Sameblod er en film som virkelig treffer meg i magen.

Dette er en gripende historie som fortelles med et naturvakkert og stemningsfullt filmatisk uttrykk og som har en gnistrende god hovedrolle som skinner under vekten av filmens mange konfliktlinjer.

På et bakteppe av brutal rasisme er Sameblod en film som også utforsker ungdomsopprør, selvrealisering, økonomisk makt og hvordan et samfunns kollektive grusomheter kan påføre mennesker en skamfølelse som fører til selvforakt og ødelagte familier.

ANMELDELSE: Barndom – En nydelig dokumentar om barnas lek

Norske Lene Cecilia Sparrok spiller Elle Marja med en energi, nysgjerrighet og verdighet som gjør Sameblod til en karakterdrevet liten perle av en film. (Foto: Sophia Olsson/Storytelling Media)
Norske Lene Cecilia Sparrok spiller Elle Marja med en energi, nysgjerrighet og verdighet som gjør Sameblod til en karakterdrevet liten perle av en film. (Foto: Sophia Olsson/Storytelling Media)
Brutalt godt laget

Sameblod starter i nåtid der den aldrende Elle Marja (Maj-Doris Rimpi) kommer tilbake til Norrland i Nord-Sverige for sin søsters begravelse.

Det blir et møte med en samisk kultur hun forlot for lenge siden, og gjennom et langt tilbakeblikk får vi være med på den avskjeden.

Den unge Elle Marja (Lene Cecilia Sparrok) blir sammen med de andre samiske barna på en liten internatskole utsatt for overgrep og undertrykkelse både fra lokalbefolkningen og myndighetene. Det blir etter hvert for mye for den unge jenta, som havner på kant med både skole og familie.

Dette er en grusom del av Nordens historie, og filmskaper Amanda Kernell tør å holde oss i disse forferdelighetene så det tidvis vrir seg i magen av ubehag. Her er det scener som aldri vil forlate hukommelsen min.

Det fotografene Sophia Olsson og Petrus Sjövik får til sammen med noen nådeløse replikker og noen imponerende seige skuespillerprestasjoner inn i klasserommet er rett og slett brutalt godt gjort.

Men til tross for slående vonde enkeltscener, er ikke dette en film som dveler i det ubehagelige og det triste. Den har rom til både humør og lunhet i sin dramatiske historie.

ANMELDELSE: En handelsreisende – Bevegende og engasjerende

Filmskaper Amanda Kernell tør å holde oss i disse forferdelighetene så det tidvis vrir seg i magen av ubehag. (Foto: Sophia Olsson/Storytelling Media)
Filmskaper Amanda Kernell tør å holde oss i disse forferdelighetene så det tidvis vrir seg i magen av ubehag. (Foto: Sophia Olsson/Storytelling Media)
En karakterdrevet filmperle

Samiske Lene Cecilia Sparrok, fra Namsskogan i Nord-Trøndelag, spiller Elle Marja med en energi, nysgjerrighet og verdighet som fengsler, og gjør Sameblod til en karakterdrevet liten perle av en film.

Den unge spillefilmdebutanten er en fryd å følge når hennes rollefigur modig og fortvilt setter ut for å teste både egne muligheter og bryne seg på samfunnets begrensninger.

Det er i dette samspillet mellom jakten på å finne seg selv, og flukten bort fra seg selv at Sameblod lykkes så godt.

Dette er en viktig film som virkelig anbefales. Både fordi den gir publikum noen velplasserte nesestyvere fra vår egen nære historie, og fordi Sameblod har noen universelle betraktninger om det å kjempe mot undertrykkelse og egen skamfølelse som gjør den brennaktuell på flere vis.

Om FILMEN

Sameblod
  • Sameblod
  • Slippdato: 10.03.2017
  • Regi: Amanda Kernell
  • Utgiver: Storytelling Media
  • Sjanger: Drama, Historisk

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.