USAs droneprogram settes under en imponerende skarp lupe i den norske dokumentarfilmen Drone.

Regissør Tonje Hessen Schei stiller ubehagelige spørsmål ved dronebrukens resultater og legitimitet i en film med omfattende kildebruk og sikker, troverdig historiefortelling.

Tidligere dronepilot Michael Haas deler sine erfaringer i Drone (Foto: Tour de Force).
Tidligere dronepilot Michael Haas deler sine erfaringer i Drone (Foto: Tour de Force).

Man kan simpelthen ikke se denne filmen uten å få en vond smak i munnen. Dette er provoserende, tankevekkende og svært solid utført!

LES: Topp 5: Krigsdokumentarer

Sjokkerende førstehånds erfaringer

Dette handler altså om dronene som USA bruker for å bombe terrorister i midt-Østen. Men vet man egentlig hvem man tar livet av?

Vi får høre sjokkerende førstehånds erfaringer fra de tidligere dronepilotene Brandon Bryant og Michael Haas om hvordan de har fått ordre om å ta livet av mennesker basert på vage mistanker.

Ofrene velges ut basert på diffuse kriterier man godt kan passe inn i om man er uheldig og befinner seg på feil plass til feil tid. Filmens tallmateriale viser også at antallet bekreftede drap på terrorister er lavt, mens sivile tap er høye.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Pakistanske barn leker i ruiner etter et angrep i Drone (Foto: Tour de Force).
Pakistanske barn leker i ruiner etter et angrep i Drone (Foto: Tour de Force).

Spesielt hardt er det å se Brandon Bryants vitnemål om det han har vært med på. Hans dronestatistikk viser at han fra et lite kontrollrom i Montana har drept over 1600 mennesker i midt-Østen.

Tidligere dronepilot Brandon Bryant snakker ut i dokumentaren Drone (Foto: Tour de Force).
Tidligere dronepilot Brandon Bryant snakker ut i dokumentaren Drone (Foto: Tour de Force).

Smerten er fullt lesbar i øynene hans når han velartikulert forteller om hvordan jobben som dronepilot etterhvert ble uutholdelig, og hvilke reaksjoner han har fått fra tidligere kollegaer etter at han begynte å dele sine opplevelser med offentligheten.

Sterke inntrykk

Andre skumle momenter ved filmen, er blikket på båndene mellom den amerikanske krigsindustrien og spillindustrien. Tanken er å rekruttere spillende ungdom inn i krigføring, der man sitter med skjerm og joystick en halv verden unna slagmarken.

Vi får også bli med inn i Waziristan, et antatt terroristtungt område i det nordvestre Pakistan, som har vært tett dronebombet de siste årene. Vi får se noen av konsekvensene av krigføringen. Dette er sterke inntrykk, selv om bildene er grøtete og uskarpe, og gir meg følelsen av at det verste er utelatt.

Dokumentaren Drone viser bånd mellom krigs- og spillindustrien (Foto: Tour de Force).
Dokumentaren Drone viser bånd mellom krigs- og spillindustrien (Foto: Tour de Force).

Noe annet filmen mangler, er dronebrukens forkjempere. Vi ser dem i korte nyhetsklipp, men de blir aldri stilt til veggs her. Det kunne vært interessant å høre dem fortelle i klartekst hvorfor de mener dronebruken er nødvendig og moralsk forsvarlig.

LES: Anmeldelsen av American Sniper

Regissør Tonje Hessen Schei og produsent Lars Løge har prestert en svært vellaget og vellykket dokumentarfilm som er nødt til å skape diskusjon og høy temperatur.

Etter å ha sett Drone må man bare undre hvorfor denne krigføringen ikke er mer omdiskutert, med de sivile lidelsene den medfører, de moralske spørsmålene den reiser og de mørke konsekvensene den kan få.

Pensjonert oberst og stabssjef Lawrence Wilkerson sier det omtrent slik i filmen: – Fortell meg hvordan vi kan vinne, hvis vi ved å drepe 4 terrorister skaper 10 nye?

Drone er obligatorisk dokumentarfilmføde!

 

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.