nrk.no

Disse live-artistene har vi troen på

Hvis du får sjansen til å oppleve konsert med en av disse artistene nær deg, grip den.

Etter halvannet år der vi har måttet klare oss uten vanlige festivaler med full kapasitet, ble Bylarm 2021 en helt spesiell opplevelse.

Mange av landets unge og lovende artister fikk for første gang opptre foran et fullstappet og takknemlig festivalpublikum, og for andre var det første gang på lenge.

For å finne ut hvem som er verdt å følge med på fremover, har P3s utsendte vandret rundt fra scene til scene i tre dager: Her artistene som briljerte live på Bylarm 2021!

Murder Maids

  • Et bilde av et rockeband. Gitarist og bassist ser nedover, mens vokalist står i baris og skriker inn i mikrofonen mens han ser rett frem
  • Et bilde av Murder Maids sin vokalist i baris på scenen
  • Et bilde av Murmaids vokalist på scenen. Han har på seg sort hettegenser og sort caps
  • Et bilde av Murder Maids vokalist i baris på scenen

Vulkan Arena, fredag

At det er fint å sjå folk stå tett igjen, må vere Bylarm 2021s mest ytra påstand. Og ja visst er det det, men endå finare er det å sjå ein moshpit igjen. Vulkan Arena var berre halvfullt då Murder Maids gjekk på scena fredag kveld, men eit knippe ivrige publikummarar tok ansvar for at det likevel vart temperatur framfor scena. Når Murder Maids i tillegg leverer prikkfritt, er kombinasjonen av energi, glede og rein, skjær punk eit etterlengta syn.

Murder Maids sitt debutalbum, «Knives Out», er ein gjengangar når ein snakkar om musikkåret 2021, og det er ikkje utan grunn. Bandet er uvanleg samspelt, og har både karismaen, aggresjonen og ikkje minst referansane til å meistre punksjangeren til fingerspissane.

Den norske punk- og hardcore-scena fostrar mange gode band, og fleire får internasjonal merksemd, særleg som liveband. Det er i grunn ikkje så mykje som burde stå i vegen for at Murder Maids kan vere blant dei neste.

Ideelt sett skulle showet vore spelt i eit meir intimt lokale, der band og publikum vert tvinga meir på kvarandre, men det kan ikkje Murder Maids lastast for. Det fungerer likevel, og med det dei leverer på Vulkan Arena, har eg lett for å tru på rykta om det strålande showet bandet spelte på Krøsset eit døgn tidlegare.

Sjur Systad Tyssen, anmelder

Smerz

  • Et bilde av Catharina Stoltenberg og Henriette Motzfeldt i Smerz. De er kledd i sort.
  • Et bilde av Catharina Stoltenberg og Henriette Motzfeldt i Smerz. De er kledd i sort.
  • Et bilde av Catharina Stoltenberg i Smerz. Hun er kledd i sort.
  • Et bilde av Henriette Motzfeldt i Smerz. Hun er kledd i sort.
  • Et bilde av Catharina Stoltenberg og Henriette Motzfeldt i Smerz. De er kledd i sort.

Kulturkirken Jakob, fredag

Allerede lenge før konsertstart hadde køen til den norske elektronika-duoen Smerz strukket seg ned til Torggata. Inne i kirken var det satt ut stoler. Dette var nok ikke på grunn av restriksjoner, men heller et valg fra artistens side – om hvordan vi best skulle nyte den neste halvtimen. På første rad satt jeg forventningsfull. Sist jeg så dem live var i teltet på Øya, og da gikk det i hard elektronika og bodybuildere på scenen. Nå sto et flygel og to celloer der, og atmosfæren var en helt annen. 

I det strykere startet intro-sporet tok Smerz salen med inn i et utopisk, barokk-inspirert univers. Abstrakte synther, mektige basslinjer og piano ble på dramaturgisk vis fremført av Catharina Stoltenberg og Henriette Motzfeldt. De to føltes som en symbiose der de satt oppe på flygelet. Settet vekslet mellom intense breakbeats og rolige strykere som ga pusterom. Fra å stå på fulle Bylarm-konserter var det befriende å sette seg ned og nyte det beste fra Smerz sitt nyeste album «Believer».

Håvard Sandvik, videojournalist


Rambow

  • Et bilde av Rambow på scenen. Han smiler bredt.
  • Et bilde av Rambow og hans makker på scenen på Revolver
  • Et nærbilde av Rambow som står på scenen og holder mikrofon

Revolver, torsdag

Jeg tror jeg er en av mange som blir helt oppslukt av hvordan Rambow eier en scene, uansett hvilken størrelse den måtte ha eller hvor den måtte være. Han kunne like så gjerne stått utenfor kjøpesenteret Oslo City, og jeg ville opplevd det som den beste konserten noensinne. Det er ikke alle som klarer kunsten å fange et publikum, men det klarer årets «Urørt»-vinner ypperlig. 

I løpet av den drøye halvtimen er det som om Furuset har blitt løftet opp fra Bydel Alna, og plassert i den lune og svette kjelleren på Revolver. Med sin distinkte stemme og fremføring, tar 17 år gamle Simon Tedros Negash publikum med på en reise gjennom oppveksten. Selv om mye av katalogen beveger seg rundt konvensjonelle baner, er det likevel noe unikt i måten det legges frem på. Rambow har en sterk fremtoning og en energi som sto ved fullt fra start til slutt, og det bidro til at blikket ikke flakket noen andre steder enn på selve scenen under konserten. Det var også en fryd å se hvilken god kjemi det var mellom Rambow og DJ-en Orio, som forøvrig også har vært med å stå bak det seneste albumet.

Etter konsertens slutt sto jeg igjen med en følelse av å ville se mer, så jeg dro også på konserten på Rockefeller dagen etter.

Faduma Mohamud, anmelder


Veps

  • Et bilde av gitarist i Veps på scenen under Bylarm
  • Et bilde av en jente i hvit genser som skriker inn i mikrofonen
  • Et bilde av gitarist og trommis i Veps på scenen under Bylarm
  • Et bilde av trommis i Veps på scenen under Bylarm
  • Et bilde som viser trommis, gitarist og bassist i Veps under Bylarm-konsert

John Dee, lørdag

Om det er ein konkurranse i å «look the part», er Veps blant dei beste i klassen. Dei fire tenåringane ser ut som om dei kunne spelt i eit kva som helst kredibelt indie-band frå på tidleg 90-tal. Tenk Lush eller My Bloody Valentine. Likevel er det lite som vitnar om at dette er ein gimmick. Snarare tvert om. Veps står fram med stor genuinitet og sjarm, og meir som eit produkt av rein skaparglede enn eit forsøk på å leve opp til eit bilete av kva dei skal, eller vil, vere.

Likar ein indiepop frå rundt 1990, går ein glipp av noko ved å ikkje sjekke ut Veps.

Trass hypen, er det rettferdig å trekke fram at bandet slit noko med timinga på EP-en «Open the Door», som kom ut tidlegare i år. Liveutgåva av Veps let langt mindre skranglete, som ikkje berre viser at dei utviklar seg som musikarar, men som også lar eit imponerande låtmateriale vise seg frå si beste side. For her er det mykje å ta av. Det nikkast m.a. lett til grunge på «Oliver», og med «Girl on TV» viser bandet god teft for låtskriving og akkordprogresjonar. Framtida er lys.

Høgdepunktet er uansett «His Brother», som bandet avslutter begge konsertane sine med. Ein ny låt, og antagelegvis deira beste til no, der vokalistane Laura Dodson og Helena Olasveengen verkeleg får skinne. Vi er fleire i publikum som får lyst til å applaudere undervegs.

«Desse er det berre å booke», høyrer eg nokre bransjefolk seie bak meg. Dei har sjølvsagt heilt rett. Veps kastar ikkje bort sjansen til å vise seg fram, og eg håpar vi høyrer meir frå dei. Mykje meir.

Sjur Systad Tyssen, anmelder


Isabelle Eberdean

  • Et bilde av Isabelle Eberdean som spiller fløyte
  • Et bilde av artisten Isabelle Eberdean på scenen på Bylarm 2021
  • Et bilde av artisten Isabelle Eberdean på scenen på Bylarm 2021
  • Et bilde av artisten Isabelle Eberdean på scenen på Bylarm 2021
  • Et bilde av artisten Isabelle Eberdean på scenen på Bylarm 2021

Du vet når en artist låter annerledes live enn på plate? Og bryter litt med forventningene dine? Vel, etter et halvt år med minimalt av konsertopplevelser hadde jeg nesten glemt den følelsen jeg også.

23 år gamle Isabelle Eberdean låter allerede fint på plate. Rolig, tidsriktig r&b bakt inn i en lekker elektronisk produksjon fra Marius «Whose Rules» Elfstedt, mannen bak sounden til sjangerkollega Henrik Felipe. Synth, samples og nesten triphop-aktige beats. Jeg forventet ærlig talt at dette skulle bli en av de mange Bylarm-konsertene med bare vokalist og DJ.

På konserten på Popsenteret torsdag kveld er det derimot hele seks musikere som vandrer opp på scenen. Og det hele låter ikke bare fullstendig organisk – det låter også plutselig som riktig så klassisk r&b og soul. På under-18-konserten får artisten fra Trøndelag briljert foran det unge, og forfriskende lite blaserte, publikumet med sin strålende stemme. Men også de fem andre på scenen sørger for at dette blir en Bylarm-konsert å huske. Velspilt og samspilt.

Sterke melodier fremført i riktig så rolig tempo. En vibe som passer perfekt til en torsdag klokka syv, når ingen andre har entret det hektiske mylderet av Bylarm-scener enda. Dette er en artist man må oppleve live!

Eskil Olaf Vestre, journalist


Flere bilder fra Bylarm

  • Et bilde av Whammyboy som spiller gitar mens håret flagrer
  • Et bilde av artisten Victoria Nadine på scenen
  • Fijitrip står på en scene, strekker ut armene og ser glad ut
  • Et bilde av artisten Døssi på scenen
  • Et bilde av artisten Sebastian Zalo på scenen
  • Et bilde av Vilde Tuv som sitter på gulvet på scenen og spiller keyboard
  • Et bilde av vokalisten i bandet Svartepeeng på scenen
  • Et bilde av Murmur live på scenen
  • Et bilde av artisten Kars på scenen
  • Et bilde av Bianca live på scenen
  • Lokoy crowdsurfer på Bylarm 2021
  • Et bilde av artisten Niilas på scenen
  • Et bilde av artisten Metteson og hans publikum
  • Et bilde av LUNA på scenen
  • Et bilde av Kobe som holder en øl i hånda mens han synger inn i mikrofonen på scenen
  • Et bilde av Gabifuego med gjester på scenen
  • Et bilde av Cham Leon på scenen. Man ser noen publikummere som følger med
  • Et bilde av Mörmaid på scenen
  • Et bilde av artisten Jonathan Floyd på scenen
  • Nagirčalmmiid live på scenen. Han holder en gitar
  • Et bilde av Rebmoe på scenen
  • Et bilde av Ash Olsen på scenen

Mer om musikk fra P3.no:


Mer fra P3.no: