nrk.no
Fieh - «In the Sun in the Rain»

Skriker etter et hoppende publikum og skvettende plastglass med øl

Fieh er tilbake med andreplata. Denne kommer til å sende deg rett på konsert.

Da jeg høsten 2019 så Fieh på Parkteatret i Oslo ble jeg imponert over bandets egenart og filleristende tilstedeværelse.

Både live og på debutplata «Cold Water Burning Skin» virket det som om de, nærmest laboratorisk, hadde fremstilt en måte å perfeksjonere den vriene øvelsen det er å låte disiplinert udisiplinert.

«In the Sun in the Rain» kaster bensin på dette inntrykkets figurative bål.  

Stadig større band

Det funky orkesteret til Sofie Tollefsbøl (27), alias Fieh, består etter hvert av så mange musikere at man egenhendig kan holde Logitech-fabrikker i live ved å skrive navnet på alle sammen.

Det som startet med vokalist Tollefsbøl, trommis Ola Øverby og bassist Andreas Rukan er nå blitt til en eng av ulike musikalske blomster i alle farger.

Et bilde av syv musikere. Alle er kledd i oransje og brune antrekk som minner om 70-tallet. De sitter i en park.
MANGE MUSIKERE: Fieh omgitt av sitt band. Foto: Jonathan Vivaas Kise, promo

På «In the Sun in the Rain», eller det bandet selv kaller «den enkle andreplata», er det likevel de tre ovennevnte som utgjør låtskrivergruppa, sammen med Lyder Øvreås Røed, Jørgen Kasbo og den etter hvert smått legendariske produsenten Lars Horntveth.

Hipp sound

Om du trenger musikalske referanser å knagge denne plata på, kan presseskrivet by på størrelser som The Beatles, Joni Mitchell, The Roots, Erykah Badu og Solange.

Plata er et standhaftig og målbevisst groovetog på stø kurs både bakover og fremover i tid. Det kan låte forvirrende, men det er nøyaktig slik det føles. Første halvdel av plata er en groovy og lett dampende affære, der spesielt «Telephone Girl» med det sjarmerende tilnavnet «Halden Edition» og den skamløse «Rosalie» utpeker seg.

Vokalist Tollefsbøls slepne og uanstrengt kule stemme gir deg følelsen av at du er på en naturvinbar du ikke er hipp nok for, hvor arkitektstudenter og Lars Vaular kjemper om hvem som kan sitere Slavoj Zizek først.

Men på merksnodig vis føles det likevel aldri utilgjengelig.

Sjangeren alene gjør at dette er musikk du garantert kommer til å høre på lanseringsfesten til den smaleste kunstfanzinen i Oslo, men som også mora og faren din kommer til å omfavne med store, fårete glis.

Enda bedre live

Gjør også ditt ytterste for å invitere både Lars Vaular og muttern og fattern på første og beste Fieh-konsert.

Selv om Fieh låter bra på plate, er de nemlig tusen ganger bedre live.

Et bilde av syv musikere på en scene, utendørs. De har alle på røde klær.
LEGENDER LIVE: Fieh på Vindfruen-scenen under Øyafestivalen 2018. Foto: Tom Øverlie, NRK P3

«In the Sun in the Rain» er beint frem livemusikk, og airpodsene dine kommer aldri til å yte Fieh skikkelig rettferdighet.

Starten på denne plata, med gallionsfiguren «Grendehus Funkadelic» i spissen, skriker etter et hoppende publikum og skvettende plastglass med øl.

Seksuell stemning

Når den lette dampen fra første halvdel har lagt seg kommer den tykke, nærmest seksuelt ladede tåka til sin rett på andre halvdel.

Man forstår hvorfor det er funk og soul som har blitt selve sexmusikk-tropen i film og TV.

Den råfrekke bassgangen sammen med Tollefsbøls ertende vokaloppbygning på «Alltimeevenwhen» har en slangetemmeraktig effekt på meg.

Til slutt føles det som om jeg sitter kliss naken kun iført en tønne med bukseseler som en eller annen stakkar i et Donald-blad.

Mer spennende

Låtskrivergjengen har gjort en god jobb med å få det funky, groovy og lette til å gli enkelt sammen med det tunge, fuktige og sløye på «In the Sun in the Rain». Men kanskje kunne vektingen av taktskiftene vært litt mer elegant.

Plata er nokså todelt: En funky Volkswagen-van i fjerdegir nedover motorveien på første halvdel, mens andre halvdel oppleves mer som å gå gjennom sirup i en drøm.

Det går rimelig fort fra 100 til 0, men det betyr ikke at andre halvdel er noe dårligere enn den første. Det betyr bare at vispen tar over for stikkene på tromma litt uti plata.

Et stort løft på hatten skal også gå til den glitrende miksen ved Russell Elevado (D’Angelo, Angelique Kidjo, The Roots). Sammen med Elevado og Horntveth har Fieh unngått flinkis-skuffen med en knallsterk plate som garantert vekker konsertlysten i lytteren.

Bare pass på å lukke igjen persiennene hvis du skal høre på den hjemme alene.

Fiehs andrealbum «In the Sun in the Rain» utgis fredag 4. mars.

Oppdatering, 3. mars kl 09.25: Anmeldelsen er oppdatert med alderen til Sofie Tollefsbøl, og Jørgen Kasbo er lagt til i låtskrivergruppa.

Oppdatering, 3. mars kl 09.45: Anmeldelsen er oppdatert med tittelen «Skvettende plastglass med øl»

LES FLERE ALBUMANMELDELSER:

LES MER OM MUSIKK: