Motocross-spillet Excitebike ga meg en gang mot slutten av 80-tallet min første innføring i racing-sjangeren. Spillet har dessuten et ekstra sterkt nostalgisk grep over meg, siden det var det første spillet som jeg kunne kalle mitt, mitt og bare mitt.

I ny og ne finner jeg det frem for å lade opp nostalgibatteriene, men i forhold til spill som Super Mario Bros og Mega Man har det ikke tålt tidens tann like godt. Fra barndommen husker jeg at dette spillet var ekstremt underholdende, med gjenspillsverdi som nådde taket. Per dags dato ville ordene monoton og saktegående best beskrevet hva jeg nå mener. Men slik som i flere tilfeller er det musikken som holder “spenningssyklisten” i meg gående.

Adrenalinløs action, motorsykler som blir overoppheta av å holde fartsgrensa og et heftig lydspor på hele tyve sekunder fordelt mellom tre kjenningsmelodier. Dette er Excitebike!

Les også: Shift 2: Unleashed

Overopphetende spenning
Slik så det europeiske omslaget ut (Foto: Nintendo)..

Excitebike er et relativt “primitivt” racing-spill, som kom til NES-konsollen i 1985. Man kjører langs fire spor, og prøver så godt som man kan å unngå strategisk plasserte hinder i form av sølepytter.

Ramper og hopp i alle størreler er en viktig del av oppskriften, og var sannsynligvis årsaken bak navnevalget.

Les også: Nail’d

Hoppene dekker i noen tilfeller hele banens bredde, men er andre ganger kun plassert i enkelte spor. Dette innebærer at spilleren selv må navigere frem og tilbake mellom de fire sporene, for å eksempelvis hoppe over asfaltsløse segmenter som bremser ned motorsyklene.

Farta styres med to knapper hvor den ene holder en moderat og risikofri hastighet, mens den andre druser på. Kostnaden for å bruke høyhastighetsknappen er overoppheting, som er en av spillets karakteriserende mekanismer. Når du en viss temperatur vil motorsykkelen lage grusomme lyder, og du blir satt ut av spill i et par sekunder.

College Humors spillavdeling Dorkly har til og med laget en hel sketsj basert på mekanismen. Sjekk ut klippet her: Excitebike Shop.

Dette skaper en dynamikk hvor spilleren hele tiden må passe på å verken kjøre for fort eller for treigt.

Banene har ulike bakgrunner og farger, men består primært av varierende sammensetninger av de samme ramper og hindre. Dette enkle designet gjorde det også mulig for spillere å skape egne baner i den inkluderte design-modusen. Og du skulle bare visst hvor mange timer jeg kasta bort på å lage latterlige baner som resulterte i mer tid i lufta enn på bakken.

Les også: iStunts 2 HD

Up, up and away! (Foto: Nintendo)
Lever videre under radaren

Excitebike har hatt en rekke spirituelle oppfølgere, som har vært usedvanlig flinke til å komme og gå ubemerket. Den første av disse var Excitebike 64 fra 2000, som ble godt mottatt blant anmeldere, selv om det ble satses mer på realisme enn på den opprinnelige oppskriften.

Wii har så langt vært prydet av hele tre spill fra merkevaren. Et av disse var Excite Truck som også var en av konsollens lanseringstitler. Her handler det om hopp, hopp og atter en gang hopp. En oppskrift jeg likte veldig godt. Det samme kan sies om Excitebots: Trick Racing som i all hovedsak bytter ut jeeper og monstertrucker med futuristiske robotkjøretøy.

Sist men ikke minst har vi den mest “retro” utgivelsen av de alle. Det nedlastbare Wiiware-spillet Excitebike: World Challenge er en retro-remake som satser på alt det opprinnelige spillet sto for.

Les også: Motorstorm: Apocalypse

Excitebike: World Challenge satser ikke akkurat på innovasjon (Foto: Nintendo).

Sjarmerende kjenningsmelodier, overopphetende motorsykler og sporbaserte baner er alle med i miksen. Spillet har dessuten tre forskjellige navn avhengig av region, noe som gjør det enda mer gammeldags.

Les også: Kjente minner, ukjente navn

Musikknostalgi som vanlig

Musikk er noe du finner ekstremt lite av i Excitebike, men likevel er dette noe av det folk husker best fra spillet. Tre fengende kjenningsmelodier med en gjennomsnittlig spilletid på omtrent syv sekunder, thats it. Den første åpner spillet, den andre åpner løpene, og den siste avslutter.

Selv om jeg ikke synes spillet er noe særlig underholdende lenger, oppsøker jeg det i ny og ne for å hedre vårt tidligere forhold, samtidig som jeg passer på at jeg aldri glemmer de koselige melodiene.

Les også: Husker du ditt første spill?

Jeg er ikke lenger noe særlig glad i racing-spill, og kommer derfor sannsynligvis ikke spille noen flere Excitebike-spill i fremtiden. I stedet skal den røde spenningssykkelen få hvile i fred på mitt hjertes eneste motorsykkelstativ.

Hva var ditt første racing-spill?

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.