PÅ PRIME VIDEO FRA 11. AUGUST: «Red, White & Royal Blue» er langt fra original, men en veldig koselig kongelig klisjéparade.
Er du i humør for en romantisk film som mikser inn verdenspolitikk, seksuell legning og strenge sosiale rammer, kan filmatiseringen av Casey McQuistons boksuksess «Red, White & Royal Blue» være noe for deg.
LES OGSÅ: 10 serier om ung kjærlighet
Boka har en stor fanskare, og flere av rollefigurene har ifølge The Pink News egne nettsider der det skrives fanfiction om livene deres.
Filmen handler om Alex Claremont-Diaz fra Texas, spilt av Taylor Zakhar Perez. Han er sønn av den amerikanske presidenten Ellen Claremont, spilt av Uma Thurman. På et statsbesøk i Storbritannia lager han skandale i et basketak med den britiske prinsen Henry, spilt av Nicholas Galitzine.
På grunn av morens avgjørende handelsavtale med Storbritannia, blir Alex tvunget tilbake for å skvære opp. Og i den prosessen faller de to «fiendene» for hverandre
Velkjent tematikk
Vi her hjemme i andedammen har hørt lignende historier før. Vi kan nevne de norske «Royalteen»-filmene og den svenske «Young Royals»-serien. Det finnes også flere søte skeive romanser på skjermen internasjonalt, som «Hjertestopper», filmen «Love, Simon» og serie-avleggeren «Love, Victor».
ANMELDELSE: «Hjertestopper» S2: Hjertevarmt om ung kjærlighet
«Red, White & Royal Blue» hever det politiske spillet med en presidentsønn og en prins fra to ledende verdensmakter, men oppleves aldri like ekte som «Royalteen» eller sår som «Young Royals». Den er også flere hakk frekkere enn tenåringsserien «Hjertestopper».
Faktisk har filmen fått sensuren R i USA, som betyr at alle under 17 må se den med foreldre. Ifølge filmdatabasen Imdb, er aldersgrensen satt på grunn av «noe seksuelt innhold, delvis nakenhet og språk». Og da vil jeg minne om at begge «The L-World»-seriene, som inneholdt mye mer eksplisitt sex enn man ser i denne filmen, fikk betegnelsen MA, «for et modent publikum».
(Jeg vil uansett IKKE anbefale noen å se sexscener med foreldre. Det finnes nok kleint i verden helt uten det.)
Penisspøker
Men la ikke R-dommen lure deg til å tro at «Red, White & Royal Blue» er i mykporno-landskapet. Du får se noen bare bakender og ømme kjærtegn, ispedd penisspøker og flere ordspill på hvor «stivt» det britiske monarkiet er. Men filmen er Hallmark-ufarlig. I Norge vil jeg anta den hadde landet på maksimalt 12-årsgrense.
Regissør Matthew López har tidligere skrevet Broadway-stykket «The Inheritance» om aidsepidemiens arv og vært blant manusforfatterne på «The Newsroom». I sin filmregidebut har han skrevet manus med Ted Malawer.
López løser jobben helt greit innenfor rammene av det som fremstår som en rendyrket TV-film etter nevnte Hallmark-mal. Det er de forventede scenene med snø som ser ekstremt uekte ut, tårer som ser ekstremt uekte ut, og smektende blikk til bløte ballader.
ANMELDELSE: Fornøyelige drapsforviklinger i «Only Murders in the Building» S3
Flere grep virker som de kommer rett fra teaterscenen, som at Alex og Henry snakker ut tekstmeldinger og e-poster, og at hele dansegulvet bøyer seg – unntatt våre to helter. Det går helt greit det også.
Underholdende underveis
Taylor Zakhar Perez, mest kjent for «The Kissing Booth»-oppfølgerfilmene (og han har spilt «Hot Guy» i «Awkward»), klarer seg fint som den mer åpne og frempå av de to hovedrollene. Han er breial texaner uten å glemme sine ømme sider.
Nicholas Galitzine ser ut som en voksen Kevin McCallister, og har i likhet med Perez gjort suksess på Netflix tidligere, i filmen «Purple Hearts». Han spilte også prins Robert i Amazon-musikalen «Cinderella», og har erfaring med en litt snobbete aura.
De to har en overbevisende kjemi i filmen, og fremfører kjærlig-kjekling-replikkene så de nesten virker naturlig. Det er underholdende underveis.
Uma Thurman har lite å jobbe med i sine glimt som president, og sørstatsaksenten høres ikke ut som den sitter hundre prosent, men hun tilfører like fullt en visst stjerneglamour. Også Clifton Collins Jr., som spiller kongressmedlem og Alex’ far, er med på å kaste glans over denne uansett relativt glansede filmen.
Blødmebonanza
Filmen faller på de fleste felt i den kjedelige kategorien «midt på treet», samtidig som den tar opp flere viktige temaer og bidrar til viktig representasjon.
Akkurat som cis-heterofile har vasset synsnerven gjennom utallige middelmådige heteroromanser i tillegg til de forkastelige og eksepsjonelle, fortjener LHBTQ+-seerne å ha samme varierte tilbud.
I sin søte og velmenende, men formelforventede blødmebonanza, ender «Red, White & Royal Blue» opp som en veldig streit filmfortelling om skeiv romanse.
