I 2015 debuterte forfatter Maria Navarro Skaranger med den lille, leopardmønstrede boka «Alle utlendinger har lukka gardiner». Boka er en av få norske oppvekstromaner satt til en drabantby.

Boka ble raskt ansett som viktig og oppsiktsvekkende i det litterære Norge.

Sleive kommentarer og fordomsfull retorikk

Skarangers bok handler om tenåringen Mariana. Hun er halvt norsk og halvt chilensk, og vokser opp på Romsås.

– Det er en av få bøker jeg har lest hvor jeg kjenner igjen min egen ungdomstid, forteller Ingvild Søderlind, regissøren bak filmen «Alle utlendinger har lukka gardiner». Selv vokste hun opp på Holmlia og kjenner godt til drabantbymiljøet som skildres i boka.

Søderlind er lei av de sleive kommentarene som følger med en oppvekst i drabantby. Spesielt stiller hun seg kritisk til retorikken som blir brukt blant politikere, og fremstillingen i media.

– Det er jo også helt vanlige mennesker som bor der, og som lever helt vanlige liv. Så vi ville fokusere på den delen av drabantbyen. De fine, vanlige menneskene. Det har vært et stort engasjement for filmen, at vi ikke skulle stigmatisere.

Maria Navarro Skaranger skrev sin første roman da hun var 20 år. (Foto: Exil Design/Vidar Ruud, NTB Scanpix)
Møter ungdommen

I castingprosessen til filmen ble det lagt vekk på å finne flotte og sterke ungdommer som representerer det nye Norge. Blant dem er «Skam»-skuespiller og «Skal vi danse»-stjerne Cengiz Al.

«Alle utlendinger har lukka gardiner» blir Cengiz’ første spillefilm. Han spiller Marianas storebror Hector som bestemmer seg for å tjenestegjøre i Afghanistan. Selv er Cengiz fan av Marvel- og actionfilmer, men synes det er på tide med en film som møter ungdommen der de er.

– Jeg husker ikke så mye film som har hjulpet meg gjennom ungdomstiden, fått meg til å tenke «dette føler jeg». Men denne filmen blir nok sånn, sier Cengiz.

Målet med filmen har vært å vise drabantbyopplevelsen uten hverken positivt eller negativt fortegn. I tillegg ønsker Søderlind å vise kinotitterne et utvalg av mennesker som representerer det moderne Norge.

Cengiz tror den vil slå an.

– Etnisk norske, halvt norske, flerkulturelle, altså alle kommer til å se den filmen. For alle er der, sant.

ANMELDELSE: «Birds of Prey» – Denne filmen er slett ingen sinke!

Flere av ungdommene som spiller i «Alle utlendinger har lukka gardiner» kommer selv fra drabantbymiljøer rundt Oslo.(Foto: SF Studios)
Gjennomført «kebabnorsk»

Boka «Alle utlendinger har lukka gardiner» ble fort populær hos anmeldere. I tillegg til å være satt til Romsås, er boka skrevet på gjennomført multietnolekt, eller «kebabnorsk».

Regissør Ingvild Søderlind har sammen med manusforfatter Hilde Susan Jægtnes jobbet grundig for at språket videreføres i filmatiseringen.

– Vi har jobbet for å ha høy følelse av autentisitet i filmen, forteller Søderlind.

Jægtnes jobbet med dialogen i det skriftlige arbeidet, mens hun selv og skuespillerne har renvasket og oppdatert språket under innspilling for å få det så ekte som mulig. Mange av skuespillerne er fra drabantbymiljøer, og kjenner til kulturen og språket.

– Det var viktig for å få sjargongen riktig, og så vi kunne sørge for at vi hadde en autentisk og oppdatert film, forklarer Søderlind.

Marianas bror Hector (Cengiz Al) bestemmer seg for å dra til Afghanistan i «Alle utlendinger har lukka gardiner». (Foto: SF Studios)
Mæhmed pakka bagen

Siden 2015 og «Skam» har NRK laget flere serier hvor publikum får smake på multietnolekten. Før jul i 2019 fikk vi bli kjent med Herman Flesvig sin versjon i miniserien «Førstegangstjenesten». At det er Mæhmed som har pakka bagen har vi alle fått med oss.

– Jeg syns det er ganske kreativt og «lættis» å kunne prate sånn, og forstå hverandre, sier skuespiller Cengiz Al.

Selv er han vokst opp i Lier blant epletrær og jorder, og har aldri snakket «kebabnorsk». Men han synes språket gjør filmen enda mer inkluderende og aktuell.

– Jeg føler det kommer til å være veldig mye snakkis rundt denne filmen på ungdomsskoler. Den kommer til å bli pensum.

SE OGSÅ: Dramaserien «17» på NRK TV

Lappeteppete dagbokstil

Regissør Ingvild Søderlind forteller at det har vært en utfordring å adaptere «Alle utlendinger har lukka gardiner» fra bok til film. I tillegg til å være skrevet på multietnolekt, har boka en situasjonsbasert og dagboklignende stil.

– Boka er veldig lappeteppete. Den består av mange snodige, snedige og litt såre situasjoner som ei jente drar oss gjennom. Den store utfordringen var å finne den røde tråden, innrømmer regissøren.

– Vi har lagt vekt på den personlige reisen til Mariana. Fra å være ganske liketil og ubetenksom i starten til å bli mye mer moden, ta ansvar og tørre å si hvem hun er.

Mariana (Karen Øye) sender varme kjærlighetsblikk til Ali2 (Serhat Yildirim)  i «Alle utlendinger har lukka gardiner» (Foto: Sf Studios)
Humor, gnist og galskap

Film er et veldig annerledes formidlingsmedium enn bok. Ofte forsvinner deler av handlingen, og i verste fall essensen av boka, i overgangen.

Søderlind håper hun har klart å beholde humoren, gnisten og galskapen som er «Alle utlendinger har lukka gardiner». Aller mest håper hun publikum vil kjenne igjen den smarte og sterke jenta fra boka, og forlater kinosalen med en stolthet over egen identitet.

– Det være seg seksuell identitet, kjønnsidentitet, etnisitet eller sosiokulturell identitet, smiler Søderlind.

Forfatter Maria Navarro Skaranger gleder seg til å se en film med bred representasjon både av folk og sted, helt fordomsfritt.

– Også er det kult at det er en film om en kvinne som er laget av kvinner, legger hun til.

«Alle utlendinger har lukka gardiner» blir Ingvild Søderlinds første spillefilm og kommer på kino 6. mars 2020.