…. skjønner at jeg begynner å bli gammal og umoderne… Eller…. jeg høres vel mer ut som min egen farmor når jeg sier at det bare så knekkende uinteressant å høre på når man må vræle i stedet for å synge.

  • Pingback: P3.no Musikk » Disse kan bli “Årets innovatør”()

  • Pingback: P3.no Musikk » Musikkåret 2013: Marie Komissar()

  • Pingback: P3.no Musikk » Musikkåret 2013: Ruben Gran()

  • Pingback: P3.no Musikk » Musikkåret 2013: Jørgen Hegstad()

  • Pingback: P3.no Musikk » Musikkåret 2013: Kim Klev()

  • Pingback: P3.no Musikk » Christines jul: Lars Vaular, Kaveh og OnklP()