PÅ APPLE TV+ FRA 15. MARS: Første sesong av «Ted Lasso» ga oss masse kulturkrasjkomikk og en ektefølt feelgood-serie om den ultimate underdog. Andre sesong strakte seg enda litt lenger og leverte et viktig budskap om mental helse, i tillegg til å fortsette å underholde.
ANMELDELSE: «Rain Dogs»: Strålende skittent og tarvelig
Nå kommer tredje og, om vi skal tro overskriftene, siste sesong av den Emmy-vinnende serien om amerikaneren Ted Lasso (Jason Sudeikis), som tar turen over dammen for å bli trener i en sport han overhodet ikke kan.
AFC Richmond har rykket opp i Premier League igjen, men absolutt alle eksperter tipper dem nederst på tabellen. Det får eier Rebecca Welton (Hannah Waddingham) til å fråde, spillerne til å rase og Ted til å bake kaker.
«The dark side»
Vidunder-strategen Nathan Shelley (Nick Mohammed), som dolket Lasso i ryggen forrige sesong, har begynt et nytt liv som sjefsrasshøl hos deres argeste konkurrent West Ham. Han ser ut til å ha byttet personlighet. Lasso ser ut til å ha fått sin tilbake i fullt monn.
Keely Jones (Juno Temple) har oppnådd drømmen om eget PR-byrå, men forholdet til kruttønna Roy Kent (Brett Goldstein) har muligens fått lide.
I tillegg lurer drømmen om en ny stjernesignering av en diva av en annen liga, knivingen mellom Rebecca og eksmannen Rupert (Anthony Head) tilspisser seg og Trent Crimm (James Lance), som utleverte laget i sesong 2, vil nå skrive bok om Richmond.
Kaotisk start
Det er ikke mangel på ingredienser i tredje sesong av «Ted Lasso», men i løpet av de fire episodene anmelderne har fått, ser vi ingen klar plan for hvordan de skal spille sammen i løpet av sesongens tolv.
Mens episodene i de første sesongene stort sett holdt seg rundt 30 minutter, med noen unntak, ligger alle de fire første på mellom 44 og 50 minutter. Det skjer også mye i dem. For mye til at man klarer å bry seg om alt.
FILMANMELDELSE: «Scream VI»: Brutale blodigheter
Formasjonen løper løpsk, og det er vanskelig å se strategien. Det kan selvfølgelig være en taktisk vri fra serieskaperne med nøyaktig den hensikt.
Selger sjelen
Det mest interessante i mylderet i de første episodene, er Nates reise til «the dark side». Mohammed tilfører Nate akkurat nok sårbarhet til at det er spennende å se om han vil ende opp med å selge hele sjelen.
Medserieskaper og manusforfatter Sudeikis, også bak produsentroret med blant andre Brendan Hunt og Bill Laurence, leverer fremdeles en godhjertet Ted Lasso med hele hjertet utenpå drakta. Han har de samme kleine vitsene og evige forsøk på å ta det onde med det gode.
Ikke helt samme liga
Det fungerer fremdeles, det. På samme måte som vi tror på Ted i all hans svulstighet, kjøper vi også blødmefylte «Ted Lasso» fordi det oppleves genuint. Serien er, og har alltid vært, altfor mye – på en ærlig måte.
Tredje sesong rykker ikke ned, men den holder heller ikke samme høye standard vi har lært å forvente gjennom to sesonger med oppturer, nedturer og ekte hjertevarme.
«Ted Lasso» S3 kommer ukentlig på Apple TV+. Anmeldelsen av de første fire av tolv episoder er naturlig nok bare et førsteinntrykk av sesongen.
