PÅ KINO 24. SEPTEMBER 2021: Den uvanlige kombinasjonen av fransk sosialrealisme og science fiction fungerer overraskende godt i «Gagarine». Regissørene Fanny Liatard og Jérémy Trouilh har begått et drømmende drama med fantasifulle virkemidler som effektivt forteller en rørende historie med sterke røtter til samtiden.
Feilslått boligpolitikk og ungdommer i drift er kanskje det grå utgangspunktet, men filmens hovedperson sikter bokstavelig talt mot stjernene.
Dette har derfor blitt en både frisk, vittig og hjerteskjærende film, som heves av godt skuespill i de bærende hovedrollene, og en lekende og drømmende form som hever den emosjonelle slagkraften på måter man ikke hadde kunnet forutse.
ANMELDELSE: «Smaken av sult» vekker virkelig appetitten
Vil forhindre riving
16 år gamle Youri (Alséni Bathily) bor i den enorme blokka Cité Gagarine i Ivry-sur-Seine i den søndre delen av Paris. Den ble oppkalt etter den sovjetiske kosmonauten Jurij Gagarin, som var til stede under innvielsen i 1963, da blokka var et symbol på kommunismens fremvekst i Frankrike.
Nå er bygningsmassen sliten og utdatert, men Youri står på som selvutnevnt vaktmester for å holde den i stand og ikke gi myndighetene en grunn til å rive blokka.
Når det likevel fattes et rivningsvedtak, setter Youri i gang en sinnrik plan for å protestere mot det som er bestemt. Samtidig begynner flere rundt ham å bli bekymret for hans mentale tilstand, for det kan virke som Youri er på vei inn i sin egen fantasiverden.
Magisk realisme
Alséni Bathily gjør virkelig en strålende innsats i hovedrollen som en handlekraftig ungdom i en presset situasjon. 16-åringen er nemlig helt alene, og har ingen andre steder å gjøre av seg.
Det gjør inntrykk å se hvordan Youri i realiteten har blitt forlatt av moren, og må klare seg på egen hånd, som også forklarer hans iver etter å bevare bostedet sitt.
Man forstår raskt at han er spesielt opptatt av romfart, han har til og med et navn som ligner fornavnet til kosmonauten som har gitt blokka sitt navn. Denne interessen påvirker måten Youri møter sine utfordringer på, noe både manus og regi skildrer smart og oppfinnsomt.
Jeg skal ikke avsløre hvordan, men historiens utvikling formidles med en slags magisk realisme, eller opphøyet virkelighet, med en billed- og lydbruk som understreker hovedpersonens sinnstilstand og fantasifullhet. Dette er modig og risikabelt gjort av Liatard og Trouilh, men gir en nesten uventet god uttelling.
ANMELDELSE: «Kjære landsmenn» er en ujevn monarkikomedie
Bittersøt konklusjon
«Gagarine» kan også skilte med talentfulle Lyna Khoudri («De usedvanlige», «Papicha – kampen for frihet») i en sympatisk rolle som romjenta Diana. Hun er kanskje den eneste som virkelig ser Youri, forstår hans situasjon og hjelper ham med sine egne, spesifikke egenskaper.
Finnegan Oldfield («Min datter, min søster», «Nocturama) gjør også inntrykk som narkolangeren Dali, som man tror er en fiendtlig innstilt rival, helt til man forstår at han er like alene og utsatt som Youri selv, og egentlig søker et fellesskap.
Filmen skildrer altså samholdet mellom ungdommer som ikke har andre faste holdepunkter, og den forteller denne historien med noen drømmeaktige effekter som står i skarp kontrast til det betongdominerte bakteppet.
«Gagarine» har en bittersøt konklusjon som er både gripende og triumferende, og setter et nydelig punktum for en god og særegen filmopplevelse.
