Frykten for det ukjente og det som er annerledes er tema i stop-motion-animasjonsfilmen Bokstrollene.

Dette er et mørkt eventyr som blir for skummelt for de aller minste, men som passer godt for litt større barn som har sansen for makaber humor.

Innbyggerne i Ostebro er snobbete osteelskere som hater bokstroll. (Foto: United International Pictures).
Innbyggerne i Ostebro er snobbete osteelskere som hater bokstroll. (Foto: United International Pictures).
Harmløse monstre

Filmen ustspiller seg i Ostebro, en parodisk fremstilling av den viktorianske tidsepoken, der de snobbete innbyggerne lever og ånder for å meske seg med deilige oster.

Under de brosteinsbelagte gatene i byen bor bokstrollene, noen sjarmerende vesener som får navnet sitt etter pappeskene de bruker som klær, og som de gjemmer seg i når de blir redde.

Bokstrollene er harmløse, men innbyggerne i Ostebro er livredde for de merkelige skapnigene som kommer opp om natta og stjeler skrap fra byens gater.

Når den onde skurken Grafse beskylder bokstrollene for å ha stjelt et barn, begynner grusomme historier om monstre som spiser barn å sirkulerer i byen, og Grafse får i oppdrag å utslette de forferdelige trollene.

Winnie, datteren til borgermesteren i byen, aner imidlertid ugler i mosen når hun en dag møter Egg, en gutt som er oppvokst blant trollene under bakken, og hun begynner å forstå at bokstrollene kanskje er bedre enn sitt rykte.

Anmeldelsen fortsetter under videoen.

Flott animasjon

Bokstrollene er strålende animert med stop-motion, og det er en fryd å følge med på alle de små detaljene i animasjonen.

Det er Laika Entertainment, selskapet bak ParaNorman og Coraline og den hemmelige dør, som har laget filmen, og den har derfor den samme mørke stilen som de to andre filmene.

Anmeldelse: «Coraline og den hemmelige dør» – En udiskutabel klassiker!

Karikerte, nesten litt stygge dukker skaper en ubehagelig stemning, men det gufne er likevel ikke like fremtredende i Bokstrollene, fordi filmen er mynta på en litt yngre målgruppe.

Får barna til å le
Helge Jordal har stemmen til skurken Grafse i Bokstrollene. (Foto: United International Pictures).
Helge Jordal har stemmen til skurken Grafse i Bokstrollene. (Foto: United International Pictures).

Når det gjelder humoren i filmen, er det tydelig Bokstrollene først og fremst er en film for barn. Filmen har ikke så mye «voksenhumor» som vi er blitt vant med i familiefilmer de siste åra, men fokuserer mest på å få barna til å le.

Jeg lo likevel flere ganger, og filmen har et ironisk preg over dialogen som er underholdende. Jeg ser for meg at dette er enda tydeligere på originalspråket, og at noe av den ironiske brodden i dialogen har forsvunnet i oversettelsen.

Stemmeskuespillet er det imidlertid lite å utsette på. Helge Jordal er fabelaktig som den grusomme skurken Grafse, og Agnes Fasting leverer Winnies makabre forestillinger om blodtørstige bokstroll med en herlig entusiasme.

Overhold aldersgrensen

Bokstrollene er ikke en film for de minste barna, til det er den for skummel, filmen har aldersgrense syv år med god grunn.

For de litt større barna vil nok imidlertid Bokstrollene falle i smak – dette dystre eventyret passer godt på mørke vinterkvelder.

Hva synes du om «Bokstrollene»? Si din mening i kommentarfeltet!

Om FILMEN

Bokstrollene
  • Bokstrollene
  • Slippdato: 07.11.2014
  • Regi: Graham Annable, Anthony Stacchi
  • Utgiver: Laika Entertainment
  • Originaltittel: The Boxtrolls
  • Sjanger: Animert, Barn, Eventyr

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.