Fredag 29. november starter den nye konsollgenerasjonen for alvor her til lands, når Playstation 4 når butikkhyllene her i Norge.

Engasjementet rundt ny konsoll og nye spill er stort, men la oss nå ta et steg tilbake og sette pris på den avtroppende konsollen som, med en lang rekke spill, har underholdt oss i snart syv år.

Førsteinntrykk: Slik er Playstation 4

Siden mars 2007 har det kommet omtrent 800 spill til Playstation 3 — Filmpolitiet har kåret de ti beste.

Det har vært en vanskelig prosess å komme ned til de ti spillene vi mener har vært til beste til Playstation 3, og vi har vært gjennom flere runder med avstemning. Boblerne som havnet rett uten for denne lista er blant annet Portal 2, Assassin’s Creed III, Far Cry 3, Fallout 3 og mange flere. Du er helt sikkert uenig i noen av våre valg og derfor kan du komme med dine egne favoritter i kommentarfeltet i bunnen av artikkelen — vi vil gjerne høre din mening!

INTERVJU: Sony-sjefen til NRK: – Vi har lært mye av Playstation 3

Sjekk lista og del dine Playstation 3-favoritter i kommentarfeltet nederst i artikkelen.

Dishonored (2012)

Dishonored. (Foto: Bethesda Softworks).

Da actionsnikespillet Dishonored kom i 2012 var det tydelig at Arkane Studios hadde lånt mye fra andre spill i sjangeren som for eksempel Thief-serien. Heldigvis hadde det franske spillstudioet likevel klart å levere en unik spillopplevelse, der moralske valg hadde fått stor plass. Filmpolitiet mente spillet kunne friste med timevis av nervepirrende underholdning og belønnet spillet med en soleklar sekser på terningen.

Fra anmeldelsen:

«Stemningen i Dishonored er til tider svært vemmelig. Det dunkende hjertet i hånden din, jamringen fra døende pestofre, lyden av fråtsende rotter som flommer over lik og ikke minst spenningen du kjenner på når du skal snike deg usett forbi en fiende, bidrar til en intens atmosfære.

Spillgrafikken har også et malerisk uttrykk som passer til atmosfæren. Det er et høyt detaljnivå med masse interessante ting å få øye på i bildet.

Regndråpene som treffer glasset i masken du har på, er for eksempel en finurlig detalj som gir deg følelsen av at du virkelig stirrer ut gjennom øynene til snikmorderen.»

Anmeldt av Marte Hedenstad i oktober 2012.

LES ANMELDELSEN OG DISKUTER SPILLET HER


Batman: Arkham City (2011)

Batman: Arkham City. (Promofoto: Warner Bros. Interactive)

Med Batman: Arkham Asylum maktet britiske Rocksteady Studios å få en kjent og kjær superhelt til å skinne også i spillform. Med Arkham City, som kom to år senere, perfeksjonerte utviklerne arbeidet og leverte et tettpakket superhelteventyr for voksne. Tredje spill i serien, Arkham Origins, kom ut tidligere år og fikk kritikk fra Filmpolitiet for generelt lavere kvalitet på spillopplevelsen – denne gangen var utviklerne byttet ut med kanadiske Warner Bros. Games Montreal.

Batman: Arkham City ble kåret årets spill av NRK i 2011.

Fra anmeldelsen:

«I Batman: Arkham City møter du en lang rekke av de ondeste figurene fra tegneseriefortellingene som omgir Gotham City. Mørket, ondskapen og fortellingen er ikke nyansert eller velbalansert. Alt sammen er fortalt i sort og hvit, enten er du snill eller ond. Med andre ord, et perfekt utgangspunkt for det som viser seg å være et av årets beste spill.

Arkham City er mørk, skitten og fylt med verdens avskum. Det er en helt spesiell (og digg) følelse å sitte på hodet til en vannkaster (fabeldyr av stein, ofte brukt på gamle bygninger), høyt over byens farlige gater og speide utover. Batman er jo tross alt lovens ekstra lange arm.

Det tok heller ikke mer enn 15 minutter før jeg var helt inne i den rollen. Jeg var lovens beskytter, og jeg var Gothams beskytter. Mellom kaos og død, orden og liv, står jeg – Rune Håkonsen aka BatRune.»

Anmeldt av Rune Håkonsen i oktober 2011.

LES ANMELDELSEN OG DISKUTER SPILLET HER


LittleBigPlanet 2 (2011)

LittleBigPlanet 2. (Foto: Media Molecule / SCEE)

Forrige tiårs største spilleventyr er nok utviklingen av det britiske spillstudioet Media Molecule. Fra å være studenter – som ble tatt under vingen til mektige Sony – til å redefinere vårt forhold til brukerskapt innhold, har utviklerne satt spor etter seg i spillverdenen. Med LittleBigPlanet 2 perfeksjonerte de oppskriften. Spillere tar kontroll over Sackboy og må overvinne fantasirike (og fargerike) hindringer, men viktigst av alt: De samme spillerne får verktøy til å forme, skape og dele sine brett med resten av verdenen.

Media Molecule-sjef: – Kvinner må markere seg mer i spillbransjen

Fra anmeldelsen:

«Little Big Planet (LBP) tok et stort skritt fremover høsten 2008 med sitt fokus på deling og skaping. Spillet var bygd opp rundt et verktøy som gjorde enkelt for nesten hvem som helst å lage egne brett, og selvsagt dele dette ut på det store internettet.

Den kreative galskapen står fortsatt i sentrum i oppfølgeren, og allerede fra starten får du møte et persongalleri med morsomme og karikerte figurer.

Det var muligheten til å skape og dele brett som var mest revolusjonerende med det første LBP-spillet. Spillere ble koblet sammen i et sosialt nettverk, og delte sin kreativitet med andre. I LBP2 har Media Molecule tatt dette enda et steg lengre, og du har nå enda flere muligheter og verktøy til å skape dine egne brett til spillet. Verktøyene du har er blitt så komplekse at en avansert bruker kan skape nær sagt hva som helst. Alt du ser og gjør i spillet kan gjenskapes, forbedres og endres på.»

Anmeldt av Rune Håkonsen i januar 2011.

LES ANMELDELSEN OG DISKUTER SPILLET HER


Bioshock (2007)

Bioshock. (Foto: 2K Games)

Bioshock dykker – både billedleg og bokstaveleg talt – ned i ein filosofi som i mange år har blitt pensa innom i spel, men aldri undersøkt ordentleg – å kunne utføre handlingar i eit samfunn utan tanke på samvitet.

Byen Rapture, bygd på havets botn av forretningsmannen Andrew Ryan, drive av sin kjærleik til Ayn Rands objektivisme, er eit samfunn som har gått til helvete. Som Jack kjem du over byen, og utforskar dets innbyggjarar og dets historie – frå jakta på ein utopi, til ein mørk dystopi.

Anmeldelse: Bioshock Infinite: – Så rik på inntrykk for både øyne og ører at jeg kunne gått rundt i timevis som turist

Og likevel har ein ikkje kome til botnen av historia. Resultatet er eit mørkt, modent, og forvirrande eventyr – som er speldesigner Ken Levine si vidareføring av tankar som starta allereie før fantastiske System Shock 2 frå 1999.

Fra anmeldelsen:

«Så, hva skal man mene om «Bioshock»? Jeg har faktisk funnet et ord som dekker det meste: Wow! Dette er rett og slett en genetisk mutert innertier!

Bioshock er et fantastisk spill der du blir tvunget til å ta både filosofiske og moralske avgjørelser. Det hele mens du slakter zombielignende monstre. Et svært vellykka spill.»

Anmeldt av tidligere spillanmelder i NRK, Roar Halten, i august 2007.

Topp 5: FPS-spill – sjekk lista og si din mening her


Uncharted 2: Among Thieves (2009)

Uncharted 2: Among Thieves. (Foto: Nughty Dog)

Uncharted-spillene er et eksempel på hvordan Sony tenker langsiktig. Det første spillet i serien – en de viktigste titlene i det første året til Playstation 3-konsollen – ble godt tatt imot, men fikk ingen umiddelbar klassikerstatus. Den amerikanske utvikleren Naughty Dog var tidligere mest kjent for Jak og Daxter– og Crash Bandicoot-spillene, men satset fra 2007 på mer voksne og actionorienterte spill. Med andre spill i Uncharted-serien, Among Thieves, ble det klart at Indiana Jones trygt kunne pensjonere seg.

Uncharted 2: Among Thieves ble kåret av NRK til årets spill i 2009.

LES OGSÅ: Lager Uncharted-film likevel

Fra anmeldelsen:

«Ta en del Lara Croft, en del Indiana Jones og tre deler actionfilm fra Hollywood, og du får Nathan Drake. Uncharted 2 er et eksplosivt eventyr av et spill, som holder et stramt grep fra start til slutt.

Historien i spillet er fortalt på en ganske ordinær og lineær måte, ikke noe fiksfaks her i gården. Mest av alt ligner Uncharted 2 på en skikkelig actionfilm fra Hollywood, der du plutselig har kontrollen over hovedpersonen.

Det å fortelle en historie på en tradisjonell måte er absolutt ikke noe negativt, så lenge det er gjort på en god måte.

Uncharted 2 innehar en dramaturgisk oppbygning av de sjeldne, hvor spenningskurvene er mesterlig bygd opp. Spillet trykker på alle de riktige knappene, og jeg lar meg lekende lett forføre.

Naughty Dog har selv uttalt at de ville lage et ”over-the-top” spill der spillerne blir satt i første rekke, og det må jeg så inderlig si at de har klart.»

Anmeldt av Rune Håkonsen i september 2009.

LES ANMELDELSEN OG DISKUTER SPILLET HER


Klikk her for å se resten av topplista.

Del dine favoritter i kommentarfeltet – hvilket Playstation 3-spill mener du er best?