PÅ NETFLIX: Svenske «Barracuda Queens», som er inspirert av virkelige hendelser, er en stilig underholdningskrim på Netflix-skjermen. Men serien er også ujevn, såpeglatt og full av lettvinte løsninger.
ANMELDELSE: The Idol – For forelsket i eget speilbilde
På sitt beste svinger serien av friske opprørsakter og en popsprudlende 90-tallsnostalgi fra et villastrøk i velstående Djursholm anno 1995.
Og i hovedrollene møter vi en kul femmerbande som lar serien fenge som både nabolagsfrekk og hevndreven innbruddskrim, og som outsiderdrama om en venninnegjeng som vil kjempe mot overklassens strenge fasaderegime.
Men mellom gammel eurodance, dyre vinflasker, eksklusive moteplagg og fandenivoldske energiutblåsninger, så blir etter hvert krimdramaserien forutsigbar i vendingene, slapp i såpegrepene og for enkel i oppgjørene.
Og et ofte overfladisk manus benytter ikke anledningen til å virkelig utforske sine hovedpersoners traumer, sine sosiale poenger eller bygge opp krimspenning og engasjement rundt den eskalerende innbruddshistorien.
Dyre vaner, dårlige løsninger
Etter en fuktig weekend i tennisglade Båstad, har venninnene Lollo (Alva Bratt), Klara (Tindra Monsen), Tea (Mia Thorstensson) og Frida (Sandra Zubovic) klart å pådra seg noen veldig høye regninger.
Det er penger venninnene ikke har disponibelt. Og siden regningene skyldes sånn oppførsel som mor og far helst ikke skal vite om, så må det tenkes utenfor stakittgjerdet.
Løsningen blir å stjele litt fra sine nærmeste naboer. Gjerne fra dem som har oppført seg som drittsekker. Men innbruddsyrket er ikke bare enkelt, så se opp for forviklinger, moralske myrtråkk og dårlige fluktplaner.
«Barracuda Queens» er innom mye når den veksler mellom vennskapsdrama, innbruddskomedie, sosiale betraktninger og krimspenning.
Og den kjappe tonen gjør serien lett å la seg underholde av, med masse hits, stilig 90-tallsvintage og stadige drypp av intriger, urettferdigheter og humørfylte energitopper som driver handlingen fremover.
ANMELDELSE:Happy Valley S3 – Fenomenal finale
Men serien blir også ganske overfladisk i sin underholdningsfokuserte stil.
Det skjer noen opprivende hendelser, og serien er innom flere sosiale poeng om urettferdige privilegier, kontroll, forskjellsbehandling og usynlige gjerder. Men i en serie som virker å være mest opptatt av å seile i vei som lettbent Netflix-underholdning, så får ikke de oppgjørene den oppmerksomheten og slagkraften dem fortjener.
Vennebedrag, utpressing og tyvgodsløgner blir etablert med såpeseriens sans for dramatikk, uten at konfliktene brukes til særlig mer enn aldeles forutsigbare rundingsbøyer i plottet.
Og manipulerende mødre, tafsete gamle nabogriser, arrogante rikinger og sleipe fuckboys utgjør et gjenkjennelig birollegalleri som sjeldent får mer enn sine karikerte trekk å spille på.
Politiet må også nøye seg med en litt stusslig birolle, noe som gjør spenningen rundt selve etterforskningen ganske tafatt.
Kul gjeng i hovedrollene
Det er de fem hovedpersonene spilt av Alva Bratt, Tea Stjärne, Sandra Zubovic, Tindra Monsen og Sarah Gustafsson som gjør «Barracuda Queens» til en severdig ransbølge.
De lener seg på «high school»-filmens kjemi, treffer troverdig med rollefigurenes personlighet og skaper en vennegjeng som fenger uavhengig av seriens såpete krimplott. Jeg skulle gjerne sett dem få enda mer skjermtid og mer fullendte handlingstråder.
«Barracuda Queens» har iøynefallende likheter med to andre svenske Netflix-suksesser.
Serien går for en kvikt fortalt krimfortelling med popfikse stilgrep, ikke helt ulikt den biografiske krimkomedien «Clark».
Og serien har innslag av vennskap og utfordringer rundt fasadene til de rike og privilegerte som kan minne om de komplekse og gripende relasjonene i «Young Royals».
«Barracuda Queens» er ikke verken like frisk i formgrepene eller så stemningsfullt engasjerende som henholdsvis «Clark» og «Young Royals». Men den har noen av de samme kvalitetene, og den er verdt å sjekke ut hvis du liker såpekrim med reklameglatt nostalgi, fengende hovedpersoner og bånd til skandinavisk «true crime».
«Barracuda Queens» er ute på Netflix. Anmeldelsen er basert på alle 6 episodene.
