I fjor kapret fantasy- og superheltfilmer flere av plassene på listen over årets beste filmer. Selv med premiere på både Hobbiten: Smaugs Ødemark og Thor: Dark World, hvor begge fikk terningkast 5, er det en helt annen type film som dominerer årets toppliste.

Seks av ti filmer forteller på et eller annet vis historier fra virkeligheten. Enten er de basert på virkelige hendelser eller så undersøker de virkelige hendelser. Det er ingen tvil om at de autentiske fortellingene har gjort sterkest inntrykk i 2013.

2012: Årets beste filmer – sjekk hele lista her

Å kåre årets beste filmer er en risikabel affære. Innad i Filmpolitiets redaksjon har vi diskutert kraftig og kjempet for våre personlige favoritter. Men i bunn og grunn er dette en subjektiv liste, som vil irritere og provosere mange.

Sånt har vi kommentarfeltet for. Der kan du fortelle oss hvor store idioter vi er, samtidig som du kan bevise din egen fortreffelige filmkunnskap med din egen topp 10-liste.

Legg inn din egen liste over årets beste serier og diskuter Filmpolitiets kåring i kommentarfeltet her

Silver Linings Playbook

Bradley Cooper og Robert DeNiro som sønn og far i Silver Linings Playbook (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

At Jennifer Lawrence virkelig kan spille, så vi allerede i gjennombruddsfilmen Winter’s Bone i fjor (2011 journ.anm.). I Silver Linings Playbook viser hun at hun har et talent langt over middels, og er ikke redd for å ta utfordringer.

Filmen er feelgood om feelbad. Og sannelig om jeg ikke storkoste meg med resultatet!

Den forteller en søt historie uten å sukre, og kan i tillegg til Lawrence og Coopers gode rolleprestasjoner by på en Robert De Niro i storform, i hans beste rolle på årevis.

Les hele Birgers anmeldelse av Silver Linings Playbook her!

Da Lawrence ramlet på vei opp på Oscar-scenen for å motta prisen for beste kvinnelige hovedrolle i Silver Linings Playbook viste hun at hun er en stjerne ulik de fleste andre. Hun skjønner selvironi, hun er drivende dyktig, hun vet hva som skal til, og hun oppleves som en ekte person der hun står på scenen med verdens øyne festet på seg.

Samarbeidet med Bradley Cooper og regissør David O. Russel fortsetter heldigvis med en av Oscar-favorittene i 2014: American Hustle.

Ikke glem å få med deg et av filmårets beste sjansemøter mellom Lawrence og en freidig Jack Nicholson her.

Jennifer Lawrence: – Det er skummelt å bli nominert til Oscar! | Se intervjuet her


Zero Dark Thirty
Navy SEAL-soldater jager Bin Laden i «Zero Dark Thirty». (Foto: United International Pictures).

Dyktige Jessica Chastain er et solid midtpunkt. Som ung, ambisiøs og målrettet kvinne i et brutalt og mannsdominert miljø, kan hun på mange måter minne om Clarice Starling i Nattsvermeren.

Filmens klimaks er et effektivt filmet stykke CIA-historie, som troverdig eller ei, kommer til samme resultat som CIA hevder den virkelige operasjonen hadde.

Jeg skriver «hevder», fordi vi har jo ikke sett et eneste bevis på at Osama bin Laden faktisk ble drept av amerikanske Navy SEALs-soldater. Men OM det skjedde, er Zero Dark Thirty en ganske sannsynlig beretning om hvordan det gikk til.

Les hele Birgers anmeldelse av Zero Dark Thirty her!

Flere av årets beste filmer er basert på virkelige hendelser. Få har vært mer omdiskutert enn Kathryn Bigelows fortelling om hvordan CIA fanget og tok livet av den beryktede terroristen Osama bin Laden.

Få vet hva som egentlig skjedde, kun CIA selv, men Bigelows film skildrer på troverdig vis hennes versjon av hvordan det hele foregikk.

Filmen var nominert til hele fem Oscar-priser under utdelingen i februar 2013, men vant til slutt kun én for beste lydredigering. En pris som kuriøst nok ble delt mellom Zero Dark Thirty og James Bond-filmen Skyfall.

Kathryn Bigelow til NRK: – Det skal følast som det verkeleg hender framfor deg | Se intervjuet her


Rune Håkonsen, spillanmelder i Filmpolitiet. (Foto: Erlend Laanke Solbu, NRK).
Runes største filmøyeblikk i 2012:

Edda Magnason, i biografifilmen Monica Z, er en åpenbaring som den svenske jazzvokalisten Monica Zetterlund.

Jeg ramlet inn på en kinovisning ved en tilfeldighet og lot meg fange av hennes historie. Oppveksten og veien til stjernestatus skildres intenst, men det største øyeblikket er når hennes gamle far hører på en gammel radio i barndomshjemmet.

Mens tårene triller hører han sin egen datter direkte fra New York sammen med pianisten Bill Evans. Jeg gråt litt jeg også.

ANMELDELSE: Monica Z – et verdig portrett av en svensk legende


Rush
Tidsriktig Formel 1-utseende i Rush (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Som seg hør og bør, er Rush full av susende Formel 1-sekvenser med høy fart og spektakulære krasj. Men det blir aldri overdrevent.

Fotograf Anthony Dod Mantle viser riktignok en Formel 1-cockpit fra alle mulige vinkler, også innenfra, men holder likevel kameraføringen på et realistisk nivå. Det vil si at jeg tror på det jeg ser, og oppdager svært få tilfeller av åpenbar digital triksing.

Det er med på å gjøre Rush til en fantastisk bilfilm, med sterke og interessante mennesker i fokus.

Les hele Birgers anmeldelse av Rush her!

Spenningen, konkurransen, farene, damene og festene. Livet som Formel 1-sjåfør var som å leve på en annen planet i storhetstiden til sporten på 60-, 70- og 80-tallet.

Rivaliseringen mellom britiske James Hunt (Chris Hemsworth) og østerrikske Niki Lauda (Daniel Brühl) blir effektivt skildret av Ron Howard i Rush.

Spesielt Brühl fortjener oppmerksomhet for sin rolle som Lauda, som allerede er nominert til både SAG- og Golden Globe-prisen for beste birolle.


The Master
The Master. (Foto: Norsk Filmdistribusjon)

Filmen skyr skandalene og sensasjonene, nevner ikke mye vi i dag kjenner som scientologi, og tar seg tid til å skildre Freddie Quells (Joaquin Phoenix) møte med lederen for den kvasireligiøse bevegelsen «The Cause», Saken. Men parallellen til scientologi er åpenbar.

Dette er ikke en film som vil fylle kinosaler, selv med uovertrufne tidsbilder av USA på 1950-tallet, og intense skuespillerprestasjoner. Under overflaten berører regissør Paul Thomas Anderson mange temaer, og driver skarp kritikk av det amerikanske samfunnet spunnet rundt identitet, fordommer, krigstraumer og lidelse.

Les hele Runes anmeldelse av The Master her!

To til fem år passerer mellom hver film fra regissør Paul Thomas Anderson. Det er det mulig å se, også rent visuelt, i filmene hans.

The Master var den første filmen siden 1996 som ble filmet på det gamle og eksepsjonelt dyre 70mm-formatet (tatt opp på 65mm, journ.anm.). Dette er ikke digital teknologi, men blant de største kommersielt tilgjengelige typene filmruller som er mulig å bruke. Klassikere som Lawrence of Arabia er filmet på samme måte.

Resultatet er en film med et bevisst forhold til eget medium, men også en film hvor Joaquin Phoenix får mulighet til å forme en filmfigur som er kompleks og vanskelig. Hans beste rolle siden Walk the Line.


Filmgeneral Birger Vestmo. (Foto: Erlend Laanke Solbu, NRK).
Birgers største filmøyeblikk i 2012:

Jeg fikk seriøst bakoversveis av Guillermo Del Toros vanvittige monsterfilm Pacific Rim!

Det første slaget mellom en gigantisk kaiju og en jevnstor robot omgitt av frådende hav er filmatisk actiongull av ypperste slag. Storskalafølelsen sitter fra første sekund når monsteret dukker opp av vannmassene og utstøter et enormt brøl, for like etter å bli angrepet av filmens helter i en utrolig tøff robotkonstruksjon med ekstreme krefter.

Pacific Rim nådde ikke helt opp på årets topp 10-liste, men var ikke langt unna. Og den første slagscenen, og for så vidt mye av det som skjer senere i filmen, overgår alt av det jeg har sett av effektfull action i 2013!

ANMELDELSE: Pacfic Rim – en effektfest uten like


Legg inn din egen liste over årets beste serier og diskuter Filmpolitiets kåring i kommentarfeltet her

Django Unchained

Django Unchained. (Foto: The Walt Disney Company Nordic)

Quentin Tarantino utfordrer oppfatningen av Amerikas slavehistorie med en film som – i en stil regissøren allerede er kjent for – radbrekker westernsjangeren.

Selv med sine noe ujevne kvaliteter er Django Unchained en film som er både relevant og utfordrende – den forteller en jævlig slavehistorie på utradisjonelt vis med nesten alle sjangergrepene vi kan vente fra en spagettiwesternfilm.

Les hele Runes anmeldelse av Django Unchained her!

Nesten tjue år hadde gått siden sist da Quentin Tarantino kunne gå opp på scenen og motta prisen for beste manus under Oscar-utdelingen i januar 2013. Noe som er vanskelig å forstå med tanke på hans unike rolle i amerikansk populærfilm de siste årene.

Ved å radbrekke western-sjangeren har regissøren skapt en enestående – og uvanlig – skildring av slavetiden.

Nå viser det seg at Tarantino koste seg så mye Django Unchained-arbeidet at han vil lage en western til. Det er ikke oss imot.


Før midnatt
Ethan Hawke og Julie Delpy spiller Jesse og Celine i Før midnatt (Foto: Norsk Filmdistribusjon).

Filmen er en perfekt avslutning på Linklaters serie av kjærlighetsfilmer, som gjerne kan utvides med flere, etter hvert som alle blir eldre. Det finnes fremdeles ting å si om voksne forhold.

Og det kan knapt gjøres bedre enn i denne filmen, som er smart, følsom og virkelighetstro i sin beskrivelse av småbarnsforeldres kjærlighetsliv.

Du må gjerne se den som et enkeltstående verk, men få gjerne med deg de to første, også, for fullt utbytte av Jesse og Celines historie!

Les hele Birgers anmeldelse av Før midnatt her!

Ethan Hawke og Julie Delpy spiller ikke bare sine figurer Jesse og Celine – de lever dem og ånder dem på en måte skuespillere sjeldent gjør.

Snart tjue år etter den første filmen, Før solnedgang, har de to skuespillerne inngått et kreativ samarbeid med regissøren Richard Linklater.

Sammen har de utformet det dialogtunge manuset som mer enn noe annet er en hyllest til kjærligheten og forholdet – og utfordringene som følger.


Andreas sitt største filmøyeblikk i 2012:

Arild Østin Ommundsens «éinmannsprosjekt» Eventyrland er endå ein Sørvestlandsfilm frå mannen bak Monstertorsdag og Mongoland.

Silje Salomonsen spelar Jenny, ei kvinne som har mista alt etter at ei lyssky gjerning gikk til helvete, men likevel innehar eit sterkt håp. Scena der ho graver i eit – metaforisk og bokstaveleg – myrtjern for å få gifteringen sin attende igjen er blant det mest rørande i heile filmen.

Salomonsen er gift med regissør Ommundsen, og det var deira giftering som vart kasta i myra. Det forklarar kanskje den realistiske desperasjonen etter å finne den att.

ANMELDELSE: Eventyrland – vonde sirklar set spor


Gravity
Sandra Bullock gjør en solid hovedrolle i Gravity (Foto: SF Norge AS).

Helt fra begynnelsen fører regissør Alfonso Cuaron meg inn i historien med lange og virtuose kamerakjøringer, som danser rundt figurene som en romsymfoni.

Synet av jorda er så uendelig vakkert at jeg nesten skulle ønske filmen kunne tilbringe enda mer tid der før helvete bryter løs. Men når spenningen først tiltar, greier jeg nesten ikke vente på neste utvikling.

Filmen gjør verdensrommet til en fascinerende arena for et høyst menneskelig drama. Og dessuten er dette er det nærmeste jeg kommer til å være astronaut.

Les hele Birgers anmeldelse av Gravity her!

Ved siden av en forførende filmfortelling, som nesten utelukkende foregår i bane rundt jorden, imponerer de tekniske kvalitetene i Gravity stort.

Å se filmen i det nylanserte lydsystemet Dolby Atmos, kombinert med regissør Cuarons effektive og kontrastfulle bruk av 3D, er en sanselig opplevelse.

Opprinnelig var det meningen av Robert Downey Jr. skulle spille rollen som astronauten Matt Kowalski, en oppgave som til slutt gikk til George Clooney. Mens både Natalie Portman og Scarlett Johansson ble vurdert før Sandra Bullock til slutt fikk rollen.

Og for å være ærlig. Vi er glade for at resultatet ble slik vi nå kan se på lerretet.


Jakten
Jakten (Foto: Per Arnesen).

Filmen skal være inspirert av flere overgrepssaker, blant annet Bjugn-saken fra starten av 1990-tallet, og viser hvordan et helt samfunn kan gripes av hysteri når en slik mistanke dukker opp.

Jakten påstår verken den ene eller det andre i disse sakene, men skildrer hvor vanskelig det kan være å forsvare seg mot overgrepsanklager.

Historien er av typen man kan relatere seg fullt og helt til, men håper man slipper. Denne filmen tok tak i meg, rystet meg, rørte meg, og gjorde meg rasende og tankefull.

Les hele Birgers anmeldelse av Jakten her!

Mads Mikkelsen spiller stadig oftere i amerikanske produksjoner, men det er med den danske filmen Jakten han har imponert sterkest i 2013.

For sin rolle som Lucas ble han tildelt prisen for beste skuespiller under filmfestivalen i Cannes. Og som Oscar-kandidat til prisen for beste utenlandske film er det bare å slå fast at Danmark er en av forhåndsfavorittene.

Thomas Vinterberg: – Bjugn-saken var en av flere saker som inspirerte filmen. | Les intervjuet her


Martes største filmøyeblikk i 2012:

Årets tristest film? Kanskje. Årets sterkeste filmopplevelse for min del? Hel klart. Å se Rebell er som å kjøre en kniv inn i ryggmargen — det er mildt sagt en vond erfaring.

Rebell handler om en jente som kidnappes av opprørsgeriljaen i Kongo og tvinges til å bli barnesoldat. Den kullsvarte historien fortelles av den unge Komona, som læres opp til å drepe, dypt inne i den kongolesiske jungelen.

Komonas beretning om livet som barnesoldat satt dypt i sjela lenge etter jeg hadde sett filmen. Det er ikke en historie du glemmer med det første.

ANMELDELSE: Rebell – sterkt om en barnesoldats skjebne


Captain Phillips
Stor spenning på skipsbroen i Captain Phillips (Foto: United International Pictures).

Følelsen av desperasjon og hjelpeløshet er like stor denne gangen, mens handlingen raser av gårde med involverende kameraarbeid og fortreffelig klipperytme mot et nervepirrende klimaks.

Bare av og til føler jeg at Henry Jackmans musikk blir litt for tilstedeværende, og overdøver spenningen i stedet for å underbygge den.

Men ellers er Captain Phillips en fryktinngytende neglebiter fra virkeligheten, med en knallsterk hovedrolle av Tom Hanks!

Les hele Birgers anmeldelse av Captain Phillips her!

Flere fiksjonsfilmer basert på virkelige hendelser har funnet veien til årets liste. Captain Phillips forteller om kapringen av et lasteskip uten for kysten av Somalia, som faktisk fant sted i 2009.

Filmen har fått kritikk for å avvike fra de virkelige hendelsene. Filmpolitiets vurdering er alltid å se hver enkelt film helt på egen hånd. Spenningen i Captain Phillips holdt anmelder Birger Vestmo på kanten av kinosetet og endte i en av året to terningkast seks.


The Act of Killing
Ett av flere absurde bilder i The Act of Killing (Foto: Tour de Force).

Dødsskvadroner kidnappet, torturerte og drepte rundt en million mennesker med Indonesiske myndigheters velsignelse på midten av 60-tallet.

The Act of Killing er en uhyre sterk dokumentarfilm der Joshua Oppenheimer gjør noen modige regigrep som raskt kunne ha slått grusomt feil.

Men ved hjelp av kløktig diplomati og varsomme fremstøt, greier han å dreie mordernes tankegang rundt ugjerningene fra å oppfattes som en herlig drapsfest til den kullsorte tragedien det jo faktisk var.

Les hele Birgers anmeldelse av The Act of Killing her!

Dokumentarer er sjelden kost på norske kinoer. Den dels norskproduserte The Act of Killing er en rystende skildring av en, for nordmenn, ukjent del av vår nære fortid.

Ikke bare forteller filmen om grusomhetene, den har også (kanskje) bidratt til en vanskelig erkjennelse for de involverte mange år senere.

En film som ikke bare setter dype spor i publikum, men også i filmhistorien.

Hvilke filmer mener du er de beste i år? Diskuter i kommentarfeltet!
  • Morten Joki Haukeberg

    Dette er en meget god liste, og jeg er enig i de fleste plasseringer. Selv om jeg kanskje kunne sett The Master litt lenger opp på listen. Ellers ville jeg byttet ut Silver Linings Playbook med Lincoln, har dere glemt den forresten?

    Er ikke 2013 egentlig et litt skuffende film-år? Spesielt
    med tanke på halvgode oppfølgere, for eksempel Die Hard, Scary Movie, Fast and
    Furious. Ikke at jeg hadde så store forventninger til disse, men dog. Også filmer som var sånn halvgode og ikke nådde helt opp, som for eksempel Oblivion, After Earth, World War Z,
    The Lone Ranger, Jobs osv.

    • Det er eit godt poeng at ein del av storbudsjettsfilmane har skuffa – både på kritikersida og med låge publikumstal.

      Men for min del er eg nøgd med at det kun er éin oppfølgjar på lista, filmar som Gravity meiner eg er eit døme på at det er lov til å ta litt sjansar igjen i Hollywood, der det har vore litt kreativ tørke og lite innsatsvilje i nokre år etter finanskrisa satte inn.

      (Når det er sagt, det er vel ikkje akkurat mangel på oppfølgjarar/basert på/remakes i åra som kjem heller.)

  • Magnus Gjellan

    En vesentlig bedre liste enn den Filmweb redaksjonen hadde klart å hoste frem. Jeg ville faktisk hatt med Prisoners på denne listen, en grufull psykologisk thriller som ikke ligger langt bak de store innenfor den sjangeren; Silence of the lambs og Se7en.

    2014 blir nok et vesentlig bedre filmår enn året tror jeg. Vi starter året med filmer som 12 years a slave, Wolf of wall street, Dallas Buyers club og Her. Filmer som alle har fått amerikanske kritikere til å måpe. Gleder meg spesielt til Wolf of wall street som jeg har lest både bok og manus til, og som jeg tror vil bli et av tiårets høydepunkt for meg personlig. Ellers kommer spennende filmer som Christopher Nolans Interstellar på kino til neste år, og kjenner jeg den mannen rett blir også dette et mesterverk. Darren Aronofskys Noah ser også veldig spennende ut, ikke en film jeg ville forbundet med Aronofsky, men mannen er et geni så blir spennende å se hvordan han klarer å utnytte en «storfilm» som denne.

    • Samd med deg, eg trur 2014 vert eit knallår. I tillegg til dei du trekk fram, så trur eg American Hustle, Transcendence og The Grand Budapest Hotel kan vere spennande filmar frå amerikanarane.

      • Magnus Gjellan

        Glemte American Hustle! Den også ser jeg veldig frem til! Det blir en veldig hyggelig kino vinter 2014! 😀

    • Cathrine Sommerseth

      Enig, Prisoners var overraskende bra!

  • Jonas Heitmann

    Savner Pacific Rim på listen ellers mye bra

    • Pacific Rim ville blitt med om lista gikk til 15!

  • Tage Rivas

    De filmene jeg savner er «Prisoners» og «Filth».

    • Filth kjem vel ikkje på kino i det heile teke i Noreg (trist nok).

      • Tage Rivas

        Virkelig!? Det var en av de beste filmene jeg så på BIFF i år, og en av de morsomste og særegne jeg har sett på lenge.

  • Alex Hansen

    Blir alltid litt forvirret når det er snakk om norske premieredatoer. Noen av disse ble nominert til Oscar som var, og noen av de blir sikkert nominert til Oscar som kommer. Ødelegger «topp-listene» mine, hehe..

    Silver Linings Playbook syns jeg var middelmådige greier, men kan forstå at enkelte faller for den. Zero Dark Thirty var også middelmådige greier, og kan ikke forstå at noen kan sette den på en topp-10-liste.

    Alt fra Les Miserables til Star Trek ville jeg plassert foran disse. Prisoners har jeg ikke sett, men etter all den gode kritikken virker det som den også hadde fortjent en plass.

    Ellers så ikke listen verst ut :o)

  • Lars Hansen

    Gravity på topp for min del, men det er nok mest fordi jeg ikke fikk sett The Act of Killing.

    Syns også at Filth fortjener en plass på listen, etter min mening James McAvoys foreløpig beste skuespillerprestasjon.

    • Filth har ikke gått på kino i Norge, og kan dermed ikke være kandidat til denne lista.

      • Lars Hansen

        Synd, for den var et av BIFFs høydepunkter.

  • sjur

    Django høyere og pacific rim burde være på! Har jo ikke fått sett alle disse da.

    • AkselAnkerHenriksen

      Er faktisk litt enig med deg om Pacific Rim.
      Til å være en spillefilm var det ikke stort med skuespill i den, men det var likefullt en imponerende filmopplevelse.

  • AkselAnkerHenriksen

    Er kinolansering en forutsetning for nominasjon?
    Jeg vet ikke om Spring Breakers, Computer Chess eller Leviathan gikk på norske kinoer, men de var helt klart mine høydepunkter.

    • Spring Breakers bobler like utenfor topp 10! Leviathan fikk ikke vanlig kinodistribusjon, men jeg så den på TIFF. Suggererende opplevelse!

      • Hehe, Leviathan er vi nok uenige om 🙂 Men Spring Breakers var en sterk bobler.

  • ringhorne

    Jeg så tre filmer på kino i år. Alle norske.
    Pionèr, Gåten Ragnarok og Jul i Flåklypa.
    Førstnevnte var høydepunktet…

  • Jaaa Daaa

    Likte Blackfish og The Act of Killing (ville ha droppet en langdryg dir.cut). The Master og Django Unchained var de to beste fiksjonsfilmene.

    Skal se: Rush, Captain Philips og La Vie d’Adèle snart.

    Mislikte: Zero Dark Thirty (langdryg CIA-propaganda), Silver Linings Playbook (nok en romantisk komedie) og Gravity (dustete dialog, overfladisk).

  • Bendik Berggreen Kaalaas

    Irriterende og latterlig at det ikke går an å ha samme premieredato på filmer over hele verden i 2013.. Mange av disse filmene regner jeg som 2012-filmer, men en bra liste er det.

    • Et par år til så tipper jeg ulike premieredatoer vil være historie!

  • Hvorfor er ikke perlen ‘In the Fog’ med på denne listen og kun Hollywood skit? Kan ikke tro at dette er en skikkelig film liste skrevet av dyktige kritikere.

    • In The Fog har ikke hatt kinopremiere i 2013.

      • Hvorfor kan da filmen «Jakten» som er på 3 plass komme i denne listen?

        • Jakten hadde norsk kinopremiere i februar i 2013 🙂

          • In the fog har ikke ennå hatt norsk kino premiere. Utenlandske filmer som skal komme seg ut på det internasjonalemarkedet har som regel premiere året før i hjemlandet. Sjekk ut denne listen på denne web siden og du finner flere filmer som kom ut i fjor. Idiotiske påstander trengs virkelig å fremheves for deg har jeg fått ut av denne samtalen. Årets Cannes vinner ble lansert for sent til å bli kommet med på årets Oscar prisutvikling og den kritikerroste filmen Wadja har gått hus forbi alle her f.eks.

            • Me er fullstendig klar over at nokre av desse filmane har hatt opphavleg kinopremiere i 2012 (som me òg har poengtert fleire stader), men i listene våre tek me utgangspunkt i filmane som har hatt kinopremiere i Noreg i 2013. Det er ingen grunn til å synke til å kalle nokon idiotar, premisset for lista bør vere ganske greit.

              Wadjda/Den grønne sykkelen er forresten dekt både gjennom anmeldelse og regissør-intervju i NRK.

            • Ralfsen

              Wadjda var rett og slett ikke mye å rope hurra for, for meg ihvertfall. Den viser mye «kultur» som for noen kanskje gjør filmen «interessant», men utover det var det en ganske ordinær film. Middels skuespill og middels plot.

  • Men… men… The Desolation of Smaug….

    • Mr_Ask

      Beklager…Men jeg synes den er en møkkafilm med noen ytterst få positive løft som elvejakten og Smaug. P.J må vel være en av filmhistoriens største «sell outs». Filmene hans er blitt så skjematisk at det er en pine å se på. Malen er som følger: En film skal ha et kyss, en eksplosjon og en jakt.

      • Og en film er automatisk dårlig om den inneholder de tre tingene? Jaja, da synes jeg synd på deg med tanke på alle filmene du må holde deg unna isåfall.

        • Mr_Ask

          Takker for omtanken, får i det minste sett ikke fult så mange forutsigbare filmer på denne måten. Likevel er radbrekkingen av originalhistorien det som plager meg mest. Med Ringenes Herre var det forståelig, det er nesten en umulig bok å lage film av. Valg ble tatt, enkelt deler ble fokusert på, enkelte karakterer ble ikke med i filmen, greit nok. Jeg skjønner såpass.

          Men i Hobitten? Boken er så liten av om man først skal lage film av den, så er to filmer evig nok. Tre filmer? Da bør man jaggu holde seg til boken, den er ikke så en slik kronologisk utfordring å fortelle som Ringenes Herre var, sånn rent filmatisk.

          Den hvite orken? Radagast som «comic sidekick»? En kjærlighetshistorie mellom en dverg og en obskur alv!? Steven Fry sin skikkelse? Bilbo sitt møte med Smaug, fokuset på dvergenes historie, Bilbo som blir helt ubetydelig i historen….dette er Bilbos historie for pokker! …….har P.J i det hele tatt lest boken!? Bah…han har ødelagt en av de beste historiene barne og ungdomslitteraturen har å by på, og for hva? Jo for å lage en skjematisk forutsigbar Hollywood klisjeaktig smørje. Tilpasset et amerikansk publikum som ikke kan se en eneste film uten disse tre ingrediensene.

          • Det går an å like flere typer sjangere, og så lenge en film er underholdende eller interessant på ett eller anna vis er resten bare en bonus etter min mening. Og jeg er fint fornøyd med å ha det sånn, det betyr bare at jeg har flere filmer å velge imellom (:
            Jeg forstår hvorfor det kan være frustrerende at så mye er lagt til i historien osv, men jeg har lært at det å se på boka og filmadapsjonen (dette gjelder alle) som to forskjellige historier er det jeg får aller mest utbytte av. Dessuten er det mange som ikke har lest boka engang som kommer til å synes at filmen(e) er mye mer underholdende om de bestemmer seg for å lese den i ettertid. Tror jeg.

  • Martin Dahlin Flingtorp

    Hvor er The Hobbit The Desolation of Smaug????

    • Mr_Ask

      Tja, vill gjetning sier at den er nede blant terningkast 3 til 4.

  • David Børresen

    Star Trek er klar ener for meg.
    Europa Report grei sjangerfilm, Pacific Rim likeså, Oblivion ehm joa og forsåvidt Elysium, men begge hadde manus og skuespill på nivå med Prometheus og hadde lik den ikke nok store roboter eller lignende til å være verdt gjensyn.
    Ellers har få nye gjort inntrykk i hukommelsen virker det som,
    Tror de fleste storbudsjettene fra i år blir fort glemt, superheltfilmene stinket enda verre enn scifi filmene.
    Den forferdelige romcomzombiefilmen jeg har glemt navnet på var egentlig mer underholdende enn World War Z.

    Venter på the wind rises, på engelsk tekst av Mood Indigo, og har ikke sett mellomhobbiten enda.

  • Mathias Power-metall Storbakke

    Ingen dårlige filmer her, men stusser fortsatt over at en dokumentar er på 1.plass. Har riktig nok ikke sett The Act of Killing. MEN fortsatt, synes det blir en rar liste når du har filmer som Captain Phillips og Silver Linings Playbook.

    • Er det ikke nettopp det som er så spennende med filmmediet?

  • Mats4

    The Place Beyond The Pines, The Words, Jakten, Before Midnight og Jobs av de jeg raskt kommer på må være i toppen. Resten er mindre viktig.

  • Borga Voffe

    Mine fem på topp: 1: Django 2: Hobbit filmene 3: Lone Ranger 4: Furious 6 5: Star Trek into darkness. 6: Now you see me.
    Begriper meg ikke på at folk kan like Zero Dark Thirty. En rå studie i tortur og lidelse, jeg ble alvorlig kvalm og måtte gå.

    • Er sterk film noko som må bevege ein utelukkande positivt?

      • Borga Voffe

        Tar gjerne en sterk film som feks Safe House (2012). Om ikke et mesterverk per se, så far man her demonstrert water boarding i detalj. Kvalmt nok, men det er en del av storyen, og man fortsetter å se. Problemet med Zero Dark Thirty som jeg ser det, er at torturen blir viktigere en storyen, den forhelliges, den belyses i all grufullhet, den spiller en vitkig del av akt 1. Kan ikke begripe hvorfor Kathryn B trenger å ha såpass utrukne tortur scener i denne filmen, annet en at hun muligens har en særlig sterk grudge mot Bush og hans kumpaner.

  • Tiram

    Ville ha føyd til «Mud». «Prisoners» og «Stories We Tell» var også finfine filmopplevelser i 2013

    • Ja, spesielt de to sistnevnte er helt der oppe! Mud var også fin, men jeg ga terningkast 4.

  • Håkon Forbord Holm

    Silver Linings Playbook, Zero Dark Thirty og Django Unchained kom alle ut i fjor (2012). Da kan de vel ikke være blant årets beste filmer?

    • AkselAnkerHenriksen

      Kom på norsk kino i år, derav inkluderingen.

      • Forstår reaksjonen Håkon, tenkte det samme da vi startet å arbeide med lista. Men alle filmer med premieredato på norsk kino i 2013 er med 🙂

  • Geir Fladseth

    Smal film som The Broken Circle Breakdown burde vært med på denne listen Birger

    • Jo, fin film, men jeg endte opp på terningkast 4 på den. Da kunne den ikke blande seg inn helt i toppen.

  • Ole Andreas Nordhaug

    Synes det er flott å se en redaksjon som leser og responderer på innspill, ikke bare spytter ut saker og venter på klikk. Takk på vegne av oss andre med hjerte for film.

    • Om ein ikkje skal delta i komm.feltet sjølv, så er det heller ingen vits å ha det under artikkelen. Det er ei oppriktig redaksjonell føring frå oss. Takk for tilbakemelding 🙂

  • For tidlig for meg å lage en liste ennå, pleier å vente til midten av 2014 slik at jeg har sett alle jeg har ønsket å se, følger amerikanske datoer.

    Men filmer som Evil Dead, Jag etter vind, The Conjuring vil garantert komme inn på listen. Setter alltid pris på at det kommer noen gode grøssere, det er en vanskelig sjanger å imponere i.

  • Andreas Øsleby

    Har ikkje sett The Act of Killing, men Catain Phillips er ihvertfall dritgod! Fin liste då.

  • Hentor

    Forstår faktisk ikke hvorfor Gravity får så sykt gode anmeldelser. For all del en bra laget film med gode effekter, men synes den virket alt for urealistisk.

  • Truls Johnsen

    Bra liste, har selv ikke sett alle, så her kan det ligge an til en god filmjul foran tv`n! 🙂

    Når det er sagt, så skulle jeg ønsket at»Prometheus» hadde kommet på denne lista. Det fortjener den imidlertid ikke…Derimot hadde den toppet min topp 10 liste over filmer som SKUFFET mest i 2013… 🙁

    Hva med en slik liste Filmpolitiet?

    PS; blir det årskavalkade på NRK1 i år??

    God Jul!

    • Prometheus kom vel sommeren 2012 om jeg husker rett.

    • Prometheus kom ut i 2012, ja, som @piaamariel:disqus skriv, og me hadde den faktisk på lista over 2012s største skuffelsar.

      • Truls Johnsen

        Ja det stemmer! Tror jeg var så skuffet at det ennå sitter hardt i…. 😉

  • Ante K. Lundberg

    Forfriskande å sjå at Hobbiten ikkje nådde opp. Som Tolkien-fan syns eg den gjekk langt over grensene ifht omskriving av originalverket.

    Ellers mykje spanande på lista som eg ikkje har fått sett enno. Blir eit bra oppsamlingsheat etterkvart:)

  • Ola Sagvolden

    Syns den danske filmen «Kapringen» er bedre enn «Captain Phillips», ville byttet ut sistnevnte med førstnevnte 🙂

  • 6285

    Prisoners er årets beste film ! Skuespill,fotografering og manus er i verdensklasse! Filmen har den samme uhyggelige stemningen som zodiac og seven.anbefales på det sterkeste !

  • EndreFodstad

    Django Unchained er voldsomt oppskrytt, og viser nok engang hvordan Tarantino nå for tida bare gjør det samme igjen og igjen, pakket inn på forskjellige måter. Litt overrasket over at han klarer å lure såpass mange filmanmeldere, men det er klart, de er jo bare folk de og.

  • magnarStoroy

    Django unchained det beste Tarantino har laga til no. Zero dark thirty var vel mykje drama til at ein kan seie, at det var ein god film.