Regidebutant og manusforfatter Drew Pearce (som også skrev Mission Impossible: Rogue Nation og Iron Man 3) har åpenbart latt seg inspirere av The Continental Hotel fra John Wick-filmene i arbeidet med Hotel Artemis.

Ideen om et nøytralt fristed for hardbarkede kriminelle videreføres, men historien har lite interessant å fortelle, med svak spenning og seig fremdrift.

Den er svært pent filmet, og har et tematisk bakteppe som kan bli farlig aktuelt, men Drew Pearce greier ikke helt å få historien til å henge godt nok sammen, eller å skape et persongalleri som engasjerer. Hotel Artemis er derfor en liten skuffelse.

Sterling K. Brown og Sofia Boutella spiller to av de kriminelle beboerne på “Hotel Artemis”. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
Hotell for skadede skurker

Historien foregår i Los Angeles i 2028, der befolkningen gjør opprør mot selskapet som kontrollerer det privatiserte drikkevannet.

Midt i kaoset ligger Hotel Artemis, drevet av en kvinne som bare går under navnet Nurse (Jodie Foster) og hennes muskuløse medhjelper Everest (Dave Bautista). De tar imot skadede kriminelle og gir dem livreddende behandling.

Hotellet har strenge regler for å sikre freden mellom pasientene, men spenningen øker når byens store forbryterkonge melder sin ankomst, samtidig som det viser seg at noen av hotellets klienter har hemmelige planer.

Anmeldelse: Wildling er en tilbakeholden monsterfilm

Den grunnleggende ideen er altså ikke helt ny, men Hotel Artemis skiller seg nok fra John Wick-filmene til at den ikke fremstår som en direkte kopi.

Den har dessverre en historie som avhenger av litt for mange utrolige sammentreff, minst ett mulig plotthull som er vrient å forklare, og et persongalleri med noen middels interessante figurer som burde vært utstyrt med smartere dialog, tøffere humor og bedre bakgrunnshistorier for å gjøre et sterkere inntrykk.

Filmen har noen actionscener med trøkk, men de er altfor få og for korte, slik at Hotel Artemis taper klart i den uunngåelige sammenligningen med de to John Wick-filmene.

“Nurse” (Jodie Foster) må ta imot skurkebossen “The Wolfking” (Jeff Goldblum) i “Hotel Artemis”. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)
For mange sammentreff

Jodie Foster er nesten alltid verdt å bruke et par kinotimer på, og spiller godt i hovedrollen, uten å få muligheten til å briljere.

Hun er omgitt av blant andre Sterling K. Brown, Sofia Boutella og Jenny Slate, som dessverre ikke er av samme kaliber. Jeff Goldblum er et hyggelig gjensyn, men dessverre i en rolle man ikke tror på.

Den beste bifiguren er medhjelperen Everest, der Dave Bautista får spille humoristisk på sin ekstreme kroppsstørrelse, akkurat som i Guardians of the Galaxy-filmene.

Anmeldelse: Mamma Mia! Here We Go Again når ikke opp til originalen

Hotel Artemis er utsøkt fotografert av koreanske Chung-hoon Chung, som også har imponert tidligere, blant annet med It og Chan-wook Park-filmene Kammerpiken, Lady Vengeance og Oldboy.

Han beveger sitt kamera effektivt og elegant innenfor hotellets begrensede områder. Det art deco-inspirerte interiøret står i skarp kontrast til det mørke og kaotiske bybildet utenfor, men handlingen utnytter dessverre ikke omgivelsene godt nok.

Den bygger på alt for mange sammentreff og umuligheter som til sammen gjør Hotel Artemis til en litt frustrerende opplevelse. Den har en viss underholdningsfaktor, men etterlater et klart inntrykk av at dette kunne og burde vært løst bedre.

Om FILMEN

Hotel Artemis
  • Hotel Artemis
  • Slippdato: 27.07.2018
  • Regi: Drew Pearce
  • Utgiver: Norsk Filmdistribusjon
  • Originaltittel: Hotel Artemis
  • Aldersgrense: 15
  • Sjanger: Action, Drama, Komedie, Thriller

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.