Forventningene er store hver gang Studio Ghibli kommer med ny film. Arriettas hemmelige verden oppfyller de fleste av dem.
Dette er et deilig tilbakelent eventyr, animert med sans for stemninger og med et svært aktivt lydspor som suger meg inn i handlingen.
De emosjonelle aspektene behandles litt klønete, noe som kanskje skyldes kulturelle forskjeller i måten det lages film på i Japan kontra vesten.
Men Arriettas hemmelige verden er likevel julas beste film for barn i absolutt alle aldre!
SE OGSÅ: Filmpolitiets årskavalkade!
Må ikke oppdages
Historien er basert på den klassiske barneboka Lånerne (1952) av Mary Norton, som også har gått som tv-serie på NRK.
Arrietta bor sammen med sin mor og far under gulvplankene hos en gammel dame og hennes hushjelp. De er lånere, bitte små vesener som lever av ting de låner, altså stjeler, fra sine vertsfamilier.
Regelen er at de aldri må oppdages av mennesker. Men en dag blir Arrietta sett av den gamle damens barnebarn, Joss. Det setter i gang en rekke dramatiske hendelser.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Min nabo Totoro!
Behagelig å se på
Ghibli-sjefen Hayao Miyazaki har skrevet manuset og vært executive producer, men har overlatt regien til Hiromasa Yonebayashi. Animasjonen er likevel den samme typen som i for eksempel Chihiro og heksene, Min nabo Totoro og Ponyo på klippen ved havet. Altså fantastisk!
Dette er håndtegnet, ikke dataanimert. Her fokuseres det ikke spesielt på detaljer på pikselnivå, men i stedet skapes det stemninger ved hjelp av farger og penselstrøk. Det er særdeles behagelig å se på.
Samtidig fremheves alle lyder på det flotte lydsporet. Det simulerer kanskje hvordan lånere oppfatter alle lyder høyere enn mennesker, for eksempel vindsus, tøyrasling, klokketikking og regndråper som faller som bomber.
(Anmeldelsen fortsetter under bildet)
Bergtatt av eventyret
Det er også deilig å oppleve en barnefilm som bruker tid. Mange andre har det fryktelig travelt med å holde barnas oppmerksomhet.
Regissør Yonebayashi har det ikke travelt.
Man kan lure på om historien går i tregeste laget for dagens Cartoon Network- og Disney Channel-oppdratte barn, eller om de vil bergtas av den eventyrlige historien og de imponerende bildene. Det ble jeg.
LES OGSÅ: Anmeldelsen av Kikis budservice!
Nok en kvalitetsfilm
Av og til glipper det. Den slemme hushjelpa overdrives i sine grimaser. Arriettas mor hyler og skriker i overkant mye.
Og noen hjertelige og smertelige avskjeder har litt for høy suppefaktor.
Men dette er detaljer som ikke ødelegger filmopplevelsen. Arriettas hemmelige verden er nok en kvalitetsfilm fra Studio Ghibli, som takk og pris får kinorelease i Norge.
LES OGSÅ: Filmpolitiet kårer årets beste FILMER | SPILL | SERIER
