Fryktet politiet da de hjalp jente i nød – var usikker på hva som ville føre til straff

De to 20-åringene var på vei til Oslo sentrum da de la merke til en ung jente som satt sammenkrøpet på asfalten.  

– Hun rista og sånn. Vi klarte ikke få kontakt med henne og hun var helt borte, forteller Mert Arslan.

De ringte ambulansen som veiledet dem til å se gjennom veska til jenta. Erik var den som fikk øye på den hvite boksen uten merkelapp.

– Jeg vurderte å hive pillene, forteller Erik. 

Han tror rusreform-debatten påvirket hvordan han håndterte situasjonen.

Erik vil dele sin historie, men ønsker ikke å stå fram med bilde og fullt navn.

Fryktet straff

Funnet av pillene endret situasjonen for Erik. 

– Debatten har nok påvirket hvordan jeg tenkte i øyeblikket. Å kaste pillene var det første hodet mitt gikk til da jeg tenkte «hva er best for denne jenta», sier Erik. 

– Slo det deg at det kunne ha vært livsnødvendig at ambulansepersonellet fikk vite hva slags piller det var, ulovlig eller lovlig?

– Jeg tenkte ikke på det i det hele tatt. Om jeg hadde kastet pillene så hadde det jo hatt større konsekvenser, ja. 

Erik fryktet at pillene i veska var årsaken til at jenta var dårlig, og mistenkte at det var ulovlige rusmidler involvert. Han ble bekymret for at pillene i veska ville føre til at politiet ville bli tilkalt. 

– Jeg var redd for at hun skulle havne i enda mer trøbbel, forteller han. 

Han valgte til slutt å la pillene bli i veska.

– Hva var dere mest redd for?

– Hun kunne ha blitt anmeldt for ulovlige substanser, svarer Mert. 

I slike situasjoner skal helsepersonell ikke kontakte politiet på grunn av taushetsplikten de er pålagt, påpeker juridisk direktør Randi Borgen ved Oslo universitetssykehus.

– Ingen skal være redd for ikke å motta helsehjelp grunnet tilstand og situasjon. Helsevesenet og Politi har to forskjellige roller, skriver hun i en e-post til P3.no.

Samtidig forteller hun at taushetsplikten kan brytes i noen tilfeller, men understreker at dette kun er unntaksvis.

P3.no har ikke lykkes med å komme i kontakt med personen som var hjelpetrengende. Årsaken til anfallet er uvisst, og hvorvidt pillene som ble funnet var lovlige eller ulovlige er uvisst. Hendelsen som beskrives i denne artikkelen er Mert og Erik sin opplevelse av situasjonen.

Til valg på rusreform-omkamp

Forslaget om rusreform ble nedstemt i juni, likevel ønsker flere partier fortsatt avkriminalisering. Gjennomføring av rusreformen er blant annet et av Venstre sine valgløfter i årets stortingsvalg.

For de to 20-åringene er rus et av flere viktige temaer når de skal stemme.

– Jeg føler det er blant de unge at debatten har vært aktuell, og vil tro at det også er de som rammes hardest av den nåværende politikken – og straffen det medfølger, tror Erik.

Det var konsekvensene han tenkte på da han vurderte å hive pillene, understreker han.

– Man hører mye om rusreformen og om andre folk som ikke tør å ringe politiet eller ambulansen, forteller Mert. 

I en undersøkelse gjennomført av «Foreningen Tryggere Ruspolitikk», oppga flere at frykten for at politiet ville bli involvert var relevant, i tilfeller der ambulansen ikke ble tilkalt.

– Det er jo veldig unødvendig at det er sånn. Folk som sliter med rusproblemer, de trenger hjelp, ikke straff, mener Mert. 

Synes du politikk er vanskelig?  Sjekk ut premieren på «Latterlig politikk» i NRK TV 1. september!

– Unge som tester ut på fest bør få reaksjoner

Senterpartiet var blant partiene som stemte ned forslaget om en rusreform, sammen med Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. 

På senterpartiet.no skriver andrekandidat til stortingsvalget Anja N. Abusland om deres syn på avkriminalisering:

«Vi må hjelpe de tunge rusmisbrukerene som er syke og trenger hjelp, samtidig som at vi må kunne stoppe de som røyker hasj på fest fordi det er «lættis».»

I en telefonsamtale med P3.no forklarer Abusland at Senterpartiet ønsker at mindreårige og tunge rusavhengige skal få hjelp, ikke straff – men likevel at noen av de over 18 år fortsatt burde kunne få bot eller liknende reaksjoner. 

– Rusavhengige trenger helsehjelp, men unge som tester ut på fest bør få reaksjoner, sier hun. 

– Kan straff føre til frykt for å ringe etter hjelp, slik som forkjempere av rusreformen argumenterer med?

– Det er fullt mulig at noen vil føle på en frykt der, men det vil vi jobbe med, sier hun.  

– Hvordan vil dere jobbe med det? 

– Informere om hva som er det faktiske regelverket. Sånn som det er i dag så er det ikke sånn at det er veldig mange som blir straffet eller sitter i fengsel på grunn av rus. Politiet har rett til å straffe, men de må ikke. Hvis ungdom har rus på seg kan de derimot få hjelp, sier Abusland. 

Partiet er mot generell avkriminalisering fordi de mener at det vil føre til økt tilgjengelighet som igjen vil føre til høyere forbruk. 

Hun viser til forskning som sier at mindre tilgang på legemidler og alkohol fører til mindre bruk. Det gjelder trolig også for narkotika, skriver FHI. Forskningen sier ingenting om sammenhengen mellom avkriminalisering av narkotika og økt tilgjengelighet. 

Avkriminalisering for alle vil fungere mot sin hensikt, mener Abusland.

– Inngangsporten til avhengighetsmiljøet blir mye større, hevder hun. 

Les hva de ulike partiene mener om ruspolitikk, i partiguiden.

Mener straff er mer skadelig

Å true med straff fører til større sannsynlighet for overdoser og skade, tror leder i «Foreningen Tryggere Ruspolitikk» Ina Roll Spinnangr. Hun er uenig med Abusland og støtter forslaget om generell avkriminalisering av mindre doser ulovlige rusmidler. 

– Kan avkriminalisering føre til økt narkotikabruk, slik som Senterpartiet argumenterer med? 

– Det er ingenting som tilsier at en avkriminalisering vil føre til økt bruk. Bruksnivået av ulovlige rusmidler har gått opp og ned med kriminalisering, og det vil det gjøre dersom vi avkriminaliserer også, hevder Roll Spinnangr.

For at straff skal forsvares er det de som ønsker å straffe som må bevise at straff har effekt, ikke omvendt, mener Roll Spinnangr.  

– Tvillingforskning finner dessuten at kontakt med justisvesenet i ung alder forhøyer risikoen for fremtidig kriminalitet, ikke reduserer den. 

– Vi vet at frykt for straff påvirker hjelpeatferd og skaper farlige situasjoner, også der man prøver et rusmiddel for første gang.

Folk er i tvil på om de selv eller den de ringer ambulansen for kan straffes, mener Roll Spinnangr.  

– Ofte har de som ringer selv brukt noe, og det har blitt en kultur i flere miljøer der man «ordner opp selv» i stedet for å ringe ambulansen. 

Hun tror at politikken til partiene som er mot avkriminalisering bidrar til å øke risikoen ved bruk av rusmidler.

– Dette skaper flere livsfarlige situasjoner, og vi risikerer at mange nye menneskeliv går tapt, mener hun.

Påvirket av debatten

Verken Erik eller Mert har tro på at straff vil hindre unge i å prøve ulovlige rusmidler. 

– Jeg er ikke fan av dop, og jeg hadde ikke sagt at man skal legalisere alt eller ta hva du vil, men man kan heller ikke stoppe folk helt fra å ta det, mener Mert. 

De tror derimot at muligheten for straff kan føre til usikkerhet blant unge i tilfeller der noen som har brukt ulovlige rusmidler er i nød, slik de selv kjente på. 

– Bare fordi det har med rus å gjøre så ligger det et stigma om trøbbel, sier Erik. 

– Var du noen gang i tvil om du skulle ringe ambulansen? 

– Nei. Hvilket som helst menneske vil nok heller være på ruskontrakt enn å dø, sier Erik. 

LES MER: