“Leaving Neverland” inneholder beskrivelser av overgrep som får det til å vri seg i magen, og dokumentaren maler et rystende bilde av Michael Jackson.

Å se Jimmy Safechuck og Wade Robson, som begge i perioder bodde sammen med Michael Jackson da de var barn, fortelle detaljert og beskrivende om de angivelige seksuelle overgrepene de ble utsatt for, gjør virkelig sterkt inntrykk. Og den todelte filmens store styrke som dokumentar er at den gjennom å veksle mellom disse to historiene evner å vise et større bilde av hvordan slike overgrep kan skje. Og mer spesifikt måten Michael Jackson tilsynelatende hadde en metode for å nærme seg unge gutter seksuelt, skape felles hemmeligheter og holde det skjult for både foreldre og omverden.

Til tross for historienes viktighet og sterke emosjonelle slagkraft, har filmskaper Dan Reed laget en dokumentar med flere problematiske sider. Dette er en uvanlig ensidig dokumentar, som er utelukkende fokusert på å la Robson og Safechuck fortelle sin historie. Det resulterer i en opplagt mangel på direkte tilsvar på de nye anklagene som rettes mot Michael Jackson i “Leaving Neverland”. Det er kun hovedpersonene med familier som intervjues av Reed i filmen, resten av stemmene vi hører er fra arkivklipp. Det mangler også noen opplagte oppfølgingsspørsmål i intervjuene, og jeg savner mer kontekst. Blant annet rundt søksmålene som Robson og Safechuck har stått bak de siste årene. En vilje fra filmskaperen til å fange et mer komplekst bilde ville gjort dokumentaren mer nyansert og trolig også styrket Reeds troverdighet som dokumentarist. Det kunne også vært med å fjerne grobunnen for en del av de spørsmålene som melder seg når filmskaperen virker å unnlate å ta med de opplysninger som ikke direkte bygger opp under filmens hovedhistorie.

ANMELDELSE: Captain Marvel – Det må være lov å være litt skuffet

Både Wade Robson og Jimmy Safechuck forteller at Michael Jackson ringte ofte og pratet lenge med dem. (Foto: NRK, Channel 4, HBO, AMOS Pictures Production)
To historier med mange likheter

Det er påfallende mange likheter i Wade Robsons og Jimmy Safechucks historier. De ble begge kjent med Jackson som barn. Safechuck spilte sammen med popstjernen i en reklame for Pepsi, og Robson fikk møte sitt store idol da han vant en dansekonkurranse i Australia.

Derfra og ut følger en historie som starter med vennskap, profesjonelt samarbeid og en enorm sjenerøsitet fra Michael Jacksons side. Så blir det lekedager, overnattingsbesøk på Neverland-ranchen, hemmeligheter og seksuelle tilnærmelser. Et element som styrker deres troverdighet i intervjuene vi her får se, er hvor mange fellestrekk det er i deres beskrivelser. Det gjelder alt fra måten vennskapene utvikler seg på, til konkrete seksuelle handlinger og preferanser.

Ingen av guttene snakket med noen om dette da det skal ha foregått. Og de har begge hevdet at de ikke ble utsatt for seksuelle overgrep. Men slik det beskrives i filmen er dette en beskyttelse av det vridde kjærlighetsforholdet de begge følte de hadde til Michael Jackson. En beskyttelse både for seg selv og deres idol og venn, som de først i de siste årene har klart å ta et oppgjør med ved å fortelle sine nærmeste og omverdenen om misbruket.

Det gjør sterkt inntrykk å se hvordan Jimmy Safechuck fomler med kostbare ringer han sier Michael Jackson kjøpte til han som seksuell belønning, og ender med å skjelve på hånden. Og familiehistoriene vi presenteres for. Med foreldre som burde skjønt så mye mer så mye tidligere. Det er både hjerteskjærende og provoserende å høre hvordan små mistanker ble overdøvd av en blanding av gaver og godtroenhet.

ANMELDELSE: The Hate U Give – Viktig film med sterkt budskap

Wade Robson var et eksepsjonelt dansetalent som hadde Michael Jackson som sitt store idol. (Foto: NRK, Channel 4, HBO, AMOS Pictures Production)
Rammer inn fortiden i sort

Regissør Dan Reed gjør mye ut av et relativt enkelt og repeterende filmspråk i denne dokumentaren. Hovedbasisen er intervjuer med hovedpersonene og deres familier i enkle kamerautsnitt med fokus på ansikt og samtale. Så klippes det jevnt til stillbilder, hjemmevideoer og arkivklipp som forankrer Wade Robsons og Jimmy Safechucks opplevelser med popstjernen. Alle disse fortidsminnene er rammet inn av en massiv sort bakgrunn som gir alvor og en skarphet til historien vi hører på lydsporet. Det grepet blir virkelig effektivt når Wade Robson forteller noen svært forstyrrende seksuelle detaljer. For hver gang det klippes tilbake til det innrammede bildet av hans barneansikt, så har vi zoomet nærmere og nærmere.

Men Reed tyr også til noen litt billige triks. Den orkesterbaserte filmmusikken blir tidvis drøyt overtydelig i sitt ønske om å bygge opp under publikums opplevelser. Og da det snakkes om at “nettene sto i kontrast til dagene” for barna på Neverland, så vises ferske klipp av den digitale låsen og den stengte porten på ranchen. Disse bildene er nok tatt relativt nylig, med minnebuketter godt synlig ved porten, og selv om den låste porten har noen symbolske betydninger, så er historien sterk nok uten at det smøres på.

Versjonen som vises i Norge er klippet ned med nesten en time fra originalversjonen, likevel blir det noe ensformig over å se disse to episodene på rappen. Fortellertempoet, klipprytmen i intervjuene og den visuelle stilen hadde hatt godt av større variasjon. Og den gjentatte bruken av oversiktsbilder fra relevante storbyer, forsteder og Neverland-ranchen når etter hvert et punkt hvor scenene blir påtagelig generiske.

Men hovedinntrykket en sitter igjen med etter å ha sett “Leaving Neverland” blir ikke svekket nevneverdig av filmens formmessige skavanker – det er overgrepsbeskrivelsene og livshistoriene til Wade Robson og Jimmy Safechuck som virkelig fester seg. Og selv om anklagene mot Michael Jackson om seksuelle overgrep ikke er nye, så gir denne dokumentaren ny og anselig tyngde til disse.

Så er ikke troverdigheten til Jimmy Safechuck og Wade Robson uproblematisk, da begge har nektet for å ha opplevd seksuelle overgrep tidligere. Og Wade vitnet under ed på vegne av Michael Jackson i retten. I en rettssak hvor Michael Jackson ble frikjent for anklager om seksuelle overgrep. Det er de som mener at penger alltid har vært motivet bak beskyldningene mot popstjernen, og filmen bringer ingen nye håndfaste bevis mot Jackson utover historiene som fortelles. “Leaving Neverland” er heller ikke en film som forsøker å være en nyansert, grundig og balansert dokumentar om Michael Jackson – dette er en dokumentar med fullstendig fokus på to angivelige ofres historie.

Uansett hva en mener om denne omstridte saken, så har “Leaving Neverland” plassert seg som en uunngåelig og viktig del av debatten rundt Michael Jackson. Det er en dokumentar med stor potensiell slagkraft, og vel verdt å bruke tre timer på.

Versjonen som vises på NRK og i Europa er en nedklipt versjon av dokumentaren som varer i drøye tre timer. Denne anmeldelsen er basert på denne versjonen. Originalen, som vises på HBO i USA, er på fire timer.

Om SERIEN

Leaving Neverland
  • Leaving Neverland
  • Slippdato: 10.03.2018
  • Regi: Dan Reed
  • Utgiver: NRK, HBO, Channel 4
  • Sjanger: Dokumentar

Hei! Les dette før du skriver en kommentar:
Vi vil gjerne ha engasjerte debattanter og setter pris på konstruktive bidrag til samtalen. Det er lov å være kritisk eller uenig, men hold deg til tema og vær saklig i dine begrunnelser (husk at det er lett å bli misforstått). Personangrep og trakassering er ikke greit - slike innlegg blir slettet. Vi vil også gjerne at du bruker ditt fulle navn når du kommenterer. Takk for dine bidrag, hilsen oss i P3 Filmpolitiet.