nrk.no

Møt virkelighetens «Hege»

Møt virkelighetens Hege.

Hun er tidenes første kvinnelige norgesmester i billakkering og har eget verksted i Bø.
Men dersom 27-åringen hadde hørt på lærerne sine på ungdomsskolen, hadde hun siktet høyere.
Da hadde også «Rådebank-Hege» vært ganske annerledes.
Billakker Åse Brekke Roe

Virkelighetens «Hege»

– Jeg tar noe som er ødelagt og gjør det fint igjen. Det er litt komisk at det er et mannsdominert yrke, egentlig. Det eneste man gjør, er å gnikke og gnu. Det er som å sminke seg, humrer Åse Brekke Roe (27).

Billakkereren fra Bø forteller hvorfor hun elsker yrket sitt.

– Ikke skal du være noe skitten når du holder på heller. Har du fettete fingre, så blir det jo ødelagt.

Åse er født og oppvokst i «Rådebank»-bygda, og sammen med flere lokale, spiller hun en viktig del i sesong tre av P3-serien.

Dersom du har sett noen av de første episodene i årets sesong, vil du nemlig se flere likhetstrekk mellom henne og karakteren «Hege».

Men det var ikke alle som ønsket at Åse skulle bli billakkerer, at hun skulle sikte så lavt.

«Skal du begynne på mongo-mekken?»

– Jeg tenkte vel lenge at jeg skulle bli advokat, så det kom nok ganske overraskende på mange.

Åse har ifølge seg selv lidd av «flink pike-syndromet» i hele oppveksten. På skolen var hun flink i de fleste fag, og selv om bilinteressen har vært der hele livet, så var ikke planen å jobbe med noe innenfor det.

– Flesteparten har generelt en interesse for bil her, både gutter og jenter, det er helt vanlig.

De fleste har fått med seg hvor stor bilinteressen er på Bø nå. Men selv på en slik motorentusiastisk plass ble Åse møtt med reaksjoner da hun i 9. klasse skulle ha hospitering til en linje på vgs.

Frem til da hadde hun planlagt å gå studiespesialisering som de fleste andre, men plutselig fikk hun en tanke om at noe annet kunne virke gøyere.

– Jeg fikk et plutselig innfall om at jeg skulle gå TIP (Teknikk og industriell produksjon). Da var det mange som spurte meg: «Skal du begynne på mongo-mekken?»

Åse smiler og ler. Hun har på seg en svart drakt og gjør seg klar til å spraye ned et gammelt bilhjul. På hodet har hun en skjerm.
INNFALL: Det var først i 9. klasse at Åse innså at det fantes morsommere linjer enn vanlig studiespesialisering. Foto: Håvard Sandvik, NRK P3

«Vil du ikke mer enn det?»

Innfallet om å begynne på TIP kom riktignok ikke helt ut av det blå. Stefaren til Åse er også billakkerer, og lot henne ofte få prøve seg i faget.

Men likevel lot ikke reaksjonene vente på seg da hun fortalte folk at advokatdrømmen hennes ikke lenger eksisterte.

– Det var vel egentlig lærerne som var verst. Jeg fikk jo høre: «Vil du ikke mer enn det?» «Vil du ikke sikte høyere enn det?» For da gikk jeg tydeligvis fra å sikte etter noe høyt til å sikte lavt. Det var liksom en skikkelig nedgradering.

Åse har aldri vært typen til å bry seg om hva andre mener, likevel ble hun fornærma da spørsmålene fra lærerne kom.

At en slik holdning til og med eksisterer i «råner-bygda» tror hun kan skyldes dagligtalen.

Jeg syntes jo det er litt dømmende at det heter «høyere utdanning». Det burde hete «lengre», ikke «høyere». Med en gang man sier høyere, så blir det mer verdt.

Hun tror ordbruken er med på å bygge opp et klasseskille.

Det blir liksom satt fra tidenes morgen, at jo lenger du er på skolen, jo høyere utdanning har du, og jo høyere i samfunnet er du, liksom.

«Du må ikke kaste bort dette på yrkesfag.»

Halvor Spetalen er dosent ved Institutt for yrkesfaglærerutdanning ved OsloMet. Han forteller at fordommer mot yrkesfag har eksistert i ulike miljøer i mange år, men at det kan se ut som det er mindre av det de siste årene.

– Det er mer fokus på yrkesfag som en positiv greie nå. For fem-seks år siden handlet yrkesfag om skoleleie elever og å redusere frafall, men nå er det en tverrpolitisk enighet om at yrkesutdanning er verdifullt. Men det er ikke noe nytt at rådgivere og lærere forteller elever med gode karakterer at «Du må ikke kaste bort dette på yrkesfag». Det er det mange eksempler på.

– Lærere og rådgivere i ungdomsskolen er jo akademikere, og akademikere snakker selvfølgelig gjerne opp sin egen kompetanse.

Spetalen er helt enig med Åse om at begrep som «høyere utdanning» er med på å skape et inntrykk av at noe, og noen, er bedre enn andre.

– Det er nettopp slike begreper som holder ved like den status-biten. Vi snakker jo også om generell studiekompetanse, men hva menes egentlig med det? Kompetanse til hva da? Hadde begrepet vært studieforberedende kunne også elever fra yrkesfagene vært forberedt til mange studier i høgskole- og universitetssystemet.   

– Anerkjent i Bø

På videregående var derimot støtten fra lærerne til stede fra første stund. Lakkering er i utgangspunktet ikke et fordypningsfag før 2. klasse. Men siden Åse ikke var i tvil om hva hun ville bli, så lot læreren henne ha utplassering på et lakkeringsverksted hver fredag.

Og videregåendelæreren blir viktig for Åse.

– Læreren min ville at jeg skulle bli med i telemarksmesterskapet i billakkering. Så jeg gjorde det, og så vant jeg. Da kvalifiserte jeg meg til NM, og så vant jeg jo NM, humrer Åse.

NM-tittelen gjorde at tidenes første kvinnelige norgesmester fikk representere landet sitt i VM i Brasil. Der ble det en sur femteplass.

Jeg var kjempeskuffet. Jeg hadde jo trent i åtte måneder før det her. Jeg måtte jobbe hundre prosent på dagtid og trene kvelder og helger.

I tillegg hadde hun vært på flere treningsleirer i blant annet Tyskland, Finland og Brasil. Men selv om skuffelsen der og da var stor, har konkurransene hjulpet lakke-karrieren.

Noen år senere bestemmer hun seg nemlig for å starte sitt eget verksted, og allerede fra dag en kommer kundene.

Den konkurransebiten ga meg jo litt markedsføring i sekken. De konkurransene er anerkjente i Bø og resten av Telemark.

Close up bilde av Åse. Hun har på seg skjermen over ansiktet. Hun er fokusert på å lakkere.
NØYAKTIG: Ifølge Åse blir det stadig flere damer i billakkeringsyrket. Foto: Håvard Sandvik, NRK P3

Imponert over «Rådebank»

Karakteren «Hege» i «Rådebank» er inspirert av Åse og flere andre damer. 27-åringen har vært en sentral del av researcharbeidet til P3-serien.

– Åse har vært til stor inspirasjon for oss både som menneske og fagperson. Hun har delt sine erfaringer, og det har vært til stor hjelp i arbeidet med Heges historielinje i sesong 3, forteller serieskaper Linn-Jeanethe Kyed til P3.no.

Linn-Jeanethe møtte Åse på verkstedet hennes. Blant annet for å forsikre seg om at lakkeringsyrket blir fremstilt på en troverdig måte.

– Jeg ble ganske imponert da de tok kontakt med meg for å gjøre research på billakkering. Ofte kjenner jo ikke fagfolk seg igjen i det som blir vist i TV-serier, men her er det troverdig, sier Åse.

Hva tenker du om at hovedkarakteren i denne sesongen er inspirert av deg?

– Haha, jeg blir jo veldig flau når du sier det på den måten! Men det er jo veldig morsomt. Jeg er ydmyk og stolt!

Åse smiler. Hun har på seg den svarte arbeidsdrakten og hjelmen med skjerm. I hånda holder hun lakkeringsapparatet.
HEGE: Åse er spent på hvordan den siste sesongen av den populære serien «Rådebank» ender. Foto: Håvard Sandvik, NRK P3

Rektoren ved Bø Ungdomsskule Nils Rune Midtbøen, har blitt presentert hva Åse opplevde da hun bestemte seg for å søke TIP. Han mener det i dag ikke er en holdning blant lærerne på skolen rundt hva slags linjer som er best. Elevene får grundig opplæring om hvilke muligheter de har.

– Vi har i dag besøk på de ulike videregående og presenterer alle linjene på en god måte. Det er et stort spenn i hva de kan velge i, så her er det elevenes interesser som er i fokus. Min erfaring er at de fleste vet hva de skal sette på førstevalget.

Midtbøen understreker at det er noen år siden Åse skulle velge linje.

– Jeg usikker på hvor godt det systemet vi har i dag, fungerte for noen år siden. Det har skjedd en god del positivt de siste årene når det kommer til å likestille studieretningene.

Se tredje sesong av «Rådebank» i NRKTV her!

LES MER OM BIL: