Forfatteren Nicholas Sparks har fått filmatisert flere av sine søtsuppebøker, blant annet The Notebook, The Last Song og Dear John.

Nå kommer The Longest Ride, som fortsetter formidlingen av glattpolert glansbilderomantikk.

Søt musikk oppstår mellom Sophia (Britt Robertson) og Luke (Scott Eastwood) i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).
Søt musikk oppstår mellom Sophia (Britt Robertson) og Luke (Scott Eastwood) i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).

George Tillman Jr. har regissert en pen film med noen genuint fine sekvenser, men historien er enkel og overfladisk, og verst av alt – figurene er platte og kjedelige.

Derfor er The Longest Ride en desidert blandet fornøyelse.

LES: Anmeldelsen av Dear John

Innleder uventet forhold

Historien fortelles på to tidslinjer. Studenten Sophia (Britt Robertson) innleder et uventet forhold til rodeorytteren Luke (Scott Eastwood) i North Carolina.

Dette passer dårlig, da hun snart skal flytte til New York for å jobbe i et kunstgalleri.

Samtidig møter de gamle Ira (Alan Alda), som i tilbakeblikk forteller historien om sin store kjærlighet. Gjennom dette kan Sophia kanskje forstå viktige ting om livets lengste og viktigste reise.

(Anmeldelsen fortsetter under bildet)

Oona Chaplin og Jack Huston spiller de unge utgavene av Ruth og Ira i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).
Oona Chaplin og Jack Huston spiller de unge utgavene av Ruth og Ira i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).

Innledningsvis virker filmen som en glatt skjønnhetskonkurranse. Alle figurene i Sophias studentmiljø er nyfriserte, oppsminkede skjønnheter av typen man ser i billige tv-serier.

Selv går hun gjennom hele filmen med et umulig nydelig hår. Og Britt Robertson har ikke personligheten til å gi figuren særlig dybde.

Scott Eastwood er synlig sønn av Clint i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).
Scott Eastwood er synlig sønn av Clint i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).

Hun er ingen Emma Stone, for å si det slik, og er alt for svak til å bære hovedrollen.

Ikke spesielt engasjerende

Scott Eastwood er sønn av legenden Clint, har arvet hans karismatiske utseende og kan nok også ha studert farens cowboy-fakter.

Han mangler nok litt som skuespiller, men jeg får sympati for figuren hans. Likevel blir ikke Lukes personlige kamp spesielt engasjerende. Her burde dramatikken vært skrudd opp flere hakk.

Scott Eastwood og Britt Robertson vekker ikke det helt store engasjementet i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).
Scott Eastwood og Britt Robertson vekker ikke det helt store engasjementet i The Longest Ride (Foto: Twentieth Century Fox Norway).

Det mest spennende er Lukes vei mot rodeotoppen, som skildres i noen tøffe og velfilmede scener, spesielt i en fantastisk slow motion-sekvens.

LES: Anmeldelsen av The Last Song

The Longest Ride har veteranen Alan Alda som sitt kanskje sterkeste kort. Iras samtaler med Sophia er reflekterte, med spor av bittersøt anger.

Men tilbakeblikkene, med Jack Huston som den unge Ira, og Oona Chaplin som den unge Ruth, er preget av overdreven, søtladen nostalgi og en forenklet fortellerstil som ikke går i dybden av problemstillingene.

The Longest Ride kan sikkert være fin for lettrørte romantikkfans, men er for glatt og veloppdragen til å sette varige spor.

Om FILMEN

The Longest Ride
  • The Longest Ride
  • Slippdato: 01.05.2015
  • Regi: George Tillman Jr.
  • Utgiver: Twentieth Century Fox Norway
  • Sjanger: Drama, Romantikk

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.