Leif-Ove Halonen (19) fra Fossbakken i Troms har alltid sett drømmen ganske klart for seg. Han vil reise verden rundt som langdistansesjåfør.
– Samme hva jeg kjører på, det å kjøre rundt i Europa, eller kanskje Canada, hadde vært dritkult.
Etter en barndom på bygda er han klar for å se verden.
Leif-Ove er en av deltakerne i NRK-serien «Bearkedem? Borteboerne», som følger tre ungdommer fra Troms og Finnmark mens de flytter ut fra hjembygda for å gå på videregående i «storbyene» Alta, Senja og Grong.
Ikke noen «kontorrotte»
Takket være familien, hvor det til enhver tid alltid har vært minst én entreprenør med lastebil, har Leif-Ove alltid hatt mersmak for store maskiner.
Yrkesvalget ble nesten for enkelt – langdistansesjåfør var øverst på lista.
– Men det må jo også sies at jeg en gang drømte om å bli kaptein eller kjendis. Det viktigste er at jeg ikke blir fastlåst. Jeg vil farte rundt og se ting.
Og drømmejobben var ikke langt unna i fjor høst.
Da gikk han nemlig på Alta videregående skole, hvor han tok førerkort for trailer og lastebil. Veien var helt klar for ham.
Helt til han en kveld mistet styringen.
«Kukstykket»
I november i fjor var Leif-Ove hjemom på Fossbakken. Planen var å råne med kompisene rundt i distriktet.
Stemningen var på topp. Han og barndomskompisen Kim Andre Amundsen (19) koste seg skikkelig på det glatte føret. Det var det andre som gjorde også.
– På kvelden lørdag møtte vi på en annen rånegjeng som også var ute og lekte seg.
Gjengene egget hverandre opp. Én etter én måtte rånerne markere seg i snøen.
På rånerunde ti gikk det galt.
– Jeg husker bare at jeg mista kontrollen. Jeg klarte ikke rette opp igjen bilen. Vi gikk rett inn i lasterampa på Coop Extra.
Leif-Ove kom raskt til seg selv, men det gjorde ikke Kim som satt i passasjersetet. Han ble sendt rett til sykehuset i Narvik.
Kim var ikke bevisst.
Lam eller verre?
Leif-Ove husker altfor godt timene som fulgte.
– Vi krasjet rundt midnatt. Herfra ble vi tatt med på helsesjekker og avhør. Jeg husker politiet tok fra meg førerkortet, men akkurat det hadde lite å si.
Alt han klarte å tenke på, var kompisen Kim. Hvor ille hadde dette faktisk gått?
– Tenk om han var blitt lam … eller verre. Jeg husker politiet var nervøs på mine vegne. Selv var jeg i sjokktilstand.
Skuldrene var høye. Det var ikke før de gikk ut av legevakta at han kunne puste ut.
– Jeg var så lettet! Kompisen min ringte. Han hadde besvimt, men våknet uten varige skader.
I ettertid forteller Kim P3.no at kvelden hans fikk en bråstopp etter det smalt. Han husker å ha ringt Leif-Ove fra sykehuset, men ikke hva han sa.
– Det jeg husker, er at vi kjørte til det sa stopp. Herfra og ut ble det mørkt en god stund, forklarer Kim.
Troms politidistrikt ønsker ikke å kommentere denne enkelthendelsen, men påpeker heller hvor viktig det er at alle uansett alder er aktpågivende i trafikken.
Ifølge politiets tilstandsanalyse for trafikkulykker er det 100 personer mellom 18 og 24 år som årlig blir hardt skadd eller drept i trafikken. Dette tallet har vært stabilt de siste sju årene.
Kim ble fortalt hva som hadde skjedd av andre. Han husker ikke dette, men folk sa til ham at han hadde ligget svimeslått i bilen.
– Men jeg er ikke bitter eller sur. Jeg velger å tenke på det som at vi fikk oss en god trøkk og en lærepenge alle mann.
Bortsett fra denne trøkken var Kim i helt fin form. Dette betød at Leif-Ove fikk krysse ut de verst tenkelige scenarioene.
Men så kom han til de andre problemene.
Skuffelsen
Leif-Ove fikk seg en kort lur om morgenen søndag. Da han våknet, var bilen fortsatt kondemnert, og førerkortet var borte.
Uten lappen i seks måneder ville skolen kaste ham ut, og han var nødt til å flytte hjem igjen til Fossbakken.
I tillegg gjensto en ganske kjip telefonrunde.
– Jeg måtte ringe mine nærmeste og fortelle at jeg hadde gjort et «kukstykke».
Dette kunne ikke skyves under teppet, selv om kompisen kom uskadd ut av det. Førerkortet var nødvendig for utdanningen.
– Jeg kunne høre skuffelsen gjennom telefonen, spesielt da jeg snakket med kjørelæreren min fra skolen i Alta og med besteforeldrene mine.
Trafikklæreren hans for tyngre kjøretøy, Mikkel David Sara, husker godt denne samtalen.
Stemmebåndet til Leif-Ove skalv da han ringte – han var sikker på at han måtte slutte på skolen.
– Jeg husker hvor skuffa jeg var – jeg tenkte jo på ham som en godgutt. Som kjørelæreren hans følte jeg en trang til å kjefte, fortelle ham at dette er det som skjer når du skal leke som en bajas, sier Sara.
Men der og da valgte han heller å trøste Leif-Ove.
– Jeg sa han bare måtte legge seg skinnflat, innrømme alt, så kanskje dette her går bra, forteller kjørelæreren.
En «skamflau» passasjer
Søndag ble Leif-Ove nødt til å be om skyss av en klassekamerat tilbake til skolen, hvor han måtte fortelle hva som hadde skjedd.
– Turen opp fra Måselv til Alta var ikke annet enn dyster. Jeg var skamflau over hva som hadde skjedd.
I tilfelle et mirakel skulle skje fortsatte han på skolegangen mandagen etter, men det var ubehagelig.
– De dagene måtte en venninne plukke meg opp på vei til skolen. Hele klassen spurte hvorfor jeg ikke kjørte selv. Jeg løy og sa jeg hadde trøbbel med bilen.
Politiet hadde sagt til ham at ved slike tilfeller, skulle han ikke se bort fra å være uten førerkort i minst seks måneder.
– Hva hadde du gjort om dette var tilfelle?
– Jeg så på det som lite sannsynlig at jeg fikk tilbake lappen. Når jeg satt på skolebenken planla jeg å omskolere meg til maritimt.
Men det trengte han heldigvis ikke. Noen dager etter ulykken kom beskjeden: Leif-Ove kunne fortsette på utdanningen.
Etter de fikk bekreftet at kompisen hadde kommet uskadd ut av ulykken, hadde Leif-Ove sendt inn en klage, med anbefaling fra en politijurist.
Klagen påpekte at fratakelsen av førerkortet ville stoppe utdanningen og kutte levebrødet hans.
Han gikk altså bare uten førerkortet i fem dager. Men dette ble fem lange dager.
Ekstra tungt for unge
George Kwadwo Osei Ofori (28) er skribent og foredragsholder om psykisk helse. Han mener at skammen Leif-Ove kjente på kan være en ekstra tung påkjenning for unge mennesker.
– Skam og skyldfølelse er naturlige og viktige deler av våre emosjoner, selv om de er ubehagelige. Når ubehaget blir for stort, kan det derimot bli veldig lammende og åpne døren til katastrofetenking om fremtiden, forklarer Ofori.
Han forklarer at noe man gjør når man har det gøy, plutselig kan snu og bli noe vondt. Å skuffe familie, kjære og venner er noe som nesten kan sette livet «på standby».
– Dette tankemønsteret brytes kun med god kommunikasjon og støtte fra de rundt deg, og en bevisstgjøring på hva man føler, da også for å unngå å unngå å havne der igjen.
Etter ulykken sier Leif-Ove til P3.no at han har roet ned på råningen.
– Nå holder jeg meg ganske godt tilbake. Bilinteressen er der ennå, men jeg holder meg bare der hvor jeg er trygg.
– Jeg har vært ekstremt heldig, understreker han.
Bli bedre kjent med Leif-Ove i «Bearkedem? Borteboerne» i NRK TV!
LES MER:
