Velkommen til Paris – (ingenting er som familien …) er oppfølgeren til den populære Velkommen til Shti’ene – en film som ble en knallsuksess i hjemlandet i 2009.

Den filmen har jeg ikke sett. Jeg har heller ikke utpreget gode franskkunnskaper. Det vil nok derfor være en del elementer og nyanser i denne helfranske forviklingsoppfølgeren som går meg hus forbi. Men det jeg fikk med meg falt aldeles ikke i smak.

Dette er en anstrengt folkelig og irriterende overspilt komedie som denger løs på både finkultur og bygdekultur med en slitsom revyhumor hvor dialektherming og forslitte stereotypier står for underholdningsforsøket.

ANMELDELSE: Velkommen til Shti’ene – Publikumsvennlig-for franskmenn

Valentin (Dany Boon) har flyktet fra sine bygderøtter og blitt designer i storbyen. (Foto: Fidalgo Filmdistribusjon)
Fra bygdeslask til designsnobb

Valentin D (spilt av regissør Danny Boon) er en av de hotteste møbeldesignerne i Paris, og han nyter stor suksess blant både presse og rike kunder. Mye på grunn av hans mystiske bakgrunn. Den snurpete kunstneren hevder å være foreldreløs, og han verner hardt om sitt privatliv.

Men da den bondske familien hans kommer på besøk fra bygda for å feire morens 80-årsdag, så må Valentin gjøre alt for at fasaden ikke skal sprekke.

Dette ganske klassiske oppsettet for forviklingshumor deiser innom både hukommelsestap, svindelforsøk, alkoholiserte slektninger og gamle sexhemmeligheter. Uten at disse ingrediensene klarer å gi noe særlig energi til en lite fengende historie.

Selv om Paris-settingen er snarlik den svenske Oscar-kandidaten The Square er stikkene mot den hule kunstverden milevis unna treffsikkerheten til Ruben Östlund. Og vitsingen om at bygdefolk er ubehøvlede idioter som trives best med bensinsmak på maten og elsker mopedene sine over alt på jord er forbausende Rorbua-enkle i en komedie fra 2018.

ANMELDELSE: Sommer 1993 – Lunt drama om barndomstraume

Familiesamhold gjør sterk er blant de enkle budskapene i en film som bruker mesteparten av tiden på å gjøre narr av både snobber og bønder. (Foto: Fidalgo Filmdistribusjon)
Den mest irriterende oversettelsen jeg har sett

Dialektforskjellene og språkforvirringen står sentralt i Velkommen til Paris. Og skuespillerne får tydelig fram de franske klasseskillene med overdreven artikulering i de fonetiske ytterpunktene.

Det fungerer greit på lydsidens originalspråk, men det fungerer ikke i den norske tekstoversettelsen. I det bokmål blir til kraftig grautmål i undertekstene, blir det vanskeligere og vanskeligere å følge med på dialogen. For det første er det unødvendig at bokstavrekkefølgen blir så voldsomt tilgjort for å illustrerer språkforskjellene i filmen, og for det andre tar det unødvendig mye fokus fra handlingen å måtte sitte å tyde all den fiffige feilstavingen.

Selv om budskapet i filmen til slutt ender opp som en slags hyllest til toleransen med beskjed om at vi alle kan være venner, er det ikke til å komme bort fra at det poenget føles noe hult etter at filmen har brukt hundre minutter på å gjøre narr av både bygdetullinger og snobbete arkitekter. Det er fult mulig å forsterke fordommer når en leker uvørent med stereotypier.

Denne komediestilen oppleves utdatert og simpel. Og selv om filmen serverer et knippe ypperlige skuespillere, som absolutt har sine øyeblikk underveis, så blir dette utmattende platt i lengden – kun for fans av den brautende franske komedien dette.

Om FILMEN

Velkommen til Paris – (ingenting er som familien ...)
  • Velkommen til Paris – (ingenting er som familien ...)
  • Slippdato: 13.07.2018
  • Regi: Dany Boon
  • Utgiver: Fidalgo filmdistribusjon
  • Originaltittel: La Ch'tite Famille
  • Sjanger: Familie, Komedie

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.