Kuttet ut vennskap: – Jeg tenkte at jeg bare var skapt til å være alene

– Jeg er mammaen! Hundre prosent. 

Ellen Irene Aabol (22) smiler stolt av sin rolle i vennegjengen: Mammaen. Den som passer på at alle kommer trygt hjem, får i seg mat, tar ansvar. Mens de andre løper rundt, er det hun som roer dem ned.

Mossing, matinfluenser og «mamma» – i Oslo har hun funnet sin plass, med venner lik henne selv. Men slik har det ikke alltid vært. 

Ga opp vennskap (litt)

Gjennom oppveksten følte Ellen seg på utsiden. Rundt henne virket det som om folk allerede hadde funnet sin nærmeste venn, og Ellen hoppet mellom gjenger, uten å høre helt til. På skolen fokuserte hun på det faglige.

– Jeg tenkte: «nei, jeg er vel bare skapt til å være alene, jeg», og ga litt opp på vennskap.

Ellen mener også at tingene hun sa i fortrolighet, ble sagt videre. Hun oppfattet det som at vennene ikke var til å stole på.

– Det er jo ganske viktig i et vennskap, eller i enhver relasjon, understreker hun.

Et godt sted

De fleste av oss har en venn eller to. Faktisk viser tall fra årets Ungdata-rapport at 88 prosent av norske tenåringer har minst én fortrolig venn. Rapporten baserer seg på undersøkelser fra velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met.

Uavhengig av kjønn og alder har ni av ti minst én de kan «stole på» og «snakke med alt om».

Likevel viser rapporten også at to prosent ikke har noen de kan kalle en venn.

P3.no har snakket og mailet med Ida Holo, som er psykologspesialist, daglig leder og eier av Angstklinikken.

Gode vennskap er viktig fordi de gjør oss mindre ensomme. Ensomhet kan føre til fysiske og psykiske helseplager, forklarer hun. Vennskap gjør oss glade, og en god venn gir støtte i både gode og dårlige perioder.

– Venner utfordrer oss og gjør at vi utvikler oss. Gode vennskap er også stressreduserende, skriver Holo i en e-post til P3.no.

Under er en sjekkliste med punkter Holo trekker frem som viktige i et sunt og godt vennskap.

– En sunn relasjon er et sted hvor det kjennes godt å være, sier Holo.

Et usunt vennskap, derimot, vil være et vennskap som tapper deg for energi, og som ikke gir deg noe tilbake, forklarer hun. Dersom du omgås dårlige venner eller er i dårlige venneforhold, vil du etter hvert kunne bli mer usikker – usikker på om du er bra nok.

– Det er ikke uvanlig at man kan bli lei seg, kjenne uro og få mange selvkritiske tanker, skriver Holo.

Hvordan vende ryggen til vennskapet

Ellen har ikke direkte slått opp med venner, men hun har kuttet ut flere. Nesten som en opprydning gjennom året, forteller hun.

– Jeg opplevde at tidligere venner kun ville henge med meg når ting var bra eller gøyalt.

Ellen kunne spørre om vennene hennes hadde planer og ville henge en dag. Da kunne hun få til svar at «det kommer an på». Det kom an på om hun skulle noe gøy eller bare ville ta en kaffe, tror hun.

Ellen valgte å bryte med disse. Helst lar hun vennskapet falme ut – det er viktig for Ellen at alt skjer med en god tone.

– Du vet ikke når du kanskje skal møte dem igjen.

At vennskap falmer uten konflikt, er ikke unaturlig. Psykolog Holo legger vekt på at noen vennskap fader ut i løpet av ulike perioder i livet: 20-årene er en naturlig vennebruddsfase.

Men hvis vennskapet ikke fader ut, hva er da den beste måten å dumpe en venn på? 

Holo, som har lang erfaring med behandling i spesialisthelsetjenesten og er spesialisert på angst, stress og utbrenthet, mener det er viktig å ta opp vanskelige tema med venner. Man lærer av å stå i en situasjon og tørre å konfrontere den, tror hun. Kanskje kan du lære noe av å snakke med vennen din, fremfor å droppe hen?

Uansett har psykologen noen punkter på hvordan du eventuelt bør gå frem, dersom situasjonen ikke står seg.

TikTok-terapi

Ellen er kanskje mest kjent for å dele oppskrifter på Snapchat og Instagram. Men, matinfluenseren legger også ut innhold om usunne relasjoner, blant annet på TikTok.

Hun gleder seg til å gå på jobb og dele både matoppskrifter og livserfaring til sine følgere. Selv om mye av det hun filmer, aldri blir postet, er det å dele personlige ting med offentligheten nærmest terapi for Ellen.

– Ikke bare finner jeg trygghet i det, og på en måte litt tilhørighet, men det virker som at veldig mange andre også gjør det, forteller 22-åringen.

PÅ TIKTOK: Ellen publiserer tips og råd knytta til usunne vennskap. Skjermdump tatt 19.09.2022, bruker: ellenaabol

Selv om videoene hennes ikke nevner navn, dreier de seg om personer Ellen har kjent tidligere. Hun forteller at i de fleste tilfeller handler det om mennesker hun har skværet opp med. Hvis hun fortsatt har kommunikasjon med dem, kan hun godt si ifra om at det kommer en video.

– Dersom vennskapet er over, ser jeg ikke noen grunn til å si ifra.

For Ellen virker det som om alle har en egen historie med baksnakking eller dårlige vennskap. Hun får ofte meldinger fra folk som har opplevd nettopp dette. Men hvorfor baksnakker vi?  

Psykolog Holo forteller at det er flere årsaker til drittslenging.

Psykologisk guilty pleasure

Dersom vi er ulike fra andre, for eksempel i atferd, verdier eller vaner, legger vi merke til dette, påpeker Holo.

– Ting som kan virke fremmed for oss mennesker, kan vi ha en tendens til å tenke er rart, dumt, eller negativt.

Ved å rette fingeren mot noe som er annerledes, løfter vi oss selv. Likevel kan det være det stikk motsatte som får oss til å snakke ned andre: Vi skulle ønske vi var som dem.

Å snakke bak ryggen til noen kan altså bunne i misunnelse eller sjalusi, selv om man kanskje ikke innser dette selv, forklarer psykologen.

Baksnakking og en felles enighet om hvorfor offeret for baksnakkingen står lavere enn oss selv, kan også virke vennskapsbindene. Negativ omtale av en tredjepart (en «felles fiende»), kan altså knytte oss tettere til en annen. 

Hvis du er ekstra streng med deg selv og personen ikke møter dine standarder, kan kritikken henge løst.

– Da kan man lett tenke: «Her går jeg rundt og anstrenger meg for å være ålreit og grei, og så gjør ikke du det samme», forteller psykolog Holo.

– Og så er det litt digg. Det kjennes ut som en psykologisk «guilty pleasure» å disse andre. Men vi tar nok ikke alltid inn over oss hvordan det oppleves for den vi snakker om.

På den andre siden av skalaen finner man derimot de av oss som blir så redde for å baksnakke at de lar være å si noe som helst. Man bytter ut ærligheten med stillhet.

Holo beskriver det som at vi kan bli så redde for å havne i «baksnakke-boksen» at vi ikke tør å ta opp ting som plager oss. Holo mener det er viktig å skille mellom direkte drittslenging og det å ta opp noe du synes er vanskelig.

Trenger du inspirasjon til hvordan du kan sette vennskapet ditt på prøve? Se «Verdens beste venner» her!

Muggen magefølelse og havregryn

Ikke før hun ble eldre skjønte Ellen at hun også kunne finne venner som var like som henne selv, og at man kan ha forskjellige roller i en vennegjeng.

Hun pleier å tenke gjennom hvem som ønsker henne genuint godt. Hvem er det som heier på toppene, men som også er der når ting raser?

– Noen mennesker blir nesten litt mugne hvis man forteller en god nyhet. Dem bør man følge med på, mener mossingen.

Mugne eller ikke, Ellen fyller fornøyd den tidligere nevnte mammarollen i gjengen hun har funnet: En gjeng hvor alle har sin plass og sine roller. Venner som stiller opp, som henter på flyplasser i seine nattetimer, som er med på ferie, venner som er like henne selv.

– Følg magefølelsen. Hvis noe ikke kjennes riktig, er det ofte en grunn til det, tror Ellen.

Dersom snapchatkokken skal sammenlikne den typen venn hun selv er, med en matvare, er svaret havregryn.

De knusktørre kornflakene kan brukes til så mye, de er tilpasningsdyktige, og alene virker de kanskje kjedelige – men etter hvert innser man verdien av å ha dem tilgjengelig.

Har du selv en historie om vennskap som du vil dele? Den kan være annerledes, morsom, rørende, vond, komplisert eller uventet. Send den til NRK her!

MER OM VENNSKAP: