2019 var året da «Game of Thrones», verdens største TV-serie, fikk sin avslutning – en begivenhet som skapte en viss mengde meningsbrytning på det glade internett.
Her hjemme sørget «Exit» og «Heimebane» sesong 2 for at norske serier skapte litt liv og røre i den norske samfunnsdebatten.
«Magnus» ga oss en herlig skrudd og original detektivstart på året, og med «Beforeigners» fikk Norges seriesamarbeid med HBO en morsom og solid start.
LES OGSÅ: Årets beste filmer
Drøyhetsveteranene i «South Park» beviste at det fremdeles er futt, og selvoppfyllende profetikraft, i animert satire da de klarte å bli sensurert i Kina med episoden «Band in China» – deres 299. episode.
Superheltåret 2019 smalt ikke bare høyt og variert på kino, med «Watchmen» og «The Boys» fikk vi noen smarte og saftige høydepunkt på den lille skjermen også.
2019 var også et år vi virkelig ble påminnet en gammel frustrasjon, nemlig manglende tilgjengelighet når det gjelder TV-serier.
Å se tusenvis av «Baby Yoda»-klipp og -bilder på nett, uten å få sett en enste episode av «The Mandalorian» på skjermen, har vært en liten lidelse for oss med bankende seriehjerter.
Men selv uten den kraftdosen, og inkludert den lille skuffelsen som var de siste episodene fra Westeros, så har 2019 vært et serieår fult av godt selskap, sterke øyeblikk og noen nydelig nyvinninger.
Her er våre 10 favoritter.
After Life
Du må nok ha stor sans for Ricky Gervais, og tåle solide doser vemod, for å virkelig sette pris på «After Life». Men er du disponert, er dette en perle av en sort og sår dramakomedie.
I en britisk småby møter vi Tony Johnson (Ricky Gervais). Han jobber i lokalavisen, har en hund og har akkurat mistet sin kone til kreft.
Sistnevnte hendelse har gjort han til et deprimert og kynisk rumpehull, som etter å ha vurdert selvmord heller vil bruke tiden sin på å si og gjøre akkurat som han vil. Livet hans er på en måte på overtid, og hans nye superkraft er at han driter i alle konsekvenser.
Det krever sin komiker, og det krever sin skuespiller, å balansere denne serien til et punkt hvor den både er morsom, meningsfull og i stand til å skape sympati.
Ricky Gervais er heldigvis meget godt egnet til oppgaven, og dette er seks helt nydelige halvtimer med TV.
– Sigurd
«After Life» ligger på Netflix.
ANMELDELSE: Derek S01 – Dette er gull for Gervais-fans!
Sex Education
Er det én serie du ikke har lyst til å se sammen med foreldrene dine, så er det «Sex Education», men dette er absolutt en serie som kan oppfordre til gode samtaler blant venner.
Serien følger Otis, spilt av Asa Butterfield, som har fått et anstrengt forhold til sin egen seksualitet fordi moren, spilt av Gillian Anderson, er en anerkjent sexolog som alltid skal snakke om de helt private ting med sønnen.
Dette har ført til at Otis har blitt så forknytt at han ikke engang klarer å onanere, men selv om han er uerfaren og sliter på privaten, så er Otis veldig god til å snakke om sex. Og det er noe som er perfekt for en gjeng med high school-elever sulteforet på råd om sex kropp og følelser.
«Sex Education» tar opp en rekke problemstillinger rundt det å være i en fase i livet der man forsøker å finne ut av egen kropp og seksualitet. Og den har akkurat den rette miksen av humor, kleinhet og sårhet som et godt komidrama fra high school bør ha.
– Marte
«Sex Education» ligger på Netflix.
Unbelievable
«Unbelievable» er et sterkt og realistisk drama om konsekvensene det kan få for menneskers liv når systemet svikter.
Serien, som er basert på den Pulitzerpris-vinnende artikkelserie «The Marshall Project» og en episode av podkasten «This American Life», forteller den sanne historien en jente som blir voldtatt i sitt eget hjem, men som ikke blir trodd.
«Unbelievable» klarer å skape en spennende krimfortelling samtidig som det er helt tydelig at det ikke er å fakke voldtektsmannen som er hovedpoenget.
Dette er ofrenes og ikke gjerningsmannens historie. Serien gjør nybrottsarbeid i hvordan den skildrer de emosjonelle påkjenningene av voldtekt, og hvordan offentlige instanser ikke nødvendigvis har vært rustet for å forstå dette.
– Marte
«Unbelievable» ligger på Netflix.
HØR ANMELDELSE: Unbelievable – Bra krim om når systemet svikter
Succession S02
Her i redaksjonen skrev vi følgende etter å ha sett starten på sesong 1 av «Succession» i 2018:
«Morsomt mediemoguldrama, men jeg blir ikke helt hekta»
Ja, så feil kan altså en serieanmelder ta. For vi ble rett og slett aldeles hekta på Roy-familiens trassige og stormannsgale familiekrangler og maktkamp.
Dette er en deilig serie som står like stødig som såpeglatt familiedrama og som herlig skrudd familiekomedie med satirisk brodd.
I bakgrunnen skimtes konturene av virkelighetens Murdoch-familie, for det er flere likhetstrekk mellom de to amerikanske medieeierne med skotske aner.
I forgrunnen raller gamlefar Logan (Brian Cox) og hans familieflokk rundt i selvskapte intriger og ørsmå lommer av nestekjærlighet på en måte som er lett å parodiere, men enda lettere å elske.
– Sigurd
Succession sesong 1 og 2 ligger i HBO Nordic.
ANMELDELSE: «Succession» – Et sjangerfriskt mediemoguldrama
The Boys
Superheltsatiren «The Boys» er laga av Eric Kripke, Evan Goldberg og Seth Rogen. Sammen har de erfaring som gir dem god koll på både komedie og mørke fortellinger med overnaturlige elementer.
Og det er nettopp en god balanse mellom komedie og dette mørket som gjør at «The Boys» blir en så severdig serie. Serien bruker kjente superhelttroper og klisjeer, leker med seerens forventninger til sjangeren og snur dem på hodet.
Dette er en fortelling om hva som kan skje når superkrefter blir butikk, i en verden der superkrefter og heltestatus ikke nødvendigvis gjør deg til en god person.
For hva skjer når superheltene misbruker kreftene sine for egen vinning? Det er tankeeksperimentet i «The Boys», noe som har resultert i en underholdende, men drøy superheltserie med bekmørk humor.
På den ene siden stiller serien mange interessante spørsmål om hvem vi er og hva som gjør oss til gode og dårlige mennesker, på den andre siden er «The Boys» til tider så grafisk i sin voldelighet at jeg sitter helt lamslått tilbake i sofaen.
– Marte
«The Boys» ligger på Amazon Prime Video.
Anmeldelse: «The Boys» S01 – Mørkt, brutalt og kjempegøy!
The Dark Crystal: Age of Resistance
Med en fortelling om mot, vennskap og om å finne sin egen plass i verden er Netflix sin dukkefilmserie «The Dark Crystal: Age of Resistance» et engasjerende eventyr.
Serien kombinerer en mørk historie med humor og sjarm. Og det ligger en hjertevarme i figurene som gjorde at jeg fort ble glad i heltene vi følger.
Dukkefilm er dyrt å lage, men ut ifra resultatet å dømme har The Jim Henson Company hatt relativt frie tøyler når det gjelder å skape denne eventyrverdenen.
Sammen med serieskaperne Jeffrey Addiss og Will Matthews, samt regissør Louis Leterrier, har de laget en serie som fremstår som en tidløs klassiker.
«The Dark Crystal: Age of Resistance» er et eventyrlig mesterverk som bergtar fra første stund.
– Marte
«The Dark Crystal: The Age of Resistance» ligger på Netflix.
Anmeldelse: «The Dark Crystal: Age of Resistance» S01 – Et eventyrlig mesterverk.
Chernobyl
Frykten for våre egne ukontrollerte fremskritt, og trusselen fra en blind og uforsvarlig politisk ledelse stråler ut fra kjernen i HBOs miniserie «Chernobyl».
Serien tar utgangspunkt i Tsjernobyl-ulykken i 1986. En katastrofe tidligere statsleder Mikhail Gorbatsjov har uttalt at kanskje var den egentlige årsaken til Sovjetunionens kollaps. En katastrofe som også fikk store konsekvenser i Norge.
Serieskaper Craig Mazin har skrudd sammen en historietime som holder seg tett på ulykken, og som både gir innsikt i fortiden samtidig som den viser oss hvor sårbare vi er for lignende katastrofer og situasjoner.
Det hele er dramatisert med formidable skuespillere. Stellans Skarsgård, Jared Harris og Emily Watson leverer alle tre sobre og fengende hovedroller.
Og med spenningsseriens medrivende fortellerstil og sans for mellommenneskelig drama, tegner og forklarer “Chernobyl” med intensitet, troverdighet og krass kritikk.
– Sigurd
«Chernobyl» ligger i HBO Nordic.
Anmeldelse: «Chernobyl» S01 – Skremmende historietime som treffer i fremtidsangsten.
Euphoria
Vakker og grusom på samme tid. HBOs dramaserie «Euphoria» er en fortelling om alt det fæle i et tenåringsliv.
Her blir temaer som seksuell identitet, ungdomsforelskelse og jakten etter å finne seg selv, mikset sammen med sexvideoer på avveie, voldtekt, rus og angst.
I «Euphoria» er high school en rå og brutal verden, og med en kompromissløs ærlighet forteller serieskaper Sam Levinson en svært troverdig historie, som er pakket inn i pene bilder og en gjennomført visuell stil.
Og med Zendaya («The Greatest Showman», «Spider-Man: Homecoming») i hovedrollen, som gjør det som kanskje er årets beste skuespillerprestasjon på TV-skjermen i tillegg, så blir «Euphoria» en fengslende TV-serie.
– Marte
«Euphoria» ligger i HBO Nordic.
Anmeldelse: «Euphoria» – Vond og jævlig, men fantastisk bra.
Watchmen
«Watchmen» er en sint, smart og smellvakker serie som bygger videre på Alan Moore og Dave Gibbons originale tegneserie – som foregikk på 80-tallet i en alternativ historisk virkelighet.
Ved å sette handlingen til 2019 får serieskaper Damon Lindelof («Lost» og «The Leftovers») gjort serien aktuell.
Samtidig som han kan leke seg med å fylle årene fra originalsettingen i 1985 og fram til i dag med utvikling for både gamle helter og verdens storpolitikk – det er storveies underholdning.
«Watchmen» er noe så sjeldent som et prestisjedrama spilt ut i et superheltunivers.
Serien er ikke unødvendig kultursnobbete, men den dyrker bevisst en del raffinerte seriekvaliteter. Og den krever tilkobling like mye som den gir avkobling.
Resultatet er en visuelt lekker, velskrevet og velspilt liten TV-begivenhet.
Lindelof og resten av skaperne serverer noen helt fantastiske enkeltepisoder, og de byr på flere magekriblende gode plottfinter – noen er av sorten som også smeller bakover i «Watchmen»-universet.
– Sigurd
«Watchmen» ligger i HBO Nordic.
Anmeldelse: «Watchmen» – Superheltsjangeren har fått sitt prestisjedrama.
Fleabag S02
Da jeg først begynte å se «Fleabag» satt jeg på et fly til London. Før turen var omme hadde jeg garantert irritert sidemannen med høylytt latter og snufsete grining.
Hvert ledige minutt jeg hadde i dagene som fulgte gikk med til å se serien. Den bittersøte seriefinalen i sesong to gjorde så dypt inntrykk på meg at jeg kunne begynne å gråte bare jeg tenkte på det i flere dager etterpå.
Serieskaper Phoebe Waller-Bridge har med «Fleabag» laget en morsom og rørende serie, som til tross for at den kanskje ikke er spesielt realistisk, treffer spikeren så ettertrykkelig på hodet i hvordan den behandler kjærlighet og mellommenneskelige relasjoner.
Phoebe Waller-Bridge spiller selv hovedrollen som en kvinne som forsøker å komme over et traume. Noe som slår hardt ut over både vennskap, familieforhold og kjærlighetsliv.
«Fleabag» er latterkrampemorsom, snørrbobletrist og pute-tv-pinlig på samme tid. Et nydelig stykke seriekunst.
– Marte
«Fleabag» ser du hos Amazon Prime Video.
NRKs kommentarfelt er for tiden stengt. Fortsett gjerne diskusjonen under anmeldelsene og listene på Filmpolitiets Instagram-konto.
