PÅ HBO NORDIC: «Bjørnstad» er et stemningsfullt og hardtslående drama som bruker hockey og konsekvensene av heltedyrking til å skildre en svensk småbytragedie.
En ung hockeystjerne anmeldes for å ha voldtatt trenerens datter, og med det åpnes mange sår og konflikter i den nedslitte industribyen Bjørnstad.
Denne svenske HBO-serien kombinerer menneskelige tragedier, bitende sosialrealisme og en tydelig kjærlighet til ishockeysportens samhold og skjønnhet.
Det blir noen glipptak i den balansen, men på sitt beste treffer «Bjørnstad» blink med stemninger, samfunnsproblemer og sår som kjennes både ekte og relevante.
ANMELDELSE: Social Distance – Treffsikre karantenenoveller
En by holdt sammen av hockey
Regissør Peter Grönlund har overført Fredrik Backmans roman til TV-skjermen med stor innsikt i småbyens sosiale liv og heltedyrkingens nyanser.
Den tidligere NHL-proffen Peter (Ulf Stenberg) vender hjem til Bjørnstad for å trene byens hockeylag tilbake til storheten.
Vi kommer på innsiden av en røff og sliten industriby. Et sted hvor alle kjenner alle, hjørnestensbedriften vakler og hockey betyr alt. Et sted hvor en ambisiøs trener er under et anselig press både på og av isen.
Byens kjærlighet til sine idrettshelter, og den kulturen de unge hockeyspillerne vokser opp i, kan skape fenomenale idrettsutøvere og et samhold som tåler hverdagens motgang.
Men det er også en arena for guttastemning på ville veier og en giftig machokultur som kan ødelegge liv, idrettshelter og lokalsamfunn.
ANMELDELSE: Beforeigners – Rart og morsomt tidseventyr
Denne dynamikken skildres veldig godt av Peter Grönlund, som gjennom sine to spillefilmer «Flukten» og «Goliat» har utviklet et skarpt blikk for utkantene av det svenske samfunnet
I «Bjørnstad» borer han der det gjør vondt. Der drømmer har blitt øltørst arbeidsledighet. Der barnas hockeyberømmelse er sosial status. Der hockeyens iboende brutalitet blør ut i dagliglivet. Og der idrettsferdigheter preger hvilke konsekvenser du møter.
Det er ingen tvil om hvem som har skyld i voldtekten. Det viskes ikke ut noe ansvar der.
Men det er fascinerende, provoserende og skremmende å se Grönlund male ut hvordan dette lokalsamfunnet reagerer i møte med egne motiver og behovet for en enkel løsning.
Bestikkelser, beskyldninger, trusler, tvil, ansvarsfraskriving og aggresjon preger omgivelsenes reaksjoner – og for 15 år gamle Maja (Miriam Ingrid) blir belastningen mangedoblet.
ANMELDELSE: Goliat – En saftig neve fra undersiden av fattigdomsgrensen
Bånd til flere kvalitetsserier
Seriefans vil merke at «Bjørnstad» har en del likheter til andre kjente serier. Her finner en klare paralleller til både «13 Reasons Why» og «Heimebane».
Men det sterkeste slektskapet er til den gjennomført nydelige «Friday Night Lights» (2006), som skildrer livet rundt det amerikanske fotballaget Dillon Panthers.
Måten hockeydramaet skildres, og serien fokuserer på det spesielle forholdet mellom trener og enkeltspillere, har mye til felles med Texas-gjengen med de klare øynene og de fulle hjertene.
Det båndet forsterkes gjennom musikken, hvor komponist Johan Testad bruker nordiske klanglandskap til å speile den stemningsskapende rollen postrocken fra «Explosions in the Sky» hadde i «Friday Night Lights».
Og det ligger også paralleller i rollegalleriet. Jeg kan ikke skjønne annet enn at publikumsfavoritten Tim Riggins (Taylor Kitsch) er en stor inspirasjonskilde for den oppofrende Benji (Otto Fahlgren) – en av «Bjørnstads» aller beste og minneverdige bekjentskaper.
Men «Bjørnstad» oppleves ikke som en kopi.
Miljøskildringene har lokalt skandinavisk preg. Her danser 17-åringene til «Basshunter» på husfest, og det nordsvenske lynnet skinner gjennom både i lidenskapelig banning og vennskapelig kjekling.
ANMELDELSE: Børning 3 – Morsomme stereotypier av nordmenn på tur
Nordisk sosialrealistisk hockeynoir
I tillegg til å være et hockeydrama og en vond skildring av voldtekt så har «Bjørnstad» en fot godt plantet i «nordisk noir»-sjangeren.
Det er stemningsskapende med kamerakjøringer over skumringsgrå skoger og frosne vann, og en kjenner virkelig på de 25 minusgradene som setter sitt preg på dette isolerte og røffe lille lokalsamfunnet.
Men det er også her en merker at det sprekker litt i sjangerspennet. Her er det noen naturmetaforer som lugger litt, og personlig synes jeg første episode avslører for mye og bommer litt med tonen den setter for resten av serien.
Disse frempekene plukkes opp igjen i finalen, og det er lett å forstå at dette særskandinaviske stiluttrykket er ønskelig å smykke seg med i en HBO-produksjon tiltenkt et internasjonalt publikum.
Men Peter Grönlunds sosialrealistiske stil faller ikke helt naturlig inn i den mer krimstemte og tilskrudde noir-innrammingen.
ANMELDELSE: The Good Lord Bird – Ethan Hawke er gnistrende god
Her er det også noen rollefigurer som blir drygt karikerte, enkelte replikkvekslinger er kunstige og det mangler et par sentrale oppgjør som ville vært tilfredsstillende å få på plass.
Noen av disse innvendingene skyldes kanskje at det blir litt plassmangel i den fem episoder lange sesongen.
Det er flere rollefigurer og handlingstråder som hadde hatt godt av en ekstra episode eller to for å virkelig etableres i den ganske så avanserte sammenflettingen av konflikter, relasjoner og toneskifter.
Men det hindrer ikke «Bjørnstad» fra å være en velspilt og vellaget serie som på sitt beste virkelig lar noen ubehagelige sannheter skinne i det kjølige vinterlyset.
Og Peter Grönlund viser seg nok en gang som en av Sveriges skarpeste samfunnsobservatører når han lar folkeidrettens heltedyrkelse ramle gjennom isen.
«Bjørnstad» har premiere på HBO Nordic den 18. oktober med ukentlige episoder. Anmeldelsen er basert på alle 5 episodene.
