KOMMENTAR: I, Daniel Blake av Ken Loach var kanskje den filmen det var enklest for George Millers jury å enes om.
Den forteller en sterk historie med aktuell tematikk fra en sosialt engasjert regissør som fremdeles brenner for den britiske arbeiderklassen. Dette er kanskje Loach sin beste film på 10 år, da han vant Gullpalmen i 2006 for Vinden som ryster kornet.
I, Daniel Blake handler om den middelaldrende snekkeren Daniel (Dave Johns) får jobbforbud fra legen etter et hjerteinfarkt, og opplever å bli kasteball i et forvirrende velferdssystem som gir ham motstridende meldinger om hva han skal og ikke skal gjøre.
Han blir kjent med den unge alenemoren Katie (Hayley Squires) som heller ikke får den bistanden hun så sårt trenger, og de hjelper hverandre mot et system som virker å motarbeide dem.
LES: Anmeldelsen av I, Daniel Blake
(Saken fortsetter under bildet)
Hadde annen film på topp
Det er vanskelig å si at dette var ufortjent, men de fleste kritikerne i Cannes, meg selv inkludert, hadde en annen film på toppen av lista, nemlig den tyske Toni Erdmann av regissør Maren Ade.
Dette er en bittersøt og til tider utrolig morsom film om middelaldrende Winfried (Peter Simonichek) som forsøker å få bedre kontakt med sin datter Ines (Sandra Hüller). Hun har forsvunnet inn i en travel forretningsvirksomhet i Bucuresti, og Winfried drar dit i lett forkledning som sitt humoristiske alter ego Toni Erdmann.
Filmen fikk Cannes-publikummet til å hyle av latter, samtidig som den viser en flik av livet i det nye Europa, med dresskledte forretningsfolk som snakker et kaldt, fremmed business-språk. Kontrastene blir enorme når Winfried forsøker å nå inn til datteren med en stor dose tøysete menneskelighet, der alvoret bak skinner igjennom.
LES: Viggo Mortensen: – Det handler om å ta sjanser
(Saken fortsetter under bildet)
Vant kritikerpris
Dessverre ble det ingen offisiell Cannes-pris til Toni Erdmann. Jeg hørte rykter allerede under festivalen at juryen ikke skulle være så begeistret for filmen som alle andre, noe som dessverre viste seg å stemme.
Den fikk imidlertid en FIPRESCI-pris, som deles ut av internasjonale filmkritikere. Jeg synes den i det minste kunne fått Grand Prix, som er «andreplassen», men den gikk uventet til det kanadiske stortalentet Xavier Dolan for hans It’s Only The End Of The World.
Den handler om en ung mann som returnerer til familien sin etter 12 år for å fortelle dem at han er dødssyk, men møter uventet aggresjon der hjemme. Det er ingen krisefilm, men hans svakeste til nå, og et lite engasjerende familiedrama med en overdreven temperatur og sinnsstemninger som går fra 0 til 100 på ett sekund.
LES: Steven Spielberg: – Jeg vil lage filmer resten av livet!
(Saken fortsetter under bildet)
Fortjente bedre
Maren Ade ble helt klart forbigått her. Også Andrea Arnold hadde vært en bedre vinner av Grand Prix, men hun fikk i det minste Juryprisen for sin film American Honey. Dette er en feberaktig roadmovie gjennom USA med en utrolig nerve, energi og observasjonsevne.
Den gir oss innblikk i den amerikanske drømmens bakside, med fattig ungdom uten muligheter, som omtrent lever fra hånd til munn hver dag. American Honey har et særegent visuelt preg med et ekstremt tilstedeværende kamera som gjør dette til en rå film som river deg med på reisen.
Dette var for øvrig Andrea Arnolds tredje Jurypris i Cannes, hun fikk den også med Red Road i 2006 og Fish Tank i 2009. I år synes jeg hun fortjente enda litt bedre.
LES: Anders Danielsen Lie: – Det er mye mere glam!
(Saken fortsetter under bildet)
To priser til Iran
Den iranske regissøren Asghar Farhadi fikk godt betalt for sin film Forushande. Det er et godt drama om et ektepar som får hverdagslivet avbrutt når kona blir angrepet i hjemme, trolig på grunn av leilighetens forrige beboer.
Farhadi selv fikk prisen for beste manus, som kanskje er greit nok. Men at Shahab Hosseini fikk prisen for beste mannlige hovedrolle, var noe uventet.
Han gjør ingen dårlig rolle, men selv ble jeg mektig imponert av Joel Edgertons innsats i Jeff Nichols sterke rasedrama Loving, som handler om en hvit mann og sort kvinnes problemer med å få sitt ekteskap anerkjent av politi og myndigheter i Virginia.
LES: Russell Crowe: – Dette er ikke typen film man gjør mye research for!
(Saken fortsetter under bildet)
Vekslende juryarbeid
Årets filmfestival i Cannes hadde et svært godt program, det beste på lenge. Men juryarbeidet var vekslende.
President George Miller hadde med seg Mads Mikkelsen, Vanessa Paradis, Arnaud Desplechin, Kirsten Dunst, Valeria Golino, László Nemes, Katayoon Shahabi og Donald Sutherland.
Kanskje er de flinkere til å lage film enn å bedømme dem. Selvsagt burde Cannes overlate denne jobben til oss kritikere!
LES: Alle saker fra Cannes 2016
Hele vinnerlista:
Palme d’or
I, Daniel Blake av Ken Loach
Grand Prix
It’s Only the End of the World av Xavier Dolan
Beste regi:
Cristian Mungiu for Bacalaureat (Graduation)
og
Olivier Assayas for Personal Shopper
Beste manus
Asghar Farhadi for Forushande (The Salesman)
Juryprisen
American Honey av Andrea Arnold
Beste kvinnelige skuespiller
Jaclyn Jose in Ma’ Rosa av Brillante Mendoza
Beste mannlige skuespiller
Shahab Hosseini i Forushande (The Salesman) av Asghar Farhadi
Kortfilmer:
Palme d’or
Timecode by Juanjo Gimenez
Special mention
A Moca Que Dancou Com o Diabo (The Girl Who Danced With the Devil) by João Paulo Miranda Maria
Caméra D’Or
Divines by Houda Benyamina fra sideprogrammet Kritikeruken
Æresgullpalme:
Jean-Pierre Léaud (skuespiller)