På kino: Denne dokumentarfilmen handler om noe som står denne anmelder svært nær, nemlig livet som glad amatør i nærradio. Den skildrer tilværelsen i Bygderadio Vest i Volda og Fosnavåg, og en del av norsk medievirkelighet som man ikke må undervurdere viktigheten av.
Regissør Ingrid Ese lar oss stifte bekjentskap med en gjeng gamle ildsjeler som fremdeles lager lokalradio på dugnad, selv om mange av dem er godt oppe i pensjonsalderen. Som dokumentarfilm er dette helt greit håndverk, som en timelang Norge Rundt-reportasje med hyggelige hverdagsmennesker og postkort-bilder fra Sunnmøre.
Vi kommer ikke spesielt nært innpå subjektene foran kamera, men de skaper god stemning og engasjement, og for alle som er eller har vært nærradiomedarbeidere eller lyttere, er gjenkjennelseseffekten stor.
ANMELDELSE: «Børning 3» gjør det den skal gjøre, hverken mer eller mindre
Viser de daglige utfordringene
Filmen følger flere personer gjennom små og store begivenheter i og rundt Bygderadio Vest, blant andre veteranredaktør Paul Sundnes, hans høyre hånd og økonomisk ansvarlig Olav Kvalsvik, den unge lydteknikeren André Årseth (eller er han en ung, norsk Paul Rudd?) og den mangeårige programlederen Øystein Bakke og hans konkurranseprogram «Bakke Sjov».
Filmen viser de daglige utfordringene ved å få radioproduksjonen til å gå rundt, hvilket arbeid de legger ned i lokal promotering, kontakten de har med trofaste lyttere og hvordan de selv må rykke ut for å vedlikeholde sine FM-sendere for å beholde dekningen i det nydelige, men topografisk krevende nedslagsfeltet på Sunnmøre.
Et alternativ til NRK
Jeg har selv bakgrunn fra nærradio, og kjenner igjen mye av det filmen skildrer. «Radiokameratane» viser nemlig effektivt de involvertes iver etter å tilby lokalt stoff, stoltheten av å være et alternativ til NRK, den økonomiske avhengigheten til radiobingo og posisjonen radiostasjonen har i nærområdet.
Den viser også hvilket samhold som kan oppstå i et slikt miljø. Her er det mye latter og glede som får radiostudioet til å virke som et pensjonisttreff med svært høy trivselsfaktor. Filmen inneholder gode eksempler på de store utfordringene ved å holde en nærradio i drift med begrensede midler og inntektsutsikter.
Vi får et eksempel på det når programleder Øystein reiser rundt til lokale forretninger for å skaffe premier til sitt eget program, og kommer tilbake med småtteri som en toalettbørste, en kaffekopp og et gavekort på 100 kroner fra en klesbutikk.
Det er likevel ikke de materielle verdiene det handler om, men den lokale identiteten og den unike lytterkontakten programlederen skaper ved hjelp av de enkle premiene.
ANMELDELSE: Bildene i «The Painted Bird» er vakre i all sin grufullhet
En smule reserverte
«Radiokameratane» kunne kanskje i større grad ha skildret norsk nærradiohistorie, og trukket flere linjer fra Bygderadio Vest sin opprinnelse til hvordan driften er i dag. Mediepolitikk styrer den også unna, med unntak av redaktørens misnøye med NRK, som har medvirket til innføringen av DAB.
Filmen har også såpass mange personer å forholde seg til at man egentlig aldri blir ordentlig kjent med noen av dem, samtidig som de fleste virker en smule reserverte foran kamera.
Kanskje kunne et enda sterkere fokus på vennskapet mellom Paul og Olav ha vært en fordel, og kanskje kunne filmteamet ha jobbet hardere for å få subjektene til å åpne seg mer enn de gjør.
«Radiokameratene» er likevel et hyggelig møte med entusiastiske personligheter som gjør et verdifullt arbeid i en liten, men viktig flik av norsk mediehverdag.
(For ordens skyld: Filmen er produsert av Herlig Film & TV i samarbeid med blant andre NRK)
