PÅ KINO 23. JUNI 2023: Jennifer Lawrence ble verdenskjent for rollen som Katniss Everdeen i «The Hunger Games»-filmene og hun vant Oscar for «Kjærlighetens galskap» («Silver Linings Playbook»).
Hennes kvaliteter som skuespiller er udiskutable, men det er litt flaut å se henne i denne filmen.
«No Hard Feelings» prøver nemlig å være en romantisk komedie med skarpe kanter og rå humor, men kantene files vekk og latteren preller av.
Tenåringsfilmer om romantikk basert på skjulte motiver er laget mange ganger før, som for eksempel «Slackers», «Cruel Intentions», «She’s All That» og «10 ting jeg hater ved deg».
«No Hard Feelings» tilhører altså en ganske spesifikk sjanger, men mangler en frisk innfallsvinkel til den. Man ser jo at Jennifer Lawrence kaster seg over utfordringen med hud og hår, men hun er ingen utpreget komiker.
ANMELDELSE: «Livets dans» er et oppløftende dansedrama
Hennes egenskaper innen drama greier heller ikke å skjule manusets lettvinte omgang med noen store spørsmål som hadde fortjent en grundigere behandling.
Sex mot bil
Hovedfiguren Maddie (Jennifer Lawrence) bor og jobber i feriebyen Montauk på Long Island, blant annet som Uber-sjåfør for de rike turistene som inntar byen hver sommer. Selv sliter hun med økonomien, og blir fratatt bilen som hun er så avhengig av på grunn av ubetalte regninger.
Derfor svarer hun på en litt spesiell annonse fra Allison (Laura Benanti) og Laird (Matthew Broderick). De søker etter noen som er villig til å date deres 19 år gamle sønn, Percy (Andrew Barth Feldman), i bytte mot en gammel bil.
Maddie ser på det som en enkel oppgave å yte litt sex mot det sårt tiltrengte kjøretøyet, men det skal vise seg å være vanskelig å få den sjenerte og keitete Percy ut av skallet, spesielt fordi aldersforskjellen mellom dem er betydelig.
Det blir også tydelig at den langt mer erfarne Maddie kanskje kan tilegne seg livsvisdom fra den unge gutten som setter hennes eget kaotiske liv i et nytt perspektiv. Og hva skjer når han oppskriftsmessig oppdager at hele forholdet er arrangert?
Uten en tråd
Handlingens utgangspunkt, som jeg nå har skissert, er slett ikke uten interessante momenter. Det ligger konflikter i materialet som har et potensial til morsomme utforskinger med et underliggende alvorsdrag.
ANMELDELSE: Samuel L. Jackson er i storslag i «Secret Invasion»
Problemet er at regissør og co-manusforfatter Gene Stupnitsky («Good Boys») gjør det med forutsigbar humor som ikke fungerer særlig godt etter hensikten.
Kun én scene viser glimt av hva filmen kunne ha vært, der Maddie banker opp tre ungdommer på stranda uten en tråd.
Denne viljen til å strekke strikken finnes ellers ikke i en film som kjører løpet for trygt og ufarlig, kanskje for å ikke utfordre de som måtte se etiske problemer ved en historie om en 32-åring som forsøker å nedlegge en 19-åring.
ANMELDELSE: «And Just Like That…» S2 kveles av krampaktig korrekthet
Det er vanskelig å se for seg at filmen i det hele tatt ville blitt laget i dag med omvendte kjønnsroller.
Uforpliktende underholdning
«No Hard Feelings» viser at Jennifer Lawrence tør kaste seg over utfordringer på nye sjangerfelt, noe hun fortjener ros for. Det blir imidlertid tydelig at hun har mer kontroll over formidling av følelser enn humoristiske skildringer.
Denne filmens komiske slagkraft kunne ha trengt noen med for eksempel Aubrey Plaza, Amy Schumer, Kate McKinnon eller Rebel Wilsons kvaliteter.
Lawrence lykkes langt bedre i de delene av filmen der Maddie får egne livsvalg kastet i fleisen, i scener der også Andrew Barth Feldman gjør gode ting i rollen som den kanskje naive, men like fullt ettertenksomme Percy.
Det vekkes også nostalgiske følelser å se Matthew Broderick i den lille birollen som faren til en figur som han selv ville vært en god kandidat til å spille i sin storhetstid på 1980-tallet (og hvis jeg ikke tar helt feil, gjør Percy faktisk en «Ferris Bueller»-referanse i en scene).
ANMELDELSE: «The Flash» duger i massevis som lettbent superhelt-underholdning
«No Hard Feelings» er ingen katastrofe som uforpliktende underholdning, men kvaliteten varierer veldig, og det er lett å tenke at filmen kunne ha nytt godt av aktører med litt mer spisset komikompetanse både foran og bak kamera.
