PÅ DISNEY+ FRA 8. AUGUST: Et stjernegalleri i storform sikrer mer moro når drapsforviklingene fortsetter i «Only Murders in the Building».
I to sesonger tidligere har Selena Gomez, Steve Martin og Martin Short boltret seg gjennom «Only Murders in the Building» som det umake trekløveret som snubler over drap – i bygningen de bor i – og så lager podkast om dem.
Sesong tre tar opp sceneteppet der vi senket det i sesong to – regissør Oliver Putnam (Short) har endelig fått en ny sjanse på Broadway, men på åpningskvelden faller stykkets stjerne Ben Glenroy (Paul Rudd) om på scenen.
Kostelig kjekling
Som vanlig er det en hel bråte mistenkte i denne humoristiske «whodunnit»-serien over samme lest som «Knives Out»-filmene. Den både parodierer og omfavner klassisk Agatha Christie krysset med popkulturelle trender, som «true crime» og virale hobbydetektiv-teorier.
I denne runden er Oliver om mulig enda mer opptatt av seg selv og egne interesser i jakten på en morder. Charles (Martin) går seg vill i sceneskrekk og forelskelse, mens Mabel (Gomez) er den som er mest interessert i å komme til sannheten.
ANMELDELSE: «Barbie»: Fungerer både som hyllest og parodi
Deres motsetninger sikrer generasjonsgap-humor og replikk-trefninger. De tre har alltid kjeklet, og kjeklingen har vært en av seriens mest underholdende sider, men i denne sesongen får vennskapet større utfordringer enn tidligere, med både Oliver og Charles så opptatt av teateret.
Stjernespekket
Sesongen tar også flere uventede grep enn tidligere – universet utvides ytterligere utenfor Arconia-bygningen og har også flere fantasi-sekvenser. Samtidig bevarer den sin lekne kvalitet der det meste er tull, men likevel med en tilstedeværelse av sår nerve som vekselvis slår inn.
«Only Murders in the Building» er svakere når den beveger seg for mye bort fra bygningen som i begynnelsen var en tydelig rollefigur i seg selv, samtidig gjør «sprellene» at serien oppleves frisk selv i tredje sesong etter samme oppskrift.
ANMELDELSE: «The Bear»: Kompleks, feilbar og vidunderlig
Flere kjente ansikter vender tilbake fra tidligere sesonger, og noen nye kommer inn. Forvent flere overraskelser av kjente fjes som spiller seg selv – det er deilig selvironisk.
Streep skinner
I tillegg er det de to veldig kjente fjesene Meryl Streep og Paul Rudd. Sistnevnte spiller en rolle som minner om den ufyselige musikeren han gjestespilte som i «Veronica Mars». Han er veldig god på gestalte stjerner med et snev av rasshøl i seg.
Streep er det bare å ta av seg hatten av for – igjen. Hun spiller Loretta Durkin, en skuespiller med bagasjen full av knuste drømmer. Hun blir på mange måter stykkets og sesongens hjerte, og når Loretta skinner, er det så du glemmer at du ser på i hovedsak store doser slapstick, karikaturer og snertne replikkvekslinger.
«Only Murders» har siden den kom i 2021 vært litt som en gammel venn du ikke ser så ofte. Jeg har glemt den litt mellom sesongene i havet av andre serier, men hvert gjensyn minner meg på hvor mye gøy vi har sammen.
Gjennomført fornøyelig
Det skal selvsagt serieskaperne John Hoffman («Grace and Frankie») og Steve Martin ha sin del av æren for.
Her er det manus som holder stø kurs til tross for hyppige avstikkere og villedende manøvere. Og en regi som får fram gleden hos de medvirkende – en glede som smitter lettere over på seerne enn samtlige varianter av covid-19.
Serien er i aller høyeste grad en ensemble-prestasjon, fra den gjennomførte, rike scenografien til Streeps skjelving i stemmen akkurat der det får maksimal effekt.
Så langt jeg kan se fra de åtte episodene som var tilgjengelig for presse, av totalt ti, er sesong tre av «Only Murders in the Building», i all sin lettbeinthet, fremdeles en gjennomført fornøyelig og stadig overraskende affære.
Anmeldelsen er basert på 8 av 10 episoder. To kommer premieredagen, deretter én ukentlig.
